Statue av Józef Piłsudski.

EU er i dag en koloss på leirføtter. Unionen produserer snart flere direktiver enn industrivarer og de største økonomiene i unionen, Tyskland, Frankrike og Italia er tynget ned av gjeld og stagnasjon. Tyskland, som var lokomotivet og drivkrafta i unionen så seint som under finanskrisa, er i dag Europas sjuke mann. Sammen med eks-EU-landet Storbritannia gjør denne dystopiske konstruksjonen av en union desperate forøk på å utløse åpen krig mot Russland. På verdensarenaen er EU i ferd med å bli en ubetydelighet, forlengst forbikjørt av Kina, parkert av Russland og sviktet av sin herre og mester USA.

Hvordan kommer det til å gå med dette skakkjørte og korrupte diktaturet?

Vår antakelse er at EU vil sprekke. Dels vil unionen rives i filler av sine indre motsigelser og dels vil den rives fra hverandre av ytre krefter med større tiltrekningskraft.

Sett at vi har rett – hva kommer etterpå?

Hoveddrivere for Kollaps

Før vi går inn i scenariene, noen nøkkelfaktorer som ofte nevnes:

  • Økonomisk press: Gjeldskriser i sør (f.eks. Italia, Hellas) mot fiskal disiplin i nord (Tyskland, Nederland). rabobank.com
  • Politisk polarisering: Nasjonalistiske regjeringer i land som Ungarn, Polen og Italia utfordrer Brussel. ip-quarterly.com
  • Eksterne faktorer: US-tilbaketrekning fra NATO kunne destabilisere Europa, mens Russland eller Kina tilbyr alternative partnerskap. iss.europa.eu
  • Konsekvenser: Grensekontroller gjeninnføres, euroen svekkes, og handelsbarrierer oppstår, noe som kan føre til en «28 simultaneous Brexits». quora.com

Mulige scenarier

Moderat Fragmentering: «Kjerne-EU» overlever.

En kjerne av 10-15 vestlige land (f.eks. Tyskland, Frankrike, Benelux) holder sammen, mens perifere land (Ungarn, Polen, Romania) forlater pga. nasjonalisme. Østlige land splitter fra vest over verdier som demokrati og Russland- politikk.

Økonomisk Splittelse: Nord vs. Sør.

Rikere nordlige land (Tyskland, Nederland, Østerrike) bryter ut pga. frustrasjon over subsidiering av sør (Italia, Spania, Hellas). Euroen kollapser, og nasjonale valutaer gjeninnføres.

Geopolitisk splitt: Øst-Vest og US-Europa

Østlige land (Polen, Ungarn, Slovakia) splitter fra vest pga. motstand mot Brussel-regler; Frankrike og Tyskland mister lederskap, fører til «Euro-Amerikansk splittelse». Nasjonalistiske valg i Tyskland eller Frankrike framskynder dette.

Total disintegrasjon: Kaotisk oppløsning

Alle land går sine egne veier, inspirert av Brexit. Populisme driver utbrudd i Italia, Nederland og Sverige. EU-institusjoner kollapser, Schengen-avtalen opphører.

De gamle tektonske platene viser seg igjen

Akkurat som de tektonske platene i jordskorpa som rives fra hverandre og drives til kraftige kollisjoner mot hverandre vil de underliggende poltiske, kulturele, religiøse og handelsmessige tektonske platene i Europa komme til syne igjen.

Vi har allerede pekt hvordan skyggen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn er synlig i dagens konflikter. Det er ikke tilfeldig at mange av de samme folkene, språkene og interessene som holdt sammen i 1867–1918 plutselig blir logiske å koble sammen igjen i 2030-årene, bare uten keiser og uten formell union, men med sterke økonomiske, kulturelle og sikkerhetsmessige bånd.

Skal vi få en «Donau-konføderasjon» (uformell, men reell)?:

Kjerne-land som graviterer mot hverandre:

  • Østerrike (selvsagt sentrum).
  • Ungarn (allerede bestevenn med Wien igjen).
  • Tsjekkia og Slovakia (de økonomiske båndene er enorme, og Praha/Bratislava hater begge Brüssel-regler).
  • Slovenia (kulturelt og økonomisk allerede halvveis inne).
  • Kroatia (militært og turistøkonomisk knyttet til Østerrike-Ungarn).
  • Delvis Bayern og Sør-Tyrol (kulturelt, økonomisk og til dels politisk – CSU og Südtiroler Volkspartei snakker allerede varmt om «regional autonomi»).
  • Bosnia (den kroatiske og delvis bosnjakiske delen orienterer seg mot Zagreb og Wien).
  • Vest-Ukraina (Lviv-området) – historisk galicisk, katolsk, anti-russisk, kunne søke beskyttelse hos «den gamle keiseren» igjen.

