- VGs kommentator mener vi ikke bør få panikk over all ultraprosessert mat.
- Sunne matvarer som fullkornsbrød er også ultraprosessert, men bør spises.
- Fokus bør være på systemendringer som gjør sunn mat billigere, ikke på å skamme folk.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Vis mer
I en ny artikkelserie i tidsskriftet The Lancet kom det frem at ultraprosessert mat øker risikoen for blant annet overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon.
Forskerne omtaler ultraprosessert mat som en hovedgrunn til kronisk sykdom globalt.
Det er ikke småtteri.
Likevel er situasjonen i Norge mindre dramatisk enn inntrykket mange sitter igjen med.
Nordmenn spiser betydelig mer grønnsaker, og forbruket av fullkorn er på vei oppover. Og best av alt, vi har ikke spist mindre rødt kjøtt på 25 år, viser ferske tall fra Helsedirektoratet.
Kostholdsrådene har i årevis advart mot akkurat den typen mat Lancet beskriver: Cola, chips, godteri og desserter. Loff, pølse, kyllingnuggets og annen bearbeidet kjøttvare.
Eller «junk food» om du vil.
- Det mest kjente systemet for klassifisering av mat er NOVA, den definerer ultraprosessert mat slik:
- Inneholder ingredienser som for det meste blir brukt av industrien.
- Består av råvarer som er brutt ned og deretter satt sammen igjen.
- Er tilsatt sukker, fett og salt, ofte i kombinasjon.
- Det finnes ingen universell og samlende definisjon av ultraprosessert mat.
- Det finnes flere systemer som klassifiserer maten ut fra grader av bearbeiding.
- Det finnes ingen vitenskapelig eller internasjonal enighet om hvilket system som er best.
- Ultraprosessert mat kan inneholde tilsetningsstoffer som fargestoffer, konsistensmidler, smaksforsterkere, smaksstoffer, søtstoffer, overflatebehandlingsmidler.
- Mattilsynet godkjenner tilsetningsstoffer.
- Alle tilsetningsstoffer er strengt regulert i Europa og i Norge. Etter omfattende vurdering og testing.
- Senest i 2025 har Vitensskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kartlagt forskning på effekter av enkelte tilsetningsstoffer på fordøyingskanalen. Det er ikke kunnskapsgrunnlag som gir grunn til bekymring for bruk av disse.
Kilde, Helsedirektoratet, Mattilsynet
Vis mer
Alt dette er mat vi uansett bør spise minst mulig av, og som de norske kostrådene allerede fanger opp – uten å bruke begrepet «ultraprosessert mat».
Hvorfor ikke bare bruke begrepet, og på den måten redusere forvirringen?
Fordi også sunne matvarer vi burde spise mer av kommer inn under kategorien ultraprosessert mat.
Et godt eksempel er brød, selve grunnmuren i det norske kostholdet.
Det meste av brødet, også grovt fullkornsbrød kjøpt i butikk og bakt i fabrikk er ultraprosessert, altså tilsatt tilsetninger som blant annet skal gi det lengre holdbarhet.
Er det dermed farlig og usunt og bør unngås?
Nei.
Den matvaren som alene kan gi nordmenn flere gode leveår, er fullkorn. Nordmenn flest spiser for lite fullkorn. Vi bør spise det ultraprosesserte brødet.
Så sant vi ikke baker brød hjemme. Det gjorde vi under pandemien. Da mange av oss hadde hjemmekontor.
Tid er luksus, det er det mange som ikke har.
Matinfluensere og ernæringseksperter er tilhengere av å bruke rene råvarer og lage maten hjemme fra bunnen av.
Vil ikke de fleste av oss likt å gjøre nettopp det?
Å spise «rent» handler om to ting, tid og penger.
Mange sliter med tid og/eller penger. Lancet kaller det økonomisk fattigdom og tidsfattigdom.
Overdreven fokus på ultraprosessert mat rammer familier i tidsklemme.
Og øker byrden, særlig på kvinner, som i mange tilfeller får ansvaret for å lage mat hjemme. Dette er noe Lancet advarer mot.
For ikke å snakke om de hundretusener som ikke har råd til å kun spise kortreist ren vare som ferske grønnsaker, frukt, bær, nøtter, ferskt kjøtt og fisk.
Fiskeforbruket har gått ned med 18 prosent de siste årene. Årsaken er enkel, fisken er for dyr. Maten i Norge har generelt sett blitt nærmere 40 prosent dyrere de fem siste årene.
Kampen mot ultraprosessert mat har hatt ensidig fokus i Norge. Kritikere har angrepet Helsedirektoratet og kostrådene.
The Lancet retter skytset mye bredere. Forskernes hovedanliggende er at endring på individnivå er krevende; endringen må komme på systemnivå.
Det kreves at produsenter av ultraprosessert mat skal stilles til ansvar og underlegges strengere reguleringer.
Her går Norge foran og er sågar nevnt i Lancet-serien. Som det landet som har innført et forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn.
Norge har også strengere reguleringer på tilsetningsstoffer enn den internasjonale minstestandard for trygg mat, CODEXCODEXCodex Alimentarius er verdens felles regelverk for mat, utviklet av WHO og FAO. Det fungerer som det internasjonale referansepunktet for hva som regnes som trygg mat, og legger rammene for hvilke tilsetningsstoffer, prosesser og merking som er tillatt. Selv om standardene ikke er juridisk bindende, brukes de i WTO og påvirker hvor strengt enkeltland kan regulere matindustrien., som forskerne er sterkt kritiske til.
Lancet kritiserer verdens regelverk for å vurdere tilsetningsstoffer enkeltvis, ikke i kombinasjon.
Mattilsynet opplyser at Norge og EU allerede vurderer grupper av stoffer samlet og setter egne grenseverdier basert på oppdatert forskning.
Det betyr ikke at alt er perfekt.
Det er mye som kan gjøres bedre.
Som å gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere. Pris er en av de viktigste grunnene til at folk spiser ultraprosessert mat. Den er ofte billigere.
Her er det våre politikere – ikke forbrukerne – som har sviktet. Sjokolade- og sukkervareavgiften ble fjernet etter press fra næringen, til tross for at avgiftene bidro til lavere salg av brus og sjokolade.
Det bør vurderes lavere moms på sunn mat og høyere moms på usunn mat.
Mediene har også et ansvar. De siste dagene har det blitt skrevet mye om priskrigen på julegodteri.
Ikke ett ord om priskrigen på frukt. Kiwi har for eksempel hatt enkelte grønnsaker på 50 prosent rabatt, og salget har økt med 25 prosent. Men hva preger avisene? Bilder av juleskum.
Dagligvarebransjen kan gjøre mye mer, som å unngå å føre priskrig på jule-junkfood.
Så er spørsmålet om ultraprosessert mat bør merkes med en varseltrekant?
Kanskje, men først må WHO lande hvordan ultraprosessert mat skal defineres. I dag finnes det ingen internasjonal enighet.
Inntil da bør vi roe ned.
Ikke all ultraprosessert mat er farlig, og ikke alle har råd eller tid til å lage alt fra bunnen av.
Det viktige er fortsatt det samme som alltid: Spis mer grønnsaker, fullkorn og fisk. Spis mindre junkfood.
Nordmenn trenger ikke å skjemmes inn på kjøkkenet.
Vi trenger et matsystem som gjør det lett å spise sunt. Til det hjelper det lite å peke fingeren mot enkeltmatvarer – og desto mer å kreve politiske grep som gjør sunn mat billigere enn usunn.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.