- Gard B. Eidsvold skal spille den skruppelløse gjestgiveren Thénardier i «Lés Misérables».
- Eidsvold har aldri sett musikalen, men hørt mye av musikken.
- Espen Grjotheim spiller Valjean, og anser rollen som sitt livs største utfordring.
Vis mer
Det er ikke den eneste innrømmelsen Gard skal komme med.
Mer om det senere i intervjuet.
Når Scenekvelder neste år gyver løs på Londons lengstspillende musikal, «Les Misérables», i en duggfrisk nytapning på Folketeateret i Oslo, møter vi 59-åringen som den skruppelløse vertshuseieren Thénardier.
Det er en skikkelse som krever sin skuespiller, sin danser og sin sanger.
– Jo, takk for påminnelsen, sier Gard på telefon fra juleturné med Statsteatret i Namsos.
Den prisbelønte skuespilleren, regissøren, manusforfatteren og produsenten har vært med på mye i sin film- og scenekarriere.
Men prestisjemusikaler fra New Yorks Broadway og Londons West End har så langt ikke stått på hans sceniske ballkort – enda repertoaret spenner vidt:
Fra verdiladet konflikt i Stiklestadspelet til «Verdiløse menn» på Torshovteatret.
Dette er «Les Misérables»
«Les Misérables» er en gjennomkomponert musikal basert på Victor Hugos roman fra 1862, med musikk av Claude-Michel Schönberg og original fransk tekst av Alain Boublil og Jean-Marc Natel. Ideen oppsto da Boublil så musikalen «Oliver!» i London og plutselig «så» Hugo-skikkelsene for seg på en musikalscene. Sammen med Schönberg utviklet han en detaljert synopsis, og komponisten laget en komplett demotape der han selv sang alle rollene.
I 1980 ble det utgitt et fransk konseptalbum, og samme år fikk «Les Misérables» sin første sceniske oppføring i Palais des Sports i Paris, regissert av Robert Hossein. Produksjonen spilte rundt hundre forestillinger og ble sett av over en halv million mennesker, men fikk ikke noe varig etterliv i Frankrike. I ettertid ble den omtalt som mislykket.
Vendepunktet kom da produsent Cameron Mackintosh fikk tilsendt konseptalbumet i 1983 og inngikk samarbeid med Royal Shakespeare Company om en engelskspråklig versjon. Trevor Nunn og John Caird regisserte, mens Herbert Kretzmer skrev nye engelske sangtekster, delvis basert på den franske originalen. Denne versjonen åpnet ved Barbican Centre i London 8. oktober 1985 før den raskt ble flyttet til West End.
Mottagelsen blant britiske kritikere var i starten kjølig. The Sunday Telegraph kalte forestillingen «et grelt viktoriansk melodrama», mens The Observer beskrev den som «hjernedød og kunstig underholdning». Publikum reagerte motsatt: billettsalget slo rekorder, spilleperioden ble utsolgt, og musikalen etablerte seg etter hvert som den lengstgående musikalen i West End og en av de lengstspillende i teaterhistorien.
«Les Misérables» er senere blitt satt opp i minst 57 land og oversatt til rundt 22–23 språk, og er sett av over 150 millioner mennesker verden over. På grunn av dette omtales den som «verdens mest populære musikal».
– Skuespillere som også behersker sang og dans har min største respekt. Jeg kommer kanskje ikke fra musikalsjangeren, men jeg bringer mine egne styrker inn i denne kranglete karakteren.
– Hva da?
– En slags klok galskap, kanskje … Det er jo noe slektskap her med vindskjeve figurer jeg kjenner ganske godt fra Jokke-universet, humrer Gard.
Med det sikter han til Joachim og Christopher Nielsens rockesaga «Verdiløse menn», basert på typegalleriet i sangene til Jokke & Valentinerne.
Produksjonen hadde premiere på Torshovteatret våren 2008 og ble spilt i turnéversjon så sent som i høst.
– Hva er ditt forhold til «Les Misérables», da?
– Ehmm …
Og mens Gard Eidsvold tenker seg om, kan vi fortelle følgende om rollen han skal forsvare:
Monsieur Thénardier er ikke bare en sentral antagonistantagonistEn karakter i en historie som motarbeider hovedpersonen, ofte en skurk eller motstander. i «Les Misérables», han byr også på en av stykkets mest kjente «showstoppere». Det er bransjebenevnelsen på en sang som får forestillingen til å stoppe opp, mens publikum ikke blir ferdig med å applaudere.
Handlingen
Musikalen «Les Misérables», bygd på Victor Hugos roman «De elendige», er lagt til Frankrike i første halvdel av 1800-tallet og følger den tidligere straffangen Jean Valjean gjennom flere tiår. Etter å ha sonet 19 år for å ha stjålet et brød, løslates han på prøve, men blir stemplet som forbryter og avvist av samfunnet. En barmhjertig biskop gir ham en ny sjanse, og Valjean bryter sin prøveløslatelse for å starte et nytt liv under falsk identitet.
Som fabrikkeier og ordfører forsøker han å leve hederlig, men konfronteres med uretten som rammer arbeideren Fantine, en alenemor som tvinges ut i prostitusjon og overlater datteren Cosette til vertshusholderne Thénardier. Valjean lover den døende Fantine å ta seg av Cosette, kjøper henne fri og oppfostrer henne som sin egen datter. Samtidig forfølges han ustanselig av politimannen Javert, som ser verden i et kompromissløst skille mellom lov og forbrytelse.
Handlingen kulminerer i studentopprøret i Paris i 1832, der unge idealister bygger barrikader i håp om politisk forandring. Cosette innleder et kjærlighetsforhold til studenten Marius, mens Éponine, Thénardiers datter, lider under sin ubesvarte kjærlighet til ham. På barrikadene griper Valjean inn for å redde Marius’ liv og må til slutt konfrontere både Javerts jakt og sin egen samvittighet. Musikalen tematiserer skyld, tilgivelse, sosial urett og muligheten for personlig frelse gjennom kjærlighet og selvoppofrelse.
I «Les Misérables» er det flere musikalske numre som gjennom tiårene har fått klassikerstatus.
Men særlig vertshusholderens «Master of the House» – eller «Konge på ei kro», som den ble hetende på norsk i Bjørn Endresons oversettelse (og Øivind Bluncks bravurnummer på Det Norske Teatret i 1988) – er blitt stående som en av musikallitteraturens store slagere.
Så er det Gard Bjørnstjerne Eidsvold skal komme med sin uskuespillerske innrømmelse:
– Jeg må faktisk vedgå at jeg aldri har sett «Les Misérables», sier stemmen fra Namsos.
I motsetning til mer enn 150 millioner andre verden over – og anslagsvis 600 000 nordmenn.
– Men jeg har hørt mye på musikken, legger han til.
– Den i seg selv er jo en god grunn til at «Les Misérables» er blitt «musikalenes musikal», på en måte. Det er fremragende kvalitet, simpelthen. Og kvalitet går aldri av moten, poengterer Folketeaterets nye Thénardier.
For teateret i den gamle Operapassasjen i Oslo har i regi av Scenekvelder spilt «Les Misérables» en gang før.
I 2017 hadde Dennis Storhøi rollen som kynisk vertshuseier.
Siden Norgespremieren på Det Norske Teatret i 1988 har musikalen, som kalles «verdens mest kjente», blitt satt opp ved Trøndelag Teater (2006), Den Nationale Scene (2008) i Bergen, Oslo Nye Teater (2009), Hålogaland Teater (2012), Lillestrøm kultursenter (2007), Moster Amfi (2003/04) samt en konstellasjon bestående av Kilden Teater i Kristiansand, Haugesund Teater og Rogaland Teater (2014).
Ved sistnevnte produksjon spilte Espen Grjotheim (49) stykkets hovedrolle, den prøveløslatte straffangen Jean Valjean.
Medvirkende:
Espen Grjotheim (Jean Valjean), Sanne Kvitnes (Fantine), Gard B. Eidsvold (Herr Thénadier), Mimmi Tamba (Eponine), Siren Jørgensen (Madame Thénadier), Anders Gjønnes (Javert), Thomas Brasel (Marius), Sigurd Marthinussen (Enjolras) og Andrea Rymoen (Cosette). Regi: Guy Unsworth.
I det som produsenten allerede kaller «en helt ny versjon» – i regi av Guy Unsworth og resten av det kreative teamet som i 2023 sto bak den spektakulære produksjonen av «Miss Saigon» – skal han neste høst gjenta bedriften på Folketeateret.
– Det forlyder at du har forberedt deg på dette siden du var 12 år?
– I mitt rollefag er Jean Valjean den ypperste utfordring man kan få, både sanglig og karaktermessig. Det er toppen av kransekaken, simpelthen, sier Espen Grjotheim til VG. Også han per telefon – fra juleturné med Ole Edvard Antonsen og Stine Hole Ulla.
– Helt fra jeg så Øystein Wiiks debut i «Les Misérables» på Det norske for 37 år siden har jeg hatt en helt spesiell nærhet til akkurat denne musikalen, bedyrer Espen, som selv var Norges første operafantom i «The Phantom of the Opera» på Folketeateret i 2018.
– Jeg har hørt så mye på «Les Misérables» siden det første møte med verket, at jeg tror jeg kan si at det har preget meg gjennom karrieren som artist; måten jeg jobber på, måten jeg synger på, hvordan jeg bruker hele spekteret i stemmen.
– Nå har jeg lagt ytterligere menneskelig og profesjonell erfaring til rollen. Jeg er klar! Sier Espen Grjotheim.
«Les Misérables» får premiere på Folketeateret 3. september 2026.
Les også