Saken oppsummert
- Cyberangrep utgjør en økende trussel mot både stater, selskaper og enkeltpersoner, med potensial til å lamme kritiske samfunnsfunksjoner som strømforsyning og transport.
- Norge gjennomfører Øvelse Digital, en omfattende sivil-militær øvelse med over tusen deltakere, for å styrke beredskapen mot digitale angrep.
- Eksempler på tidligere cyberangrep inkluderer angrep på Jaguar Land Rover, australske pensjonsfond og Norges Oljefond, som opplever 100.000 angrep årlig.
- Digitaliseringen av samfunnet gjør Norge sårbart for cyberangrep, noe som kan få alvorlige konsekvenser for viktige tjenester som helsevesen, kommunikasjon og energiforsyning.
- Myndigheter og eksperter understreker viktigheten av øvelser og samarbeid for å forberede seg på fremtidige angrep og minimere konsekvensene.
- Privatpersoner oppfordres til å fokusere på hjemmeberedskap for å håndtere konsekvensene av potensielle cyberangrep, som strømbrudd eller telenettutfall.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Over tusen personer rundt omkring i landet deltar i disse dager i tidenes største øvelse for å takle digitale angrep mot Norge.
For trusselen om ulike cyberangrep blir stadig større, både mot stater og store selskaper.
Men selv om angrepene som regel er rettet mot myndighetene og kommersielle aktører i ulike land, kan også du og jeg rammes i den andre enden.
Dette kan skje ved et angrep
Ta for eksempel transportsektoren.
– Du kan skru av strømmen. Du kan lamme transport, sier Kristian Gjøsteen, professor i matematikk ved NTNU i Trondheim.
Kristian Gjøsteen
Professor i matematikk ved NTNU i Trondheim
Han viser til at togene allerede stadig rammes av feil. Eller hva om alle tunnelene stenges.
– Og hvis du kan gjøre det mer koordinert, kan du gjøre enorm skade i samfunnet, sier han.
Å skaffe seg informasjon kan også brukes til utpressing.
Dersom hackere får tilgang til medisinsk informasjon fra legejournaler kan det gjøre stor skade.
– Det vil gi muligheter som andre kan bruke senere, sier Gjøsteen.
Skjer hele tiden
Eksemplene er mange, både nasjonalt og internasjonalt.
I september i år ble selskapet Jaguar Land Rover angrepet av hackere.
Angrepet førte til produksjonsstans ved fabrikkene i Storbritannia.
Den britiske bilprodusenten er en av mange som er rammet hardt av cyberangrep.
Foto: PAUL ELLIS / AFP
I april ble det oppdaget et stort cyberangrep mot australske pensjonsfond, noe som skal ha skjedd flere ganger.
Også her hjemme er vi rammet ved flere anledninger.
I 2022 opplyste for eksempel Norges Oljefond at de utsettes for 100.000 dataangrep årlig. 1000 av angrepene ble klassifisert som alvorlige.
Listen er lang, og eksemplene blir utvilsomt flere og mer komplisert i årene som kommer.
Dette ønsker norske myndigheter å være forberedt på.
Forberedt i ett år
Derfor gjennomføres nå «Øvelse Digital» hos Direktoratet for Samfunnssikkerhet (DSB) i Tønsberg, der både offentlige og private aktører deltar.
Øvelsen er den første av en rekke sivil-militære øvelser det neste året, der hensikten er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.
Rundt femti personer har styrt «spillet» fra DSBs lokaler i Tønsberg denne uka.
Foto: Lorentz Ivar Berg / NRK
Rundt femti personer har styrt «spillet» fra DSBs lokaler i Tønsberg denne uka.
Foto: Lorentz Ivar Berg / NRK
Det to dager lange «spillet» styres av en gruppe på femti personer samlet ved hovedkontoret i Tønsberg, og er forberedt i ett år.
I felt er mer enn tusen personer involvert på ulikt vis rundt om i landet.
Under øvelsen har Meteorologisk institutt blitt hacket og sykehus mistet strømmen. Nødetatene har også mistet kommunikasjonen seg imellom. For å nevne noe.
– Et sårbart samfunn
Den omfattende øvelsen er svært viktig, mener direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.
– Norge har blitt et sårbart samfunn, sier hun.
Elisabeth Aarsæther
Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Siden vi har blitt veldig digitalisert, betyr det også at vi har de beste tjeneste i verden på nesten alle områder, ifølge Aarsæther.
– Men om noen skulle forsøke å ramme oss, er jo dette en vei inn. I teorien kan man ødelegge for ganske viktige tjenester i samfunnet.
Aarsæther mener trusselen om cyberangrep mot Norge er høyst reell.
– Det har også PST sagt i sine trusselvurderinger, sier hun til NRK.
Hva skjer om vannet i krana uteblir?
Foto: Aina M. H. Hauge
Samtidig mener Aarsæther folk flest skal konsentrere seg mer om hjemmeberedskap enn store digitale angrep.
– De skal ikke bekymre seg for cyberangrep, men konsekvensene for seg selv og familien om strømmen går eller telenettet blir utilgjengelig.
Viktige forberedelser
Det er viktig at vi forstår hvilke konsekvenser et cyberangrep kan ha for viktige samfunnsfunksjoner, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Men også hva det kan føre til for hver og en av oss.
– Da er øvelser helt avgjørende for å være forberedt om det skjer eller når det skjer, sier Aas-Hansen.
Astri Aas-Hansen
Justis- og beredskapsminister (Ap)
Hun mener scenarioet er høyst realistisk, og at det er viktig at den gjennomføres i stor skala.
– Ved bortfall av elektronisk kommunikasjon eller strøm, så rammer det over alt og gir umiddelbare konsekvenser på tvers av sektorer og virksomheter. Da må man øve sammen på dette og forberede oss, mener hun.
Publisert
27.11.2025, kl. 20.08
Oppdatert
27.11.2025, kl. 20.17