Kulturfolk, Nyheter | – Jeg jobber for å klare å gi litt beng

Navn: Anita Baann Hovd

Alder: 49

Bosted: Jeg er født og oppvokst i Bamble, og bor nå i Nevlunghavn.

Aktuell med: Nesjar Teater og Kulturforening har to prosjekter før jul: barne- og ungdomsgruppas juleforestilling «Jul i bøgda» og ungdomsgruppas julekonsert «Julemagi».

Kulturfolk i ØP

• Larvik er fullt av kreative folk – musikere, forfattere, skuespillere og kunstnere som skaper liv og inspirasjon i byen.

• I denne spalten får du møte én av dem og høre morsomme, rare og overraskende historier gjennom faste spørsmål.

• Spalten presenterer lokale kulturaktører som er aktuelle med konserter, bøker, utstillinger og mer.

• Har du tips til kandidater? Send en e-post til redaksjonen@op.no og merk meldingen med Kulturfolk.

– Hvem er du – og hvordan startet din interesse for teater?

– Jeg føler jeg er ei helt vanlig dame, men har nok kanskje vokst opp i en familie som bidro til interesse for teater. Vi er en stor familie som har laget filmer med masse humor sammen. Det har vært kjempemorsomt og samlende! Så deltok jeg i russerevy, men det var nok da jeg valgte å studere drama at jeg virkelig fatta ordentlig interesse og forståelse for faget.

– Hva kan publikum forvente seg av juleforestillingene til Nesjar Teater og Kulturforening?

– «Jul i bøgda» er en liten fortelling om førjulstida, om hverdagsutfordringer, om vennskap og om hvordan man kan finne gode løsninger sammen. Med et ganske så ungt ensemble spiller vi masse på sjarm og spilleglede, samtidig som vi har noen mer erfarne som har vært med en stund, og som bærer de større rollene. Jeg tror jeg kan love julestemning fra de flotte aktørene våre. «Julemagi» er ungdommenes eget prosjekt, og de har selv ansvar for innhold, prosjektstyring og mye øvelser. De får regihjelp av Eva Therese Hosum, som er en dyktig veileder, instruktør og inspirator. Jeg har fått med meg litt av øvelsene, og kjenner aktørene godt, så jeg kan garantere nydelig sang, stemningsfulle øyeblikk og nettopp julemagi. Ungdommene har valgt å lage en konsert som er innom mange følelser, og det er et spennende valg, og et grep som jeg tror vil treffe publikum.

– Hvilken kulturaktør fra Larvik har imponert deg mest det siste året?

– Oi! I år har jeg vært så opptatt med mange forskjellige prosjekter at jeg har ikke rukket å se noe som helst på utsida av Brunlanes, dessverre. Jeg vet jo at det er utrolig mange dyktige kulturaktører rundt om i kommunen, og vanvittig mye bra som skjer. Men hvis jeg får lov, vil jeg gjerne trekke fram vår egen Tiril Nordrum Salvesen. Hun har vært med i foreningen vår både i barnegruppa, i spel og på revy, og hun er dyktig. Men det som har imponert meg aller mest nå, er hvordan hun har rettet oppmerksomheten mot mental helse, og betydningen av kulturfellesskap for menneskers helse. Hun har arrangert temakvelder for ungdom, stått fram i ØP med sin egen historie, og sammen med Marthe Istad-Henriksen gjennomført en undersøkelse som skal munne ut i en rapport nå før jul. Dette er så viktig, og det er utrolig imponerende å stå fram sånn.

– Hvilken historisk person ville du helst spist middag med – og hvorfor?

– Det er jo egentlig et umulig valg. Det er så mange spennende personer som har satt sitt preg på historien – på ulike måter. Men altså, tenk en middag med Jesus, lissom. Der hadde jeg hatt mange spørsmål. Eller Platon. Jeg ville spurt hvordan han hadde så mye tid til å sitte og tenke, og konstruere problemer som han selv kunne bruke evigheter med å tenke ut svar på.

– Hva er den beste kulturopplevelsen du har hatt i Larvik de siste årene?

