Desperate europeiske ledere prøver å innbille verden at de fortsatt representerer stormakter, mens de i virkeligheten viser at NATO råtner på rot. Shutterstock.

Det er en ubehagelig sannhet de færreste i norsk offentlighet tør å si høyt, men som i dag ligger åpent for de som faktisk følger geopolitikken uten filter. NATO er ikke i ferd med å svekkes. NATO er i ferd med å dø. Ikke med et smell, men med en politisk råte som startet lenge før Ukraina og som nå brister i full offentlighet. Det vi ser i dag er konturene av slutten på en allianse som ikke lenger evner å løse én eneste oppgave den selv hevder å være skapt for.

Dan-Viggo Bergtun.

For over tjue år siden satt jeg i NATO-hovedkvarteret i Brussel i briefing med Kai Eide, som da var Norges NATO-ambassadør. Hans ord har merket siden. «NATO vil ikke overleve et strategisk nederlag i Afghanistan», sa han. «Det ville rive bort alliansens troverdighet».

I ettertid vet vi hvor presist det var. Afghanistan ble ikke bare et militært sammenbrudd. Det ble et politisk krasj som avslørte at alliansen ikke har kapasitet til verken strategi, koordinering eller langsiktig planlegging. Et imperium falt i sanden uten verdighet, og det som sto igjen, var en allianse som plutselig manglet identitet.

Mange og jeg med trodde Jens Stoltenberg skulle klare å blåse nytt liv i NATO etter fiaskoen. At han skulle fornye alliansen, bygge styrke og skape retning. I stedet ble hans generasjon av lederskap selve bekreftelsen på forfallet. Han løftet retorikken, men ikke realiteten. Han ropte om enhet, samtidig som USA tok alle beslutninger. Han snakket om fred, samtidig som han konsekvent blokkerte diplomati. Han lovet styrke, men etterlot seg en allianse som ikke en gang får plass ved bordet når krigens slutt skal diskuteres.

Det mest avslørende er at både Putin og USA nå forbigår NATO fullstendig i spørsmål om fred i Ukraina. Russland ser NATO som en part i krigen. USA ser NATO som en logistikkorganisasjon. Ingen av dem ser alliansen som en politisk kraft. Dette er ikke en tilfeldighet. Det er et resultat av tiår med feilslått strategi, blind lydighet og en ledelse som byttet ut realpolitikk med slagord.

NATO er redusert til et apparat for våpenflyt, ikke en institusjon for sikkerhet. Alliansens medlemmer følger ikke lenger egne interesser, men amerikanske direktiver. Europa har mistet sin geopolitiske autonomi. Og når sluttforhandlingene i Ukraina en dag kommer, vil NATO være like fraværende som en museumsgjenstand. En relikvie fra en tid der Vesten trodde det fortsatt kunne styre verden.

Spørsmålet er ikke om NATO overlever dette århundret. Spørsmålet er om NATO i det hele tatt overlever det neste tiåret. Når en allianse mister evnen til å skape fred, mister respekten fra motstandere, mister relevansen hos egne medlemmer og mister forbindelsen til global maktbalanse, da har dødsprosessen allerede begynt.

Og det er akkurat der NATO står nå. Ikke som et skjold for EU og Europa, men som et system som ikke lenger forstår at verden har gått videre.

Dette er ikke en krise for NATO. Det er begynnelsen på slutten.

Bildet er tatt for noen år siden på Akershus Festning i Oslo da jeg snakket med Jens Stoltenberg. Jeg nevner forsiktig at han tidligere var en sterk motstander av NATO, men fikk ingen kommentar.

Dan Viggo Bergtun
Veteran og tidligere tillitsmann for veteraner fra mange nasjoner. Tidligere president og FN-ambassadør for The World Veterans Federation (WVF). Nå Honorary medlem i WVF. Bergtun kjenner FN-systemet fra innsiden gjennom mange år med internasjonalt samarbeid, og har tjenestegjort i FN-operasjoner i Midtøsten. Han har arbeidet nasjonalt og internasjonalt for veteraners rettigheter og for fred mellom nasjoner siden 1978.