Polen-Litauen har ligget i kortene lenge

Polen-Litauen 2.0 har ikke bare ligget i kortene; den har vært aktivt under bygging i over ti år, bare med et moderne, EU-vennlig kamuflasjenavn: Three Seas Initiative (3SI). Men under det kjedelige byråkratiske navnet banker hjertet til Józef Piłsudski så hardt at du nesten kan høre det i Warszawa. I sin moderne form handler det for Polen om å bygge forbindelser fra Østersjøen til Svartehavet og Adriaterhavet.

Polens nåværende strategi er nesten en blåkopi av Piłsudskis «Prometheisme» og Intermarium-visjon fra 1920-tallet:

  • Bygg en blokk som er for stor for Russland å svelge.
  • For liten til å true Tyskland/Frankrike for mye.
  • Sterk nok til å tvinge USA til å investere tungt i den (og det har fungert).

Hvis EU faktisk revner kan Polens plan stå åpent fram og Three Seas bli åpent erklært som Intermarium-blokken.

Piłsudski drømte om dette i 1920, men ble stoppet av Frankrike og Storbritannia som ville ha et svakt Øst-Europa.
I 2025–2030 kan det være USA som finansierer og væpner gjenfødelsen av Polen-Litauen, nettopp fordi de ikke stoler på Tyskland og Frankrike lenger.Så ja: Piłsudski er ikke bare gjenoppstått. Han har fått amerikanske kredittkort og polske politikere som gjør akkurat det han ville gjort, bare 100 år forsinket.

Det osmanske riket i ny drakt

Vi må ikke glemme en annen taper av første verdenskrig, det osmanske riket og deres nye sultan Erdogan.

Når EU forsvinner, får Tyrkia plutselig en historisk mulighet som bare kommer én gang per århundre: å gjenopprette noe som ligner på osmansk innflytelse i tre gamle kjerneområder, samtidig som de utnytter at alle de europeiske stormaktene er opptatt med å krangle seg imellom.

Balkan (ex-osmanske kjerneprovinser): Albania, Kosovo, Nord-Makedonia, Bosnia (sunni-delene), Sandžak, Vest-Bulgaria. Tyrkia blir den ubestridte beskytteren. Tyrkiske baser, TIKA-penger, Diyanet-moskeer, tyrkisk som andrespråk i skolen. Blir en slags «tyrkisk samvelde»-sfære.

Svartehavs- og Øst-Middelhavs-kysten: Nord-Kypros, Libya (Misrata-Tripoli), Somalia, Qatar. Full militarisering: Tyrkiske marinestyrker dominerer gassfeltene, dronebaser i Libya, permanent marinebase i Somalia.

Det indre osmanske «baklandet»: Aserbajdsjan, Turkmenistan, Usbekistan, Tatarstan, Tsjetsjenia, Krim-tatarer, Gagauzia. «Tyrkisk verden»-prosjektet (Türk Devletleri Teşkilatı) går fra symbolpolitikk til reell militær-økonomisk union. Tyrkisk blir de facto lingua franca i Sentral-Asia igjen.

Foreløpig skisse til nye sentra

Så langt har vi, delvis uhøytidlig, men djupest sett helt seriøst skissert tre nye maktkonstellasjoner.

  • Piłsudski får sitt Polen-Litauen i nord.
  • Habsburg-spøkelset får sin Donau-konføderasjon i sentrum.
  • Og Erdogan får sitt nye osmanske «Commonwealth» i sør og øst.

I neste artikkel skal vi se på Norden og Vest-Europa før vi beveger oss over til Frankrike og den iberiske halvøy og siden til Italia.For ikke å snakke om at vi også skal se på hvordan USA, Kina og Russland kan benytte seg av dette. Et splittet Europa blir jo det reine maktpolitiske smörgåsbordet for sterkere eksterne makter.