En gruppe på fem personer i UDI har i to år jobbet med å undersøke tips og opplysninger om en gruppe på 135 norsk-eritreere. Problemstillingen har vært: Hvorfor har de fått asyl og blitt norske statsborgere, for så aktivt gjennom foreninger, eller i andre sammenhenger, å støtte regimet de sier de flyktet fra?
UDI-ekspertene har reist rundt i Oslo-området og til Bergen for å snakke med kilder. De har lett i sosiale medier. De har også gått gjennom tips de har fått fra eritreere i Norge som er i opposisjon til det eritreiske regimet.
– Dette er første gang regimevennlighet er hovedårsaken til at norske statsborgere av UDI får varsel om tilbakekall av statsborgerskap.
Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr.
Eritrea og menneskerettigheter
Eritrea er beskrevet som et av de landene i verden som er mest undertrykt. President Isaias Afwerki har styrt landet siden frigjøringen i 1991, og ingen politisk opposisjon er tillatt. Grunnloven fra 1997 er ikke iverksatt og det utpekte parlamentet har ikke vært samlet på 18 år.
Det er ingen fri presse, ingen uavhengig sivilsamfunn, og religiøse minoriteter er forbudt og fengsles for sin tro.
Ingen vet hvor mange politiske fanger det er i landet, men anslagene varier fra 10 til 25 tusen. Personer fengsles uten dom, det er rapportert om utstrakt bruk av tortur og seksuell mishandling i fengsel, i tillegg til henrettelser uten lov og dom.
Nasjonaltjenesten i Eritrea består ifølge lovverket av både sivile og militære oppgaver. Målsetningen med tjenesten utover nasjonalt forsvar, er at den skal bidra til gjenoppbyggingen av landet og utviklingen av en felles eritreisk identitet på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. Tjenesten som i prinsippet skal vare i 18 måneder, har i praksis vist seg å kunne vare i flere år. Dette skyldes ifølge myndighetene grensekonflikten med nabolandet Etiopia samt i senere tid trusler fra Etiopia om å tilta seg havnetilgang med makt. Kvinner fra midten av tyveårene fritas eller dimitteres trolig fra tjenesten som følge av ekteskap, fødsler eller på religiøst grunnlag. Warsay Yikealo er en forlengelse av nasjonaltjenesten, og den har bidratt til at mange har tjenestegjort i en årrekke. Eritreere som unndrar seg nasjonaltjeneste, risikerer trolig utenomrettslige straffereaksjoner fra lokale militære overordnede, men erfaringsgrunnlaget man har, er begrenset, og det er derfor vanskelig å trekke bastante slutninger. Men mange av eksemplene peker i retning av at straffen samsvarer med lovens bestemmelser, det vil si mellom tre måneder og tre års forvaring.
Kilde: Kjetil Tronvoll/Landinfo
Mister statsborgerskap
Han sier at UDI har jobbet med i alt 135 saker. Det er norsk-eritreere som har fått asyl og senere statsborgerskap. Det betyr at de har vært i landet i minst sju år.
– Til nå har vi tilbakekalt tillatelsen til i underkant av 20 personer. Men vi har flere saker til behandling, om lag 30 saker i tillegg. Det er derfor usikkert hvor mange saker som vil ende med vedtak om tilbakekall og eventuelt også utvisning, sier Dag Bærvahr.
Dag Bærvahr, fagleder for kontroll i UDI.
Foto: UDI, Kommunikasjonsstaben
Å kalle tilbake statsborgerskap, er et svært inngripende tiltak, men det er hjemmel for det i Utlendingsloven og statsborgerskapsloven. Her står det at oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen har gitt bevisst uriktige opplysninger om asylgrunnlaget. Også statsborgerskap kan kalles tilbake, på samme grunnlag. Det er disse to paragrafene UDI har brukt i vedtakene som er sendt til de i underkant av 20 personene.
