– Når vi nå har en liten dipp i aktiviteten i oljebransjen, så er det jo en mulighet å kunne bygge videre på kjernekraft som en ny mulig næring, sier Martin Nødland Hjelmeland i Arv Energy.
Han mener de dystre signalene fra bransjen gjør det aktuelt å se på andre markeder som kan ta imot norsk industri.
– Hvis det ikke blir mer leting etter olje og gass, er det litt urovekkende for hva som kan skje med verftsindustrien langs norskekysten, sier Hjelmeland.
Martin Nødland Hjelmeland jobber i Arv Energy som arbeider for å bruke Norges olje- og gassindustri til å utvikle kjernekraft i Norden.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Hundrevis av permitteringer
Nylig ble det holdt et seminar på skipsverftet Worley Rosenberg i Stavanger. Her står rundt 300 ansatte i fare for å bli permittert som følge av mindre aktivitet.
Temaet for dagen var om kjernekraft kan gi nye oppdrag til leverandørindustrien.
Flere oljeselskaper har allerede nedbemannet, og uroen brer seg. Samtidig varsler Sokkeldirektoratet at norsk olje- og gassproduksjon ventes å falle gradvis mot 2050.
Sokkeldirektoratet ser for seg at aktiviteten i olja kommer til å synke om bare få år. Millioner Sm3 o.e. betyr millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det er en måleenhet for å summere og sammenligne energimengden fra forskjellige petroleumsressurser som olje, gass og kondensat.
Foto: Sokkeldirektoratet
Dette er det tre mulighetsbildene:
Basis (Gradvis nedbygging):
- Produksjonen øker frem til 2025 før den avtar gradvis med ca. to tredeler frem mot 2050. Leteaktiviteten gir hovedsakelig små funn som kobles til eksisterende infrastruktur. Sysselsettingen og ringvirkningene faller betydelig (ca. 70 %) i takt med redusert produksjon.
Lav (Rask avvikling):
- Produksjonen faller raskt etter 2025 og ender nær null i 2050. Leting gir dårlige resultater, og høye kostnader fører til tidlig nedstenging av felt. Dette innebærer i praksis en fullstendig nedbygging av næringen og et massivt fall i sysselsetting.
Høy (Opprettholdt aktivitet):
- Produksjonen holdes på et høyt nivå det neste tiåret, drevet av store funn (spesielt i Barentshavet) og teknologiutvikling. Selv om produksjonen halveres frem mot 2050, forblir sektoren en sterk økonomisk motor med høy sysselsetting og verdiskaping.
Kjernekraft blir stadig mer populært
Hjelmeland peker på en rapport fra EUs vitenskapspanel og FNs UNECE som konkluderer med at moderne kjernekraft er en av de sikreste energiformene.
– Når du har gått litt inn i materien og fått litt mer kunnskap om kjernekraft, så vil man jo se at frykten og stigmaet som har vært rundt denne teknologien ikke stemmer, sier han.
Holdningene har også endret seg. En undersøkelse fra i fjor viste at kjernekraft var den mest populære energikilden blant folk: 29 prosent ville satse på kjernekraft, 25 prosent på vannkraft. I 2017 var bare 2 prosent positive.
Og nå legges kjernekraft til lista over mulige omstillingsområder, sammen med havvind internasjonalt, som flere eksperter allerede har pekt på.
Kjernen i denne debatten handler om såkalte små modulære reaktorer (SMR). Det er mindre kraftverk som bygges på fabrikk og fraktes til stedet der de skal installeres.
IAEA
Hva er små modulære reaktorer?
- Små modulære reaktorer som bygges som ferdige moduler på fabrikk.
- Kan fraktes på vei eller sjø og settes opp der de skal stå.
- Bruker kjent kjernekraftteknologi, men i mindre og standardisert format
Silje Katrine Robinson / NTB
Hvorfor er det relevant for leverandørindustrien?
