Industrien bør kunne spare frigjort kraft fra effektivisering i en «energibank» til senere bruk, mener industritopper. – Vil være veldig motiverende.
For mindre enn 30 minutter siden
Kortversjonen
- Industritopper foreslår en «energibank» hvor selskaper skal kunne sette av kapasitet som de har frigjort gjennom sparetiltak, slik at den ikke tas i bruk av andre aktører i mellomtiden.
- Ideen skal motivere til energisparing og sikre at energi ikke går tapt til datasentre, mener de.
- Industriparkene på Herøya og Raufoss ønsker politisk støtte for å få realisert konseptet.
- Energiminister Terje Aasland åpner for å utforske ideen videre.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
Det bør lages en egen «energibank» hvor bedrifter kan sette inn strømmen de sparer gjennom effektiviseringstiltak.
Det mener administrerende direktør Sverre Gotaas i Herøya industripark og administrerende direktør Øivind Hansebråten i Raufoss industripark.
– Det er veldig viktig at når industrien ser stort potensial for å spare energi, så slipper man følelsen av at den energien man frigjør, bare forsvinner inn i et sort hull i form av datasentre. Det gir ingen motivasjon til å energieffektivisere, sier Hansebråten til E24.
– Hvis man kunne fått puttet denne energien inn i en bank, og senere ta ut kraften igjen til bruk i industriparken, vil det være veldig motiverende for bedriftene.
Ideen er utviklet gjennom Planet 2030, et samarbeidsprosjekt mellom bedriftene i Raufoss industripark. Nå håper industriaktørene å kunne overtale politikerne på Stortinget.
Les også
Antall datasentre i Norge øker kraftig
– Kan reagere fort
Hvis en bedrift gjør tiltak innen energisparing, så vil de normalt ikke få beholde den frigjorte kraften til eget bruk senere.
Blir det ledig plass i nettet, vil kapasiteten gå til andre aktører som står i vanlig kø for å få strøm.
Køen domineres i økende grad av datasentre, som E24 har omtalt tidligere.
– Datasentrene har mye penger og kan reagere fort. Da blir mye kraft som kunne vært tilgjengelig for andre fort spist opp, sier Gotaas.
Herøya industripark ligger i Porsgrunn, og huser bedrifter som Yara og Vianode. I Raufoss ligger forsvarsbedrifter som Nammo og bildelsproduksjon som Benteler.
Gotaas tror muligheten til å sette frigjort energi i en energibank vil øke bedrifters vilje til å samarbeide om energisparing.
– Hvis du kan bidra til at nabobedriften reduserer sitt forbruk mot at du kan benytte energien, så vil det gi sterke motiver til å ta grep innen energieffektivisering, sier han.
Økt kraftetterspørsel fra datasentre har skapt bekymringer i tradisjonell industri, som trenger kraft til utvidelser og klimatiltak.
– For Raufoss industripark er tilgangen på kraft til konkurransedyktige priser viktig for å hevde seg i global konkurranse. Vi har forsvarsindustri og bildelsproduksjon, som er en av verdens tøffeste konkurranser der du konkurrerer på pris med Kina og Europa, sier Hansebråten.
– Vi har selskaper som Nammo og Benteler som står i kø og venter på strøm for å komme i gang med å bygge, og ta i bruk nye produksjonslinjer på Raufoss, sier han.
Selv om lokale aktører på Raufoss har søkt om relativt begrenset kapasitet som 2 eller 5 megawatt, har det ikke vært mulig å få tilgang.
– Situasjonen ble akutt verre etter at det ble gitt tillatelse til et nytt datasenter som tok unna mye av det ledige kraftoverskuddet i Innlandet. Vi venter på nye kraftlinjer som er ventet å være klare rundt 2035, sier Hansebråten.
Datasenteret på Hamar skal lagre data for Tiktoks 175 millioner europeiske brukere, og har en kapasitet på 90 megawatt (MW), som kan økes til 150 MW.
– Uten dette datasenteret, ville dere hatt nok strøm da?
– Da hadde det sikkert vært et annet datasenter som kom, så vi skal ikke henge ut dem. Men det var dette som var den utløsende faktoren i vårt område, sier Hansebråten.
Industrien på Raufoss ser store muligheter for å bruke energien bedre. Det skal være mulig å gjenvinne 25 megawatt spillvarme. Det skal kunne gi nok fjernvarme til å varme både byggene i industriparken og i Raufoss sentrum.
Les også
Reagerer på Nammo-svar: – Handlingslammelse
– Helt fraværende
Det har vært mye debatt om hvordan Norge skal sikre nok kraft. Norges årlige energiforbruk er på rundt 300 terawattimer (TWh), og av dette er bare 140 TWh ren kraft, ifølge en fersk NVE-rapport.
Resten er blant annet bruk av gasskraft i oljebransjen og fossil energi i transportsektoren.
Det er mulig å bygge ut mer vindkraft på land, men det er omstridt av naturhensyn. Havvind er dyrt og krever enorme subsidier. Det har også kommet forslag om kjernekraft og gasskraft med CO₂-rensing.
Men det kunne vært gjort mye mer for å satse på energisparing, mener Gotaas.
– Alle må gjøre litt for å få til mye, men det er alltid et stort problem politisk. Det er veldig mange beslutningstakere som skal komme til samme beslutning for at det skal monne. Derfor trenger vi mer hjelp og politisk press. Det politiske presset har vært helt fraværende, sier han.
Les også
Bruker strøm på TikTok: – Norsk energipolitikk på sitt aller mest absurde
– Bør utforskes
– Jeg syns alle ideer som sørger for at vi kan utvikle industri og næringsliv i Norge bør utforskes, og ikke avvises, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.
– Det at man reduserer strømforbruket i en industripark som Herøya, med siktemålet om at det man har spart kan man bruke til ekspansjon av eksisterende industri, for eksempel, jeg syns det har mye klokt i seg, sier han.
Han sammenligner det med å lage et budsjett, hvor man har en sum som kan overføres til neste år, og mener det kan være spennende å tenke videre på dette konseptet.
Han forstår at tradisjonell industri er bekymret.
– At de trenger mer strøm i tiden fremover er det ingen tvil om. Derfor må vi bygge ut mer nett og mer fornybar energiproduksjon, sier Aasland.
– Det at datasenterindustrien som etablerer seg nå er en utfordrer og konkurrent, for de har kanskje større betalingsvillighet enn det industrien har bæreevne for, det er ting vi må ta hensyn til og vurdere i fortsettelsen, sier han.
