STRASBOURG (Nettavisen): Det ble snakket varmt om Norge, Island og Grønland i Europaparlamentet denne uken da unionens diplomatiske strategi i Arktis sto på dagsorden.
– Et ubrukt potensiale
– EU trenger en smart strategi for å møte Arktis’ økende geopolitiske betydning, og jeg håper blant annet at Island, Norge og Grønland blir med i EU i nær fremtid, sier saksordfører Urmas Paet (Renew) fra Estland.
– Skaper det problemer for denne strategien at land som Norge ikke er EU-medlem?
– Det vil jeg ikke si, men jeg mener det er et ubrukt potensiale for alle aktører her i et tettere samarbeid for europeisk sikkerhet, sier Paet til Nettavisen.
Forslaget han fremmet ble vedtatt onsdag. 510 stemte for, 75 mot og 80 avsto.
Arktis, et «et strategisk teater»
Arktis er raskt i ferd med å bli «et strategisk teater» hvor geopolitisk konkurranse, militær opprustning, energiomstilling og globale miljøutfordringer utspiller seg.
Det er bakgrunnen for Europaparlamentets notat om «EUs diplomatiske strategi og geopolitiske samarbeid i Arktis».
Oppgaven, slik EU-parlamentet formulerer det, er å fortsette å jobbe for at geopolitiske konflikter ikke smitter over på denne regionen.
EU-parlamentet fordømmer den voksende militæriseringen som Russland og Kina står for i Arktis.
Målet, heter det, må være å sikre og bevare en internasjonal regelbasert orden i Arktis, sørge for at regionen og dens ressurser forvaltes etter bærekraftige prinsipper og ikke minst sikre fred.
EU-parlamentet vil at EU går i bresjen for sterkere koordinering av tiltak mellom EU-land og Nato-partnere med eierskap til Arktis. Å forsvare felles interesser, sørge for avskrekking og beskyttelse av kritisk infrastruktur er områder hvor dette samarbeidet er særlig viktig, heter det.
Som eksempel på styrking av «avskrekkende kapasiteter» nevnes deling av etterretning og militærøvelser. Militærøvelsene Arctic Challenge 2023 og Arctic Light 2025 trekkes fram som gode eksempler.
I notatet snakkes det varmt om samarbeid med Norge, Island og Grønland og det understrekes at døren står åpen for medlemskap om det skulle bli aktuelt. Island har allerede flagget at de vil ha folkeavstemning i 2027.
Om et mulig norsk EU-medlemskap heter det i notatet at det «både vil styrke dets nasjonale interesser og EUs geopolitiske motstandskraft.»
SAKSORDFØRER: Urmas Paet fra Estland har vært saksordfører for Arktis-uttalelsen som ble vedtatt i EU-parlamentet onsdag.
Foto: Philippe Stirnweiss (EU)
Sender invitasjon
EU-parlamentarikerne tar til orde for sterkere samarbeid mellom medlemslandene i EU og Nato for å demme opp for stormaktsrivalisering og militær opprusnting i regionen.
Det 18 sider lange notatet – som omtaler Norge like mange ganger – uttrykker i klartekst at «EUs dører er åpne for at Island, Norge og Grønland kan bli med i EU».
Spørsmålet er aktualisert av økende oppslutning om EU-tiltredelse på Island, hvor det er varslet en folkeavstemning innen 2027. Også på Grønland, som var EU-medlem fra 1973 til 1985, synes det nå å være flertall for igjen å bli EU-medlem.
Les også: Hele Norge skal øve på krig i 2026
– Jeg forstår ikke Norge
Stine Bosse fra Moderaterne i Danmark (også i Renew-gruppen i EU-parlamentet) er blant dem som gjerne skulle ha sett Norge som EU-medlem. Hun har bak seg en lang lederkarriere i næringslivet, blant annet i selskaper som Tryg, Vesta og DNB. Hun kjenner Norge godt.
– Jeg forstår ikke, og kommer aldri til å forstå, at Norge ikke er en del av EUs fellesskap, sier hun til Nettavisen.
– Jeg kan forstå at man i en hyggelig og fredelig verden helst vil være fullstendig autonom og gjøre som man har lyst. Selv har jeg aldri trodd på en slik verden, og jeg mener den situasjonen Europa står i nå tilsier at Norge bør tenke seg godt om, sier hun.
INVITERER: EU-parlamentariker Stine Bosse fra Danmark er blant dem som gjerne vil ha både Norge, Island og Grønland med på et tettere samarbeid med EU i Arktis.
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
«Kritisk viktig partner»
Arktis-notatet omtaler Norge som en «kritisk viktig energi- og forsvarspartner» og gjør det klart at man gjerne vil ha Norge med på enda mer samarbeid, gjerne som medlem «dersom de politiske forholdene skulle åpne for det».