- Trenger mye av den samme kompetansen som olje- og gassindustrien allerede har.
- Passer godt for verft som er vant til modulisering, sveising, rør, stål og avansert prosjektstyring.
- Kan bygges i serier, noe som gir mer forutsigbare prosjekter.
Ole Berg-Rusten
Hva kan det bety for industrien?
- Kan gjøre bygging raskere og billigere enn tradisjonelle kjernekraftverk.
- Gir norske leverandører mulighet til å levere moduler og utstyr både i Norge og utlandet.
- Blir trukket fram som en potensiell ny næring i møte med fallende oljeaktivitet.
Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) mener kjernekraft gir interessante muligheter for leverandørindustrien.
– Mange europeiske land skal gå i gang med å bygge ut mer kjernekraft. Da er det veldig mye kompetanse innen olje- og gassnæringen som vi kan bruke, sier han.
Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) er positiv til at kjernekraft kan bli en mulighet for leverandørindustrien. Nylig hadde Høyre-toppene et møte om kjernekraft på Stortinget.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Nesten 100 kommuner interessert i kjernekraft
Interessen lokalt har eksplodert. Nesten 100 kommuner har tatt kontakt med Norsk kjernekraft.
Driftsdirektør Susanne Møgster Sperrevik sier hun kjenner igjen mye fra tida si i olje- og gassnæringen.
Susanne Møgster Sperrevik i Norsk Kjernekraft sier det er stor pågang fra norske kommuner som ønsker å se på mulighetene for å sette opp kjernekraftverk.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
– Når jeg har reist rundt på kjernekraftverk så har jeg blitt helt sånn: «Shit, dette kan vi jo fra før», sier hun.
– Men hvem skal betale for dette?
– Jeg mener at dette er noe man må få til uten subsidier og uten at staten skal ta regninga. Men vi trenger at staten legger til rette for gode rammebetingelser, svarer Sperrevik.
– Ikke sannsynlig
Rådgiver og energiekspert Birger Haraldseid mener det er for tidlig å se på kjernekraft som en løsning på permitteringene i verftsindustrien.
– Kjernekraft er ikke løsningen per i dag. Antageligvis vil det ta 10–15 år før markedet begynner å modnes nok til at disse selskapene får mange ordre, sier han.
Birger Haraldseid
- Energiekspert og rådgiver i Stavanger kommune
Han peker i stedet på andre muligheter, som forsvarssektoren. Rådgiveren mener Norge må være realistiske om tempoet til utbyggingen av kjernekraft.
Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener en omstilling til kjernekraft for leverandørindustrien er en lite realistisk idé.
– Det er positivt at de tenker kreativt rundt alternativer, men det er jo ikke sannsynlig at Norge skal bli en ledende teknologileverandør.
Truls Gulowsen
- Leder i Naturvernforbundet
Gulowsen sier det er vesentlig bedre forutsetninger for andre land å satse på kjernekraft.
– Vi er veldig redd for at diskusjonen om å bygge kjernekraft i Norge utsetter en nødvendig omstilling på både energisparing og annen fornybar energi, sier han.
Klare for å bidra
Skipsverftet Worley Rosenberg er positive til å arbeide med kjernekraft.
– Kjernekraftprosjekter i Norge ligger nok noen år frem i tid, men vi mener dette kan bli et viktig bidrag til den kraftproduksjonen Europa sårt trenger, sier kommunikasjonssjef Christian Buch Hansen i Worley Rosenberg.
Sveising i verkstedhall hos Worley Rosenberg. Snart kan det bli sveising av elementer i små, modulære reaktorer (SMR).
Foto: NRK
Videre forteller han at deres fokus primært vil rette seg mot det nordeuropeiske eller nordiske markedet.
Hansen tror de kan bidra godt inn mot små, modulære reaktorer (SMR).
– Om det er én ting vi kan på Rosenberg, så er det å bygge moduler, sier han.
Publisert
26.11.2025, kl. 20.09