Støtter regimet de sa de flyktet fra
UDI har flere ganger, blant annet på bakgrunn av saker i NRK, satt i gang prosjekter med å tilbakekalle opphold for norsk-eritreere. Men dette er – etter det NRK forstår – første gang UDI tilbakekaller tillatelser der hovedgrunnen er det UDI selv kaller regimevennlighet. Det vil si saker der de aktivt støtter regimet de sa de flyktet fra.
Les også:
UDI forklarer at i disse tilbakekallelsene dreier det seg om saker der asylsøkere oppga at de flyktet fra militærtjeneste i Eritrea. Derfor frykter de forfølgelse i Eritrea hvis de reiser hjem. Men så viser UDIs undersøkelser at de aktivt støtter regimet fra Norge. Derfor har UDI grunn til å tro at forklaringen om flukt fra militærtjeneste ikke var den riktige forklaringen.
Eritreere flykter fra nasjonaltjenesten
Nasjonaltjenesten er en plikttjeneste for alle borgere i enten militæret eller i sivile stillinger. Den skal vare i 18 måneder, men for mange varer den i praksis i årevis. Den gjelder også kvinner.
Denne plikttjenesten er hovedårsaken til at mange eritreere har flyktet fra landet. Eksperter anslår at opp mot 25 prosent av befolkningen har flyktet fra landet siden 2001, sier Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll til NRK. Han understreker at det er stor usikkerhet rundt disse anslagene.
Gatekampene i Bergen
Noe av grunnen til at UDI startet arbeidet, var sammenstøtet i gatene i Bergen for to år siden. Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag Bærvahr. Eritreere barket sammen i gatene, og opposisjonen mot regimet i Norge hevdet arrangørene av møtet støttet regimet. Noe de avviste.
– Men i etterkant av gatekampene gjorde politiet flere beslag, som gjorde oss og politiet i stand til å komme videre med etterforskning og undersøkelser, sier Bærvahr.
Det brøt ut gatekamper i Bergen i september i 2023 mellom ulike eritreiske fraksjoner. Politiet grep inn for å hindre omfattende bruk av vold.
Foto: Ole Egil Størkson / NRK
En av dem som nå har fått tilbakekalt sitt norske statsborgerskap er – etter det NRK erfarer – en norsk-eritreer i Bergen som NRK har skrevet om før. Han søkte og fikk asyl i 2013, og er nå norsk statsborger. NRK fortalte for to år siden at han var styreleder i en av YPFDJs s organisasjoner i Norge.
Som bakgrunnsbilde på sin Facebook-side hadde norsk-eritreeren fra Bergen dette bildet av Eritreas forsvarssjef, general Filipos Woldeyhannes.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRK
YPFDJs er ungdomsbevegelsen til ettpartistaten Eritrea, et av verdens verste regimer når det gjelder brudd på menneskerettigheter. NRK fortalte også at denne avdelingen har donert 35 000 norske kroner til det eritreiske regimet.
Saken mot norsk-eritreeren ble først henlagt på grunn av kapasitet, men ble altså gjenopptatt etter NRKs sak i 2024.
Nå skal mannen ha fått varsel om at statsborgerskapet er kalt tilbake.
UDI ønsker ikke å bekrefte dette.
Mennen har ikke svart på NRKs henvendelse.
De fleste av de som har fått varsel om at de må ut av Norge har klaget saken inn for Utlendingsnemnda. Her skal klagesakene behandles på nyåret.
– UDIs beslutning gir håp
I mange år har norsk-eritreere som flyktet fra det eritreiske diktaturet og som er i opposisjon til det sittende regimet, hevdet at det er mange «falske» flyktninger her i Norge. Nå føler de seg hørt. Det sier en av de sentrale personene i den blå brigade, en opposisjonsbevegelse i hele den vestlige verden som nå har tatt opp kampen mot den eritreiske diktatoren.
Norsk-eritreeren ønsker ikke å vise ansiktet sitt av hensyn til sin og familiens sikkerhet. Han er sentral i opposisjonen mot regimet her i Norge.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRK
NRK kjenner mannens identitet, men av hensyn til seg og familiens sikkerhet her i Norge ønsker han ikke å stå fram med navn.
