Bissauguineanere og utlendinger forsøkte angivelig å manipulere valgresultatet for å iverksette denne planen, hevder militærtalsmannen.

Maskerte soldater

En journalist fra nyhetsbyrået AP så onsdag væpnede og maskerte soldater stå ved kontrollposter på veiene som leder til presidentpalasset.

Hundrevis av mennesker flyktet både til fots og i biler da skytingen brøt ut.

Før dagen var omme, var Bissaus gater folketomme, og militæret hadde tatt kontroll over alle hovedveier, melder AFPs journalister.

Guinea-Bissau er blant verdens fattigste land. Narkotikakarteller har utnyttet den mangeårige ustabile politiske situasjonen i landet og benyttet det som en sentral for smugling mellom Latin-Amerika og Europa. I fjor kunngjorde politiet at de hadde beslaglagt 2,6 tonn kokain fra et fly som kom fra Venezuela.

Nå tar en «kommando bestående av alle grenene i de væpnede styrkene» over ledelse av landet inntil videre, opplyser general Denis N’Canha, som leder presidentens militærkorridor til pressen. Generalen hevder «nasjonale narkobaroner» har deltatt i en plan om å destabilisere Guinea-Bissau med våpen.

En rekke land i Vest-Afrika er blitt rammet av militærkupp siden 2020, og i dag styres Mali, Burkina Faso, Niger og Guinea fortsatt av militærjuntaer.

Styrt ved dekret

I Guinea-Bissau mener Embaló selv å ha overlevd tre kuppforsøk siden han ble president i 2020. Kritikere har anklaget ham for å fabrikkere kriser for å rettferdiggjøre maktbruk.

Folk fotografert i en gate i Bissau onsdag, samme dag som militæret erklærer at de har tatt full kontroll over landet. Foto: Darcicio Barbosa / AP / NTB

I 2023 oppløste Embaló nasjonalforsamlingen, som var dominert av opposisjonen. Siden har han styrt ved dekret, en styringsform som ofte kjennetegner autoritære myndigheter.

Forrige gang den vestafrikanske republikken holdt valg, var i 2019. Det ble etterfulgt av en fire måneder lang krise der også begge kandidatene erklærte seier.

Da stilte Embaló mot Pereira, som var kandidaten til opposisjonspartiet PAIGC. Det var partiet som sikret republikkens uavhengighet tilbake i 1974.

Nektet å stille

I årets valg hadde høyesterett nektet både Pereira og PAIGC fra å stille i valget.

Opposisjonen mener at utestengelsen av partiet er manipulering og hevder at Embalós presidentperiode utløp 27. februar, fem år på dagen etter at han ble innsatt.

Fernando Dias da Costa stilte på vegne av opposisjonen og med støtte fra Pereira. I likhet med presidenten hadde han erklært valgseier før onsdagens kupp.

Mer enn 6780 soldater og politifolk, blant annet fra den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas’ egen styrke, ble utplassert i forbindelse med valget og i dagene etter.

(©NTB)