Mange har fulgt TV2 programmet «Jakten på kjærligheten» denne høsten – og sett forelskelsen vokse fram mellom alenemoren Monica Gundersen (37) fra Kristiansand og læreren Kristian Niklas Johansson (36) i Brekkebakkane i Valdres, der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

«Dette går jo ikke» tenkte Monica for seg selv da hun sendte frierbrevet til Kristian i februar – men som hele Norge har bevitnet – det gikk hele veien inn. 

JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN: «Dette går ikke» tenkte Monica Gundersen da hun sendte et kort frierbrev til «Jakten-bonden» Kristian Niklas Johansson i mai – som heldigvis tok helt feil. I november flyttet hun og sønnen inn på husmannsplassen i Valdres. Foto: Espen Solli

Nylig flyttet hun og hennes fjorten år gamle sønn inn hos Kristian – og med dét starter et helt nytt kapittel for alenemoren – som i mange år har drømt om å få sin egen familie. 

– Jeg har vært alene med Sander hele tiden, og det har vært tøft til tider, forteller Monica åpenhjertig, direkte inne fra sitt nye liv på den gamle husmannsplassen i Brekkebakkane i Valdres.

– En tung oppvekst med mange nedturer

Hun er født og oppvokst i Kristiansand, der moren hennes er fra, men sju år gammel flyttet hun og familien til Trondheim, farens hjemsted.

Det var der Monica skulle oppleve sitt livs store sorg.

Bare fjorten år gammel hun mistet moren i livmorkreft.

– Det ble veldig tøft etterpå. Jeg hadde en lillesøster jeg måtte ta en morsrolle for. Vi hadde en tung oppvekst med mange nedturer. Vi hadde ikke så mye støtte rundt oss.

– Hvordan har det preget deg å miste moren din i så ung alder?

– Jeg ble tidlig voksen, samtidig som jeg måtte håndtere min egen sorg. Det har preget meg mye gjennom oppveksten. Det var Sander som reddet meg, forteller Monica med et stille alvor.

Pleide å grue seg til høytidene

Det var først da hun fikk sønnen som 23-åring, at gleden kom tilbake i livet hennes.

– Han har gitt meg så mye kjærlighet. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten ham. Det har vært mye sorg og tunge tider.

Spesielt høytidene i årene etter morens død var krevende.

– Som ved juletider der alle har en familie de gjør noe hyggelig sammen med. Å høre hvor flott alle andre har det, har gjort vondt.

– Jeg pleide å grue meg til både jul og 17. mai og alle høytider. Da jeg fikk Sander ble det snudd til glede. Da begynte jeg å glede meg til jul, for da var det oss to sammen.

Tatt imot med åpne armer

Etter at Sander kom til, ble livet lysere også av en annen grunn.

I Åfjord på Fosenhalvøya i Trøndelag, der Monica bodde og jobbet som avløser den gangen, fikk hun og sønnen en bonusfamilie.

– Randi og Jostein, og sønnen deres Johan, tok meg imot meg med åpne armer. Da Sander ble født, kalte de seg «bestemor og bestefar» med en gang, og siden den dagen har de vært det.

REN BONUS: Monicas sønn Sander med bonus-bestemor Randi. Foto: Privat

– De har vært en fantastisk støtte gjennom alle disse årene, og betyr fortsatt mye for oss. At vi har vært så heldige å få bonusbesteforeldre når vi egentlig ikke hadde noen, er helt utrolig, forteller Monica.

Startet på nytt i Kristiansand

Med årene vokste imidlertid savnet etter hennes egen storfamilie av onkler, tanter og søskenbarn i Kristiansand. 

Da sønnen Sander var sju år, tok den ene onkelen hennes valget for henne.

«Monica – nå pakker du sammen sakene og kommer hit. Jeg betaler og ordner flyttebil til deg!»

– Han stod klar da vi kom. Det var så utrolig fint gjort. Det vil jeg alltid være takknemlig for. At vi var ønsket der av storfamilien betydde mye. De har virkelig stilt opp for oss.