– Dette handler ikke bare om juss, men om tryggheten til tusenvis av reelle flyktninger som har flyktet fra et av verdens mest brutale og totalitære regimer, sier han til NRK.
Når personer som hevder å ha flyktet fra nasjonaltjeneste og forfølgelse senere etablerer militante strukturer og støtter regimet åpent, svekker det hele asylordningen, sier han.
Om den tredje front i Eritera
Hva mener kilden fra opposisjonen med begrept militære strukturer?
Han viser til det som kalles den 4. front i Eritrea. Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll sier at Eritreas militære forsvar er delt inn i tre «fronter» eller militære kontingenter som kontrollerer Eritreas territorier.
Etter at opposisjonen i vestlige land begynte å konfrontere regimets representanter i vesten i 2023, etablerte Eritrea en «4. front» i vestlige land, for å slå tilbake og bekjempe regimekritikere, forklarer Tronvoll.
– Den 4. front organiserer menn som er villige til å konfrontere regimekritiske demonstranter med vold. I noen land trenes 4. front-avdelinger i nærkamp og «paramilitær» organisering. Vi vet ikke om dette gjøres i Norge, sier Tronvoll.
Han sier den eritreiske diktatoren har oppfordret alle eritreere i vestlige land til å bidra i «kampen» mot regimekritikerne.
– Eritreas militære forsvar er delt inn i tre «fronter» (nord, sentral, og sør fronten), det vil si militære kontingenter som kontrollerer Eritreas territorium. Etter at diasporaen begynte å konfrontere regimets representanter i utlendighet, så etablerte regimet en «4. front» i diasporaen, for å slå tilbake og bekjempe regimekritikere. Den 4. front organiserer da menn og noen kvinner som er villige til å konfrontere regimekritiske demonstranter med vold. I noen land så trenes 4.front avdelinger i nærkamp og «paramilitær» organisering. Jeg vet ikke om dette gjøres i Norge. President Isiaias Afwerki har nylig oppfordret alle Eritrea i diasporaen til å bidra i «kampen» mot regimekritikerene.
– Den nylig organiserte regimekritiske diasporaen («Blue revolution» som samlebegrep) blir sett på som en reel trussel av regimet mot deres kontroll ikke bare i diasporaen men også i hjemlandet. De frykter at motstanden kan spre seg i Eritrea, og at ungdommen vil starte protestbevegelser hjemme. Derfor slår de så raskt og brutalt tilbake med 4G og andre tiltak. Jeg mener at vi står ved et veiskille som kan tolkes som begynnelsen på Eritreas «andre revolusjon» som på sikt kan medføre regimeomveltning i Eritrea.
Den nederlandske professoren og Eritrea-eksperten Mirjam van Reisen sier at den 4. fronten som ble opprettet i 2023 handler om regimets forsøk på å kontrollere opposisjonen i vestlige land, og å slå ned motstanden blant de som er i opposisjon.
– UDIs arbeid handler derfor om å beskytte Norges asylinstitutt, sikre rettferdighet for faktiske flyktninger og hindre at totalitære nettverk får operere fritt her, sier han.
– NRKs avsløringer, politiets beslag etter sammenstøtene i Bergen og UDIs grundige undersøkelser har vært avgjørende for å avdekke hvordan enkelte har misbrukt asylsystemet. Når statsborgerskap eller oppholdstillatelse tilbakekalles i slike tilfeller, er det et viktig signal om at misbruk av beskyttelse ikke aksepteres, sier han til NRK.
Og legger til:
– Eritreere som har opplevd tortur, militærtvang, fengsling uten rettssak og fravær av grunnleggende rettigheter, fortjener trygghet i Norge. UDIs beslutning gir håp til de som faktisk flyktet fra diktaturet – de som ønsker et fritt liv, trygghet for sine barn og muligheten til å bygge en fremtid uten frykt, sier mannen til NRK.
Publisert
26.11.2025, kl. 22.51
Oppdatert
26.11.2025, kl. 23.36