Oppdagelsen gir en unik mulighet til å studere prosesser som minner om forholdene da jorda var ung – og kanskje også havverdener på andre planeter, ifølge forskerne bak funnet.
Her er funnet gjort. Like ved Norges dypeste hull Molloydypet.
(Kart: UiT)
Ved hjelp av forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» og Norges nasjonale undersjøiske fjernstyrte fartøy «Ægir 6000», har forskere gjort et bemerkelsesverdig funn i Arktis nordvest for Svalbard.
Det er ikke snakk om «skorsteiner» nede på havbunnen som spyr ut varmt vann, slik forskere har funnet flere andre steder.
Her kommer utslippene av en metanholdig væske, i stedet piplende ut fra et større område nede på 2.700 meters dyp.
Helt spesielle bakterier
Molloydypet er Norges klart dypeste hull 5.500 meter under havoverflaten.
Hullet stuper mange tusen meter nedover i havbunnen.
Det dannes av tektoniske prosesser knyttet til at jordskorpeplatene med Europa/Asia og Nord-Amerika/Grønland glir vekk fra hverandre.
Sånn dannes det også hele tiden ny ung havbunn.
Det er også noen organismer som trives på 2.700 meters dyp, der væsken med metangass kommer opp fra den unge havbunnen.
– Det som først så ut som bare stein, viste seg å ha hvitaktige bakteriefilamenter og matter som trolig støtter mer komplekse organismer, sier forskerne Claudio Argentino og Ines Barrenechea i en pressemelding fra UiT.
I områdene hvor den gassholdige og varme væsken kommer opp fra havbunnen, oppdaget forskerne fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, at det finnes noen helt spesielle bakteriesamfunn som lever av metangassen.
(Foto: EXTREME25-ekspedisjonen)
Fra nedre del av jordskorpen
De første undersøkelsene som forskerne har kunnet gjøre viser at funnstedet, kalt Frigg, huser en fauna med både snegler, krepsdyr, rørormer og fisk.
Det helt spesielle økosystemet her på stort havdyp knytter forskerne nettopp til de varme og metanholdige utslippene.
Den skimrende væsken som forskerne observerte på stedet, mener de tyder på at noe aktivt skjer langt nede i undergrunnen.
Det kan hjelpe dem å forstå hvordan liv kan overleve i ekstreme omgivelser. Kanskje også hvordan det aller første mikrobiologiske livet på jorda oppsto, ifølge forskerne.
Metangass som kan utvinnes
EXTREME25-prosjektet i Arktis ledes av forskere fra UiT Norges arktiske universitet og har med forskere fra Universitetet i Bergen og forskningsinstitutter i Italia, Danmark, Island og USA.
Ifølge UiT kan bergartenes kjemi og struktur gjør området til en lovende kandidat for produksjon av abiotisk metan.
Dette er metangass som dannes gjennom reaksjoner mellom vann og bergarter, og ikke fra biologisk materiale.
Kilder:
«Et arktisk dyphavslandskap ingen har sett før», pressemelding fra UiT, 20. november 2025.
«Fant ukjent oppkomme av gass», artikkel hos geoforskning.no