Frp foreslår i første omgang å legge ned halvparten av det statlige selskapet i sitt alternative statsbudsjett.
For mindre enn 2 timer siden
Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden
Kortversjonen
- Frp foreslår å kutte 50 prosent av pengene til Innovasjon Norge i sitt alternative statsbudsjett, med mål om å legge ned selskapet på sikt.
- Partiet vil kutte skatter og avgifter, finansiert gjennom store kutt i offentlig sektor.
- Frp justerer ned formuesskatten og foreslår å kjøpe flere klimakvoter, men kutte i klimasatsinger som Co₂-avgiften.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Vis mer
– Vi mener at hvis vi skal klare å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i Norge, så kan vi ikke bygge det på statlige steroider, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet.
Fredag legger partiet frem sitt forslag til alternativt statsbudsjett. Partiet vil gjøre kutt i skatter og avgifter.
Inndekningen skjer ved å kutte stort i offentlig sektor. I dette budsjettet er det Innovasjon Norge, som står for forvaltning av offentlige midler til næringslivet, det går hardest utover. På sikt vil Frp legge ned hele driften. I dette budsjettet er forslaget å kutte 50 prosent. Sammen med øvrige kutt i virkemiddelapparatet vil det etter partiets beregninger gi en innsparing på 9,8 milliarder kroner.
Les på E24+
Kvadsheim-tips: – Skikkelig gode fond
På sikt vil partiet skrote hele sjappa.
– Vi ønsker å legge ned Innovasjon Norge. Vi ser jo at næringsoverføringene har doblet seg i løpet av ti år, sier Limi.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var den totale statlige tilskudd til næringslivet på 12,8 milliarder kroner i 2023, regnet i faste 2017-priser2017-priserSSB setter en prisindeks på statistikken, slik at summene er justert for inflasjon. Det gjør at prisene i statistikken blir sammenlignbare. . I 2013 var summen på 6,5 milliarder, regnet i samme pris.
Av andre betydelige kutt vil Frp senke bistandsbudsjettet med 18 milliarder kroner, til rett under FNs anbefaling om budsjett på 0,7 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI). Frp vil ha Norges budsjett på 0,64 prosent av BNI.
Samtidig vil de øