Bane NOR, Grunneiere | Grunneierne vant mot Bane Nor

Etter tre runder i retten står 153 grunneiere igjen som vinnere:

– Jeg er lettet, nå er det endelig satt punktum i saka, sier Bernt Terje Høyland, som har vært styreleder i Grunneierlaget Jernbanenaboene langs Sørlandsbanen.

Han fikk beskjeden om dommen i Høyestererett mens han og sønnen satt på gravemaskiner i ferd med å nydyrke 50 mål.

Da ble det slutt på gravinga for en stund.

Høyesterett delt

Høyesterett delte seg i saka, tre dommere ga medhold til grunneierne, to støttet Bane Nors syn i saka.

Tre av de 156 grunneierne som i utgangspunktet gikk til sak, fikk ikke medhold.

– Hva skjer nå?

– Nå venter vi at Bane Nor innretter seg etter dommen, og står for det ansvaret de er dømt til å ha. Nå har de det fulle og hele ansvaret både for dyrepåkjørsler og vedlikehold av gjerdene.

– Blir det feiring?

– Det blir nå iallfall ei fløtekake. Men vi er sindige bønder som er vante med å snu på kronene, så vi tar vel ikke helt av.

Før seieren er helt fordøyd kjenner han på kampen de har stått i.

– Hadde ikke vi vært unormalt stae hadde staten vunnet fram. De har brukt hersketeknikker og kunnet pøse på med midler gjennom hele saksgangen.

Bane Nor mot grunneigarane langs Sørlandsbanen

21. og 22. oktober begynte Høgsterett behandlinga av ei sak mellom Bane Nor og 156 grunneigarar langs Sørlandsbanen.

25. november kom dommen. Tre av dei fem dommarane dømte til fordel for grunneigarane.

Saka handlar om kven som har ansvar for å sette opp og halde ved like gjerde langs jernbanesporet på Sørlandsbanen.

Grunneigarane frå Agder og Rogaland har gått til sak mot Bane Nor fordi dei meiner at statsselskapet har plikt til å sette opp gjerde og halde dei ved like, som dei har gjort heilt fram til den seinare tida.

Bane Nor meiner dei ikkje har ei slikt plikt.

Gjerde er viktige, fordi dei kan hindre at både menneske og dyr kjem ned på sporet og blir påkøyrt av toget.

Hausten 2023 var saka oppe i Sør-Rogaland tingrett. Då vann grunneigarane.

Bane Nor anka.

I februar i år gav Gulating lagmannsrett grunneigarane medhald i at Bane Nor har plikt til å halde gjerde langs banen.

Bane Nor anka til Høgsterett.

Og no i mai 2025 vedtok ankeutvalet i Høgsterett at anken skal opp i Høgsterett. «Gjerde langs Sørlandsbanen. Om jernbanen har plikt til å holde gjerde langs linjen som følge av ekspropriasjon på starten av 1900-tallet. Ekspropriasjonsrett.»

Eivind Bjurstrøm, direktør strategisk planlegging og driftstjenester, Bane Nor sier dette om dommen:

– Vi har mottatt avgjørelsen fra Høyesterett i dag, og vil bruke den nærmeste tiden til å sette oss grundig inn i dommen og vurdere hvilke konsekvenser den har.

Gikk til sak i 2019

Les dommen frå Høyesterett her:

Sånn forklarer Høyesterett saken og dommen:

«Bane Nor har plikt til å holde gjerde langs Sørlandsbanen VestSørlandsbanen går fra Oslo til Stavanger. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger omtales gjerne som Sørlandsbanen Vest og ble bygget fra 1870-tallet til 1944. En rekke eiendommer langs banen – eiendommer som den gang ble, og fortsatt blir brukt til husdyrhold – måtte avgi grunn til jernbanen. Norges Statsbaner – senere Bane NOR – satte opp gjerder langs linjen og sto for vedlikeholdet.

I 2019 varslet Bane NOR at gjerdene ville bli fjernet. Til sammen 156 grunneiere gikk da til sak med krav om at gjerdene fortsatt skulle opprettholdes og vedlikeholdes av Bane NOR.

Flertallet i Høyesterett har gitt 153 av grunneierne medhold. Det er lagt avgjørende vekt på at jernbanen siden 1928 har benyttet skriftlige skjønnsforutsetninger som slår fast at «jernbanen gjerder for linjen». Flertallet tolker dette slik at skjønnsforutsetningen ikke bare var et premiss for erstatningsutmålingen ved ekspropriasjonen, men også innebærer en plikt for Bane NOR til å sette opp gjerder langs linjen og vedlikeholde dem som grunneierne kan kreve oppfylt – såkalt naturaloppfyllelse. For tre av eiendommene, der ekspropriasjonen fant sted før 1928, får Bane NOR medhold.

To dommere kom til at Bane NOR måtte frifinnes ettersom ingen av skjønnsforutsetningene etter deres syn gir grunnlag for krav om naturaloppfyllelse av en plikt til gjerdehold.

Dommen gir veiledning om tolkning av skjønnsforutsetninger ved ekspropriasjon, og om når forutsetningene gir krav på naturaloppfyllelse.»