– I frykt for å virke navlebeskuende vil jeg gjerne svare «Okkupert»; spelet vi satte opp i sommer. En av grunnene er som nevnt at jeg rekker å se lite annet enn det vi lager selv. Men hovedgrunnen er det enorme samholdet, og alle de dyktige, engasjerte menneskene som brukte av sin tid, sine dugnadskrefter og sin positivitet til å bidra til det som blei et eventyr. For meg er prosessen viktigere enn resultatet, selv om det alltid er stort å få oppleve gode kulturelle øyeblikk. Og det er noe helt eget å få oppleve over 70 mennesker som sammen klarer å levere det de har jobba for. Når barn, ungdom og voksne sammen kjenner på en stolthet fordi de har skapt noe gjennom så lang tid. Også er det kanskje ekstra rørende for meg, som kjenner den reisen de har vært gjennom for å mestre, stole på seg selv, utfordre seg selv og jobbe sammen. Man ser virkelig verdien av kulturelle fellesskap, og hva det har å bety for både enkeltmennesker og for trygge møteplasser for mange. Ellers så jeg Studio Nille sin juleforestilling i fjor, og den traff godt med budskapet sitt, synes jeg.

– Kan du komme med et godt kulturtips?

– Hvis du får muligheten, så se «Hold kjeft, det er Ibsen!» Det er ikke så ofte jeg blir så grepet av tekst på en scene, men dette var en tekst og en forestilling som virkelig satt igjen lenge etterpå. Virkelig imponerende på så mange plan!

– Kan du nevne en sang som betyr mye for deg – og hvorfor?

– Jeg er glad i «Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus. Det er akkurat som at man blir gitt en ny sjanse. Blanke ark. Selv om ikke ting blei som du hadde tenkt, så finnes det en korrekturlakk som dekker over, og en natur som er så mye større enn oss selv; bestandig, trygg og gjentakende. Snøfnugg som er sterke nok sammen til å pakke alt inn i vatt, på en måte.

– Hva klarer du deg ikke uten?

– Ungene våre, og familien, selvfølgelig. Kaffe om morran. Andre mennesker og total stillhet i passe balanse. Naturen! Sjøen, skauen og fjellet.

– Har du en guilty pleasure?

– Å, masse! Hele livet består av det. Haha, jeg prøver å lære av min bestefar, som sier at han lever for moro skyld. Jeg jobber for å klare å gi litt beng. Noen ganger får jeg det til, og da er det ofte med hjelp av både TV-serier, god mat eller noe annet. Men egentlig liker jeg ikke uttrykket, for jeg synes ikke folk skal ha dårlig samvittighet for noe som ikke skader andre.

– Hva er det som har skjedd i livet ditt som folk ville bli overrasket over å høre?

– Godt spørsmål. Jeg har gjort mye rart, men jeg er ikke så sikker på om noen ville blitt overraska. Jo, kanskje folk som kjenner meg nå ville blitt overraska over at det egentlig er fotball som er min store lidenskap, og at jeg spilte fotball hver eneste dag fram til jeg skada meg og måtte slutte med det.

– Hva er den mest pinlige hendelsen du har opplevd offentlig – som du nå kan le av?

– Jeg har gjort mye pinlig, men det er historier for lukkede selskap, tror jeg. Og da er det stort sett bestevenninna mi som forteller.

– Har du en hobby – noe helt utenfor kulturfeltet?

– Jeg elsker å holde på i hagen; grave i jorda, plante og så.

– Hva er din favorittaktivitet i Larvik?

– Få lov til å være med å bygge mennesker og fellesskap gjennom aktiviteter vi driver sammen.

– Hvis du måtte bytte karriere i én uke – hva ville du valgt?

– Arkeologi. Det virker veldig spennende!

– Hvis du vant 10 millioner, hva er det første du hadde gjort?

– Jeg tror det hadde tatt lang tid å ta det inn, så jeg tror jeg hadde levd veldig vanlig. Gitt til veldedige formål, selvfølgelig. Det er mange mennesker som lever under helt forferdelige forhold. Å gi penger er på en måte stusslig i forhold til å seile til Gaza med nødvarer. Men det er i hvert fall noe. Så hadde jeg gjort sånne kjedelige ting som å betale gjeld og gi penger til ungene og sånn. Men jeg vet ikke? Smelt opp det bygget vi i foreningen ønsker oss på Fjæra? Jeg er så lite spenstig sånn, altså. Jeg tenker lissom at jeg kunne lakka og fiksa opp den gamle bilen.

– Hvor ser du deg selv om 10 år?

– Da sitter jeg og ser på stjerner på TV, og tenker at jeg hadde gleden av å kjenne dem da de var små. Også pusler jeg rundt i bygda vår, mens jeg følger spent med på hvordan ungene lever sine voksne liv.