Både Frankrikes president Emmanuel Macron og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ga tirsdag uttrykk for fremgang i arbeidet med å sikkerhetsgarantier og et internasjonalt styrkebidrag til Ukraina.

Et rammeverk for utplassering av styrkebidraget ligger på bordet, skal Zelenskyj ha sagt i en tale under et videomøte i den såkalte Koalisjonen av villige land, som tirsdag møttes per videolenke.

Etter møtet sa Macron at Frankrike og Storbritannia, med støtte fra Tyrkia, skal jobbe med å utarbeide sikkerhetsgarantier til Ukraina.

Macron

Frankrikes president Emmanuel Macron talte til pressen etter møtet i Koalisjonen av villige land tirsdag.

Foto: JULIEN DE ROSA / Reuters / NTB

For første gang deltok også USAs utenriksminister Marco Rubio på møtet i Koalisjonen. USA og Koalisjonen skal nå etablere en arbeidsgruppe med USA for å bli enige om garantiene.

Men hverken sikkerhetsgarantier eller et internasjonal styrkebidrag vil komme på plass før kampene er over, ifølge Støre, som deltok i møtet i koalisjonen.

– Hvis det blir fred, så ønsker Ukraina seg ordninger som sikrer at freden ikke blir kortvarig og raskt blir en ny krig, sier statsministeren til NRK.

Ikke bestemt om Norge skal sende soldater

– Det er ikke aktuelt å sende en styrke mens det fortsatt pågår kamphandlinger?

– Nei, det er ikke aktuelt, sier Støre.

Han påpeker at frem til det skjer, så vil Norge fortsette å levere luftvern og annet materiell til Ukraina.

Tre personer står i en ødelagt bygning med store skader. Det er synlige ruiner med flere ødelagte kjøretøy. En stor kraterformet skade er synlig i bakken foran dem. Omgivelsene viser intensive ødeleggelser, og det er søppel og byggematerialer spredt utover området.

Et krater ved et kjøpesenter i Kyiv etter et stort russisk drone- og missilangrep natt til tirsdag.

Foto: OLEKSII FILIPPOV / AFP / NTB

Foreløpig har regjeringen heller ikke bestemt seg for om Norge skal bidra med soldater til en eventuell internasjonal styrke i Ukraina, ifølge statsministeren:

– Det er så uklart hva det kommer til å bli, at det har vi ikke tatt stilling til enda.

– Hvilke forutsetninger må være på plass for at vi skal sende norske soldater?

– Nei, det ønsker jeg ikke å gå inn på. Det har ikke vært noe vi har åpnet for til nå.

Frontlinjen som utgangspunkt

De siste dagene har flere ledere gitt uttrykk for forsiktig optimisme om muligheten for en løsningen på Ukraina-krigen. Støre understreket imidlertid at flere store spørsmål gjenstår.

– Når krigen raser som den gjør nå, så er det ikke lett å være optimist, sier statsministeren.

Keir Starmer ved en datamaskin.

Britenes statsminister Keir Starmer deltok på videomøte fra kontoret sitt i Downing Street i London.

Foto: Toby Melville / AP / NTB

Ifølge Støre er det særlig krevende å bli enige om hvilke konkrete sikkerhetsgarantier som Ukraina skal få, og hvilke territorier landet eventuelt skal gi fra seg.

Men han understreker at det ikke er akseptabelt at Ukraina skal gi fra seg territorium som Russland i dag ikke kontrollerer.

– Fra Europeisk side er vi veldig klare på at frontlinjen er utgangspunkt for å diskutere territorium.

Trump: – Vi gjør fremskritt

Samtidig som Ukrainas støttespillere snakket sammen på videolenke, møttes representanter fra USA og Russland i De forente arabiske emirater. Det meldte det amerikanske nyhetsnettstedet Axios, som viser til en anonym amerikansk tjenesteperson.

På et arrangement på Det hvite hus kommenterte også Trump Ukraina-forhandlingene:

– Vi gjør fremskritt, sa den amerikanske presidenten.

En hvit kalkun står foran tre personer iført formelle klær. Det er en mann med mørk dress, en i rød dress og en kvinne med brun jakke. Publikum, delvis synlig, holder mobiltelefoner for å ta bilder. Omgivelsene inkluderer grøntområde og bygning i bakgrunnen.

Det var i forbindelse med det tradisjonsrike arrangementet utenfor Det hvite hus der USAs president benåder en kalkun, at Trump sa at han mener det gjør fremskritt knyttet til Ukraina.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Dagen før møttes representanter fra USA og Ukraina i Genève. Der hadde de blitt enige om en ny 19. punktplan for en løsning på Ukraina-krigen.

Den nye 19. punktplanen er et alternativ til den amerikanske 28. punktplanen. Den møtte kraftig kritikk for å være for ettergivende overfor Russland.

– Planen med 28 punkter gir Russland mer eller mindre alt Russland vil ha, sier Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet, til NRK.

Den nye planen etterlater imidlertid noen av de største spørsmålene, blant annet knyttet til om Ukraina skal gi fra seg territorium, ubesvart.

Vanskelig valg

Hellestveit sier at Europa nå står i et dilemma. På den ene siden kan man gå med på at Ukraina bytter territorium for fred. Men det har konsekvenser:

– Da har man i praksis gjeninnført en regel i Europa om at Russland kan ta territorium, hvis de finner det strategisk viktig, sier Hellestveit.

Portrett av Cecilie Hellestveit

Cecilie Hellestveit ved Folkerettsinstituttet mener Europa må ta et vanskelig valg når det gjelder fred i Ukraina.

Foto: Shilan Sari / NRK

Men hvis Europa ikke går med på dette, risikerer de å kunne få skylden for at krigen fortsetter.

– Det betyr at amerikanerne kan ha en helt annen politikk overfor Europa fremover.

Ukraina håper Zelenskyj kan møte Trump før uka er omme, skrev Ukrainas nasjonale sikkerhetsrådgiver Rustem Umerov på X.

Tirsdag kveld skriver Trump på sosiale medier at spesialutsending Steve Witkoff skal møte Putin, mens viseminister for hæren, Dan Driscoll, skal møte ukrainske representanter.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:

Publisert

25.11.2025, kl. 19.16

Oppdatert

25.11.2025, kl. 20.47