Bosse mener nordmenn bør tenke gjennom verdien av å stå sammen med resten av Europa, ikke bare i Nato, men også i EU.
– Ingen dagsorden kan betraktes for seg selv i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Alt henger sammen med alt.
– Irriterer det EU-politikere og byråkrater at Norge står utenfor, Bosse?
– Nei, men jeg har møtt mange som er bekymret. Og så er det også dem som morer seg litt over Norges forhold til EU og alle besøkene fra Norge. Men det er jeg glad for. Vi har et fantastisk broderskap mellom de nordiske landene. Jeg vil bare at vi gjør enda mer ut av det, men innenfor det europeiske fellesskapet, svarer hun.
ØVER: Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulson på Grønland under NATO-øvelsen Arctic Light i september 2025.
Foto: Forsvarsminesteriet, Danmark
Les også: Finsk tungvekter slår alarm: Vil styrke Russland
Var EU-medlem til 1985
Grønland var EU-medlem fra 1973 til 1985. Budskapet fra Europaparlamentet er at EU bør støtte opp om de EU-ambisjonene Grønland og Island nå signaliserer, gitt at det er dette velgerne i disse landene ønsker.
Stine Bosse har også et stort engasjement for Grønland.
– Jeg mener det var uheldig at de gikk ut av EU i 1985, men nå viser meningsmålinger et annet bilde. Ser man på kartet kan Grønland velge mellom å knytte seg til USA, Kina eller Europa.
– Europa må ta ansvar for egen sikkerhet
I Arktis-strategien pekes det på truende aktører som Russland og Kina, men USAs president Donald Trump har også skapt usikkerhet med sine Grønland-utspill.
– Trump har «blinket med lysene». Han har jo rett i at Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet. Det er litt flaut at vi ikke har forstått det før. Vi kan jo ikke gå rundt og tro at vi ikke skal betale for eget forsvar, sier Bosse.
Hvis Europa og USA står sammen om et sterkt Nato, mener hun behovet for diskutere eierskap av Grønland faller bort.
– Da står vi sterkt nok sammen i forsvarspakten. Men vi har et stykke arbeid å gjøre. Vi må gjøre Nato sterkere, gjennom en sterk EU-søyle, mener jeg. Det stiller Norge overfor noen valg, sier den danske EU-parlamentarikeren.
HVOR ER NORGE? – Når dere allerede følger EUs lover og regler og allerede betaler; hvorfor ikke ta setet ved bordet her? sier EU-parlamentariker Daniel Freund om Norge.
Foto: Laurie Dieffembacq (EU)
– Styres av en faks-maskin i Brussel
En annen EU-parlamentariker, tyske Daniel Freund fra De grønne, som særlig har engasjert seg i kampen for EUs demokratiske verdigrunnlag, pakker det ikke inn når han kommenterer Norges forhold til EU:
– Jeg synes det er påfallende at Norge, som selverklærte forkjempere for demokratiet, i praksis styres av en faks-maskin i Brussel, sier han til Nettavisen.
– Dere får tilsendt regler dere må overholde, dere må betale og bidra til EU-budsjettet, nesten like mye som om dere hadde vært medlem. Likevel har dere ikke noe dere skulle ha sagt. Dere har ingen i EU-parlamentet, ingen i Kommisjonen, ingen i Rådet. Hvordan dere kan tenke at dette er en god deal, forstår jeg ikke, sier han og fortsetter:
– Når dere allerede følger EUs lover og regler og allerede betaler; hvorfor ikke ta setet ved bordet her og ha et ord med i laget? Verden er blitt et røffere sted. Skal man unngå å bli en punching-ball for Trump, Putin og Xi, tror jeg det er bedre å holde sammen.
Regjeringens Arktis-strategi
I august la Støre-regjeringen fram en ny strategi for nordområdene. Her tas det til orde for tettere samarbeid mellom EU og Nato i nord. Regjeringen sier den «vil løfte nordområdene i utviklingen av europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk» og «bidra til å forme EU-initiativer med betydning for nordområdene.»
Om Norges forsvarsevne i nord skriver regjeringen at det skal investeres i eget forsvar og at «norsk Nato-medlemskap er vår viktigste sikkerhetsgaranti». Det tas til orde for tett samarbeid med allierte land, herunder nordiske land, USA og Canada, sentrale europeiske allierte, EU og andre partnere.
GEOPOLITIKK: EU-parlamentet kom onsdag med nye innspill til en revidert EU-strategi for Arktis. Norge er hyppig nevnt i dokumentet.
Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)
Vil du se neste video?
Putins bløff avslørt: – Lurt opp i et hjørne14:39
Mandag tok USAs førstedame Melania Trump imot årets juletre til Det hvite hus, i en seremoni utenfor presidentboligen. Men seremonien varte i snaue 2,5 minutt, og for det får Melania gjennomgå på X.