– Alt handler om én ting: Putin vil oppnå noe annet gjennom diplomatiske midler som han ikke klarte å oppnå militært, sier Vladimir Milov, russisk økonomianalytiker og tidligere rådgiver for den avdøde opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, til Dagbladet.

Milov har hatt en rekke høytstående roller i den russiske regjeringen. I de første to åra etter at Vladimir Putin kom til makta i Russland, var Milov i en kort periode viseenergiminister, før han i 2002 trakk seg fra Putins regjering i protest.

I etterkant har han vært en profilert stemme i den russiske opposisjonen. Etter Putins fullskalainvasjon av Ukraina har Milov bodd i eksil i Litauen.

28-punktsplan

Donald Trump presenterte forrige uke en fredsplan på 28 punkter for Ukraina. Utkastet innebærer en rekke krav som er bredt ansett som uakseptable for Ukraina: Den forplikter landet til å gi fra seg de delene av Donbas-regionen de per i dag kontrollerer, og at de formelt avstår Krimhalvøya til Russland. 

Ukraina må begrense hæren sin til 600 000 personell, og nedfelle i grunnloven at de aldri kan bli del av Nato.

Planen har høstet krass kritikk fra de fleste land i Europa, og har i sin opprinnelige form blitt avvist av president Volodymyr Zelenskyj. Den skal ha blitt framforhandlet av Trumps spesialutsending Steve Witkoff, i samarbeid med Russland. 

Denne planen bygget ifølge nyhetsbyrået Reuters på et russisk utkast som ble overlevert Trump-administrasjonen i oktober.

I etterkant har hovedtrekkene i en revidert utgave av planen fra USA blitt godkjent fra ukrainsk hold. Samtidig har uttalelser fra Kreml sådd tvil om hvor de selv står.

Ingen tro

Vladimir Milov har ikke noen tro på at man vil få til noen avtale.

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg ville blitt svært overrasket, og det vil kreve at Putin gjør store innrømmelser, sier Milov.

Russland har ikke gått ut med noen signaler om at kravene om en fredsavtale er endret. Og kravene har hele veien i praksis vært uspiselige for Ukraina.

Nærmere 220 000 russiske soldater skal etter russiske gravejournalisters anslag ha dødd på slagmarka for Russland så langt i krigen. Samtidig har frontlinjene i flere år beveget seg svært lite.

Den resterende delen av Donetsk fylke, som Putin krever at Ukraina oppgir, har vist seg ekstremt krevende for russerne å ta militært. En rekke byer utgjør et sterkt befestet område, som både er svært krevende for Russland å ta, og av stor strategisk betydning for dem som kontrollerer dem.

– Hvis Putin skal ta disse byene militært, vil han bruke flere år, og sannsynligvis etterlate seg mer enn en halv million døde. Det ville være ekstremt vanskelig og kostbart for ham, men det er også et svært fordelaktig område som åpner veien for videre offensiver mot Kyiv, Kharkiv og så videre, sier Milov.

For Putin er områdene av stor strategisk betydning. 

– Men han klarte ikke å erobre dem militært, så han forsøker å oppnå det diplomatisk, sier Milov.

FREDSPLAN: Ukraina støtter et revidert utkast av Trumps kritiserte fredsplan, men eksperter er kritiske. Programleder: Vegard Krüger / Dagbladet TV. I studio: Lars Helle / Politisk redaktør. Video: Christina Korneliussen.

USA-press ikke nok

Han tror ikke USA har nubbesjans til å få med seg Ukraina eller Europa på å gi Putin slike fordeler.

– Amerikansk press er ikke nok. USA har ikke i dag verktøyene til å tvinge europeere og ukrainere til å gi fra seg noe så viktig. Derfor vil det ikke fungere, sier Milov.

På andre sida tror han det er like sjanseløst at Putin skal gå med på å legge ned våpnene og fryse fronten der den er i dag, og samtidig gå bort fra det som i praksis er uakseptable krav om demilitarisering og Nato-avståelser i Ukraina. Til det vil det komme for mange ubehagelige spørsmål på hjemmebane – ikke minst fra den mest haukete krigsvennlige leiren.

– Det vil ikke være verdt det. Han trenger noe mer å legge fram, fordi uten det blir det for tynt. Derfor er han desperat etter noe mer, sier Milov.

Det eneste unntaket han ser, er om Putin skulle gå med på å fryse frontlinja.

– Det vil være en stor endring av hans posisjon, og en indikasjon på at ressurskrisa hans – uttømmingen av penger, arbeidskraft, militærindustri og så videre – er så alvorlig at han må endre posisjon og gå bort fra den ekstremt harde linja han har holdt til nå, sier Milov.

– Men der tror jeg ikke han er ennå.

Fram og tilbake

I det Milov omtaler som det svært lite sannsynlige scenariet, der Putin inngår et kompromiss, mener han det også vil være svært interessant å følge med på hvordan dette spinnes på hjemmebane.

– Da vil selv jeg slå på propagandakanalene, og følge med, sier Milov.

Han tror narrativet da vil gå fra dagens ekstremt harde linje, til et budskap om at kompromisser og innrømmelser er nødvendig for fred.

– I dag skifter propagandaen mellom å hylle Trump som vår mann, den eneste fornuftige personen i Vesten, til å være totalt fiendtlig, kalle ham forræder og så videre, sier Milov.

RASER: USAs president, Donald Trump, raser mot Ukraina. Han påstår at landet har vist «null takknemlighet» for USAs innsats i krigen. Dagbladets kommentator, Lars Helle, forteller om saken.

Svært tidlig

28-punktsplanen Trump først presenterte, spinnes positivt i de Kreml-kontrollerte mediene nå.

– Det jeg hører fra kildene mine i Russland, er at planen er én ting, men dette er et svært tidlig, foreløpig stadium. Så dette er også en viktig fortelling om hvordan det blir kommentert i Russland, sier Milov.

Han mener det blir interessant å følge med på hvordan budskapet spinnes i Russland når mer spesifikt innhold, flere praktiske detaljer, eventuelt dukker opp.

– I Russland er det en forståelse av at sjansen for at denne planen vedtas i sin helhet, slik den er nå – og slik den var i første utkast – ikke er særlig stor, sier han.