Major og krigsskolelærer Amund Osflaten mener at mye av vestlig sikkerhetspolitisk analyse overser et grunnleggende premiss: Russland ser på Vesten som en direkte og eksistensiell trussel mot staten. Denne trusseloppfatningen preger både deres strategiske kultur, deres handlinger i Ukraina og måten de vurderer NATO på.

Osflaten sier at Vesten ofte tenker om Russland ut fra egne premisser: som et land som burde frykte demokrati, frihet og vestlige verdier. Men han mener Russland selv ser trusselen helt annerledes.

– Det Russland eksplisitt beskriver som en trussel, er frykten for fargerevolusjoner og frykten for overraskelsesangrep fra Vesten med langtrekkende presisjonsvåpen, sier han i en podkast med iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Han viser til hvordan russiske myndigheter tolket den arabiske våren og Maidan-revolusjonen.

– For dem var ikke dette spontane hendelser. De så det som noe Vesten skapte og fremprovoserte, sier han.

Denne oppfatningen – at Vesten søker å destabilisere Russland innenfra – er dypt forankret i russisk strategisk tenkning. Det gjør også at de ser NATO som en militær og politisk struktur som kan brukes til nettopp slike formål.

– De ser på oss som en genuin trussel, sier han. – Selv om det er vanskelig for oss å forstå at de tenker slik om oss.

Farlig

Osflaten mener denne gjensidige mistilliten skaper farlige situasjoner. Når Russland oppfatter Vesten som aggressiv, og Vesten oppfatter Russland som aggressiv, kan begge parter handle ut fra en feilaktig antagelse om den andre.

– Vi snakker om sikkerhetsdilemmer. Begge sider gjør defensive tiltak, som den andre tolker som offensive forberedelser. Og så eskalerer situasjonen.

Han knytter denne mentaliteten også til Russlands militære erfaringer. For russisk strategisk kultur er krig fortsatt en realitet – ikke et teoretisk unntak.

– For Russland er krig ikke noe utenkelig. Det er noe konkret de forbereder seg på, sier han.

Han peker på at erfaringene fra 1941 – da Tyskland overrasket Sovjetunionen og tvang landet inn i en kamp for overlevelse – sitter dypt i russisk bevissthet.

– De lærte at konsekvensen av å tape en krig er så enorm at staten knapt overlever. Derfor må de alltid være forberedt. For dem er det viktigere å vinne en krig enn å unngå den.

Ukrainas «rolle»

Russlands opptreden i Ukraina følger, etter Osflatens syn, den samme logikken: Å hindre at Ukraina blir militært og politisk tett integrert i Vesten. Han mener dette er kjernen i Russlands krigsbegrunnelse.

– Krigen handler ikke om territorium. Den handler om å hindre Ukraina i å knytte seg militært til Vesten, sier han.

Han viser til det russiske fredsforslaget som ble presentert offentlig, og mener innholdet i stor grad peker mot samme motiv: Å sikre seg at Ukraina ikke blir en plattform for vestlig militærmakt.

Osflaten sier at samtidig som Russland ser på Vesten som en trussel, bygger de seg opp for å kunne håndtere en potensiell krig med NATO.

– Jeg ser indikatorer på at den evnen bygges opp mens de fører krig i Ukraina. De setter av ressurser for å kunne håndtere en krig med NATO, sier han.

Les også: Lærer ved krigsskolen: – Ukraina ligger an til å tape krigen

Han viser blant annet til den strategiske reserven Russland har bygget opp under krigen.

– Den ukrainske generalstaben sa at Russland hadde en strategisk reserve på 120 000 soldater i 13 divisjoner. Det er en styrke som langt overgår det NATO kan deployere raskt i grenseområdene, sier han.

Ifølge Osflaten gjør denne kombinasjonen – russisk trusseloppfatning, militær evne og strategisk kultur – at Vesten ikke kan stole på at Russland handler slik vi forventer.

– Russland søker strategisk overraskelse. De ønsker å slå til først. Det er en del av kulturen, sier han.

Gjensidig mistillit

Han avviser at dette betyr at Russland vil angripe Vesten uten grunn. Men han mener at hvis Russland tror at NATO forbereder intervensjon, eller frykter et fremtidig angrep, kan de handle først.

– Hvis de oppfatter at vi planlegger noe, kan de gjøre noe for å komme oss i forkjøpet. Det er logisk ut fra deres perspektiv.

For Osflaten er også forholdet mellom Russland og Kina en del av bildet, men ikke i form av en dyptgående allianse.

– Russland fører ikke en proksikrig for Kina. De er allierte fordi de har en felles interesse i å stå imot vestlig dominans. Men det går ikke dypere enn det.

I sum mener han at norsk og vestlig offentlighet undervurderer hvor dypt og bredt den russiske trusseloppfatningen sitter – og hvor mye av deres politikk og militære handlinger som springer ut fra den.

– Det er vanskelig for oss å forstå at de tenker slik om oss. Men hvis vi ikke tar det inn over oss, så forstår vi ikke hva som driver dem.

Les også: Lærer ved Krigsskolen: – Vestlige medier har skapt et feilaktig bilde av krigen i Ukraina

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal