Forhandlingene om statsbudsjettet nærmer seg slutten.

Det er lite som tyder på at småpartienes forventninger blir innfridd.

Som kjent må hele fem partier på den rødgrønne siden bli enige om statsbudsjettet for 2026.

Dette er en sprikende bukett partier, der Arbeiderpartiet må klare å samle støtte fra Senterpartiet, SV, MDG og Rødt, dersom det skal bli rødgrønn budsjettenighet.

Her er nesten alle farger representert.

Derfor har merkelappen «Tuttifrutti»-kameratene allerede satt seg på denne konstellasjonen.

Les også Gunnar Stavrum: Øker dieselavgiftene samme år som de tyner elbilistene

Nykommere med harde krav

MDG og Rødt har aldri forhandlet om noe statsbudsjett før.

MDG er bekymret for fremdriften i forhandlingene, og kalte tidligere i uken inn partiets sentralstyre til krisemøte.

For MDGs del er det ikke uventet klima og avslutning av olje- og gassvirksomheten som er de viktigste kravene.

Kjell-Magne Rystad

Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.

Arbeiderpartiet, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, er lite innstilt på å gi etter på noe her. Alle kravene fra MDG om å sette en sluttdato for oljevirksomheten skal være skutt ned av Arbeiderpartiet i forhandlingene.

Rødt på sin side krever mer penger til Palestina. En halv milliard til gjenoppbygging av Gaza.

SV vil ikke godta at Oljefondet investerer i Israel. At Arbeiderpartiet fant støtte hos høyresiden for å lempe på Oljefondets etikkregler, falt både SV og Rødt tungt for brystet.

Les også: Raser mot dyrere drivstoff: – Han lever i en annen virkelighet enn folk flest

Vil du se neste video?


Turist startet brann0:34

Senterpartiet med EU krav

Samtidig som det krangles om budsjettet her hjemme, så har EU innført toll på ferrolegeringer som rammer Norge.

Island har allerede reagert kraftig, men den norske regjeringen synes ikke være villig til å gjøre noe særlig kraftfullt.

Også dette kan få konsekvenser for statsbudsjettet, i alle fall dersom Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum får det som han vil.

– Regjeringa må fryse hele eller deler av EØS-midlene, også må man begynne med å ta kontroll over strømeksporten og innføre en eksportavgift akkurat som de innfører en toll på ferrolegering til Norge, uttalte Vedum nylig til Nationen.

Vedum vil ikke stå med lua i hånda overfor EU.

– Ideen om å bukke, nikke og neie er bare tull. Det er interessepolitikk, og nå må den norske regjeringa stå opp for nasjonale interesser og våge å være tydelige tilbake igjen, fortsatte han.

MDG, som er det mest EU-servile av stortingspartiene, ber samtidig om at regjeringen må speede opp innføringen av EU-direktiv, ikke minst den såkalte fjerde energimarkedspakke.

Disse direktivene var som kjent årsaken til at Senterpartiet gikk ut av regjeringen i begynnelsen av året.

Les også: Dieselavgiften skal øke seks kroner per liter

Hva vil Støre gjøre?

Budsjettforhandlingene har blitt en «Tuttifrutti»-salat som velter ut i alle retninger, der den samlede summen av alle krav er enorm.

Tilsvarende er mengden kameler som må slukes i forhandlingene får å få budsjettet i land.

I et land der staten har nærmest ubegrenset med penger, er det fristende å bruke mer penger for å innfri krav og forventninger fra alle kanter.

Men må egentlig Støre gjøre det?

Dette spriker jo uansett i alle retninger, så store skuffelser blant de fire støttepartiene blir det i alle fall.

Slik sett innbyr situasjonen til hardt spill fra Støres side.

Men har han evnen og viljen til det?

Overfor EU i tollspørsmålet har han liten vilje. Hvor tøft Senterpartiet vil spille er også usikkert.

Det er lett for Vedum å bruse med fjøra i et intervju i Nationen. Det er noe annet å felle regjeringen.

Dessuten er det lite som tyder på at den borgerlige siden i så fall vil ta på seg regjeringsansvar.

Selv om «Tuttifrutti»-partiene bråker, så spriker de desto mer.

Derfor sitter Større ganske trygt og trenger ikke å gi så mye.

Han trenger bare å holde seg kald og ikke gi etter.