Da hun fikk en liten stilling som dyrepasser i Kristiansand dyrepark i 2018, fikk hun og sønnen enda en ny familie.

EKSTRA-FAMILIE: Monica med to av sine gode venner fra Dyreparken. Foto: Privat

– Når du jobber i dyreparken blir det som en familie nummer to. Det er et helt spesielt samhold blant dyrepasserne som jobber der. Jeg har fått to av mine aller beste venninner der, Amina og Kristin, som Sander kaller tanter. De har vært en stor støtte for meg.

Skadet i rideulykke

Å bære økonomien som alenemamma har også vært tøft.

– Det har vært kampen for tilværelsen, forteller hun.

I tillegg til 30 prosent stilling som dyrepasser, hadde Monica også fulltidsjobb hos Storcash i Kristiansand, der hun raskt fikk en del ekstra ansvar.

DYREPASSER: Monica elsker alle slags dyr – her med eselet Tussi i Kristiansand dyrepark. Foto: Privat

De siste to årene har hun vært sykmeldt i lengre perioder. På en ridetur for to år siden gikk det nemlig helt galt.

– Jeg havnet i en steinrøys og knakk ankelen. På legevakten viste det seg at jeg hadde fått et utrolig stygt brudd, ankelen var delt i to.

I et halvt år måtte hun gå med gips på foten, så fulgte et halvt år med opptrening. Etter en operasjon der det ble satt inn skruer i ankelen, har Monica slitt med mye smerter. Nå er skruene fjernet for å se om det kan gjøre det bedre.

Trodde ikke kjærligheten skulle vises så godt

Og kanskje var det en mening med den stygge rideulykken, har hun lurt på flere ganger det siste halve året.

Det var nettopp i en av sykmeldingsperiodene, der hun visste at hun måtte omskolere seg og finne på noe annet, Monica satt hjemme en kveld og oppdaget TV2 artikkelen som presenterte Kristian som en av de nye bøndene i «Jakten på kjærligheten» – og som søkte etter friere til programmet.

Resten er på sett og vis tv-historie. Kjærligheten de to har vist hverandre i «Jakten på kjærligheten» har rørt mange seere denne høsten.

NYTT KAPITTEL: – Jeg har vært alene så å si siden Sander ble født, og har lært meg å trives veldig godt i eget selskap. Det har nesten vært slitsomt å ha noen ved seg over lengre tid – men det har jeg aldri følt med Kristian, forteller Monica. Foto: Privat

– Når forstod du at du var forelsket?

– Det skjedde under fjellturen vi hadde med Kristian. Da fikk vi noen timer alene etter at resten av jentene hadde gått i teltene. De hadde mulighet til å bli med, men gjorde det ikke. Vi fikk snakket om alt og ingenting, og etter dette vokste Kristian veldig på meg.

JAKTEN: Kristian Niklas Johansson med alle sine friere. Foto: Espen Solli

– Noe av det mest magiske jeg har opplevd

Helt fram til det siste var det stor spenning knyttet til hvem av frierne Kristian kom til å velge. Han fikk nemlig tidlig følelser for Christine – men det var Monica som til slutt stjal hjertet hans.

Det forstod hun først den dagen Kristian måtte ta det endelige valget mellom de to. 

– Den dagen kommer jeg alltid til å huske. Det var så mye nærvær, og jeg var så nervøs. Men da jeg så ham sitte på benken, og jeg kom gående opp og møtte blikket hans, var det helt spesielt.

– Da han begynte å prate og sa de utrolige tingene han sa – som jeg også kjente på – var det noe av det mest magiske jeg har opplevd. Da ble alle kameraene glemt, og det føltes som om det bare var oss to der.

Etter innspillingen ble Monica værende igjen noen dager i Valdres, der det endelig bare var henne og Kristian.

– Da føltes alt helt riktig. Jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Jeg fant ikke bare drømmemannen, men også min beste venn, forteller Monica.

Visste ikke at kjærligheten skulle vises så godt på skjermen

At kjærligheten de to imellom har gått tvers gjennom tv-skjermen denne høsten, er det liten tvil om.

I kommentarfeltene under intervjuer med de to, har det flommet over av heiarop og lykkeønskninger.

– Hva tenker du om den store responsen dere har fått?

– Jeg hadde ikke trodd at det skulle røre så mange. Jeg visste ikke at kjærligheten vi hadde, skulle vises så godt på skjermen. At mange ønsker å følge oss videre, hadde vi aldri trodd. Jeg er veldig glad for det og har lyst til å dele fra det nye livet, siden folk er så interesserte.

– Kanskje det blir en spinn-off-serie på TV2? Om livet i Brekkebakkane?

– Det hadde vært veldig gøy, ler Monica.

Gikk mange runder

Én kommentar har imidlertid vært vond å lese – at hun bare ønsker en farsfigur for Sander.

– Det stemmer ikke. Som alenemor har jeg selvfølgelig kjent på at det er vanskelig å fylle begge rollene, men synes jeg har klart å sjonglere det greit.

– Da Kristian møtte Sander, merket jeg med én gang en kjemi mellom dem. Begge hadde stor forståelse og varme for hverandre. Dét er en drømmesituasjon – for det er ikke gitt at det skal klaffe på denne måten. 

Hvorvidt de skulle flytte fra Kristiansand til Kristian i Valdres, om hun virkelig skulle bryte sønnen opp fra alt det kjente, er noe hun likevel gikk mange runder på, både med seg selv og sønnen.

– Det blir en stor omveltning, spesielt for Sander. Men første gangen Kristian møtte ham, tok han en så stor plass overfor ham. Den kjærligheten han hadde vist til meg, viste han også til Sander. Det var ikke noe jeg trengte å jobbe for at skulle skje. Da ble det tydelig for meg at dette var noe både jeg og Sander ville.

Det var med heiarop i ryggen både fra de gode vennene i dyreparken og storfamilien, Monica pakket ned alt hun eide, og kjørte flyttelasset til Valdres sammen med sønnen, med hund og katt og det hele. 

Underveis i det kjentes som en uendelig lang tur, punkterte de og måtte slepes videre av en bergingsbil.

Men da de endelig kom fram utpå kvelden i novembermørket, kom øyeblikket der alt likevel kjentes helt rett.

– Da jeg og Sander kom kjørende opp den siste bakken og så Kristian stå der med blomster og alle hundene hyle i kor, var øyeblikket jeg kjente at det er her vi hører hjemme.

En stor flokk rundt seg

I det nye livet på den gamle husmannsplassen, vil Monica prøve å få seg jobb som avløser. Hun som er vant med mildere temperaturer på Sørlandet i vinterhalvåret har merket seg at det er vesentlig kaldere i Valdres.

Nylig måtte de ut for å hente vann da vannrøret innendørs frøs. Rett som det er må de også ut for å hente ved.

– Men det er så koselig også – og vi gjør det som en familie.

Med Kristians familie har Monica og sønnen nå fått enda en god flokk rundt seg. 

Ikke minst har Sander fått en råkul oldemor, forteller Monica – som mange «Jakten»-seere trolig vil huske, var det Kristians bestemor Lillemor, som valgte ut Monica som sin favoritt av frierne som kom til Valdres.

Kjøpepresset i førjulstida som hun en gang pleide å kjenne så sterkt på, som alenemor med dårlig råd, forsvant ellers som dugg for sola da hun og sønnen landet hjemme i det gamle tømmehuset til Kristian.

– For vi har alt vi trenger her, sier Monica – og forteller om noe annet hun også merker at hun tenker helt annerledes rundt nå:

– Jeg har aldri hatt et ønske om å gifte meg eller om å få et barn nummer to – men det har jeg nå.

– Det å kjenne at man elsker noen, det kan man si – men å virkelig føle det er noe helt annet. Det gjør jeg med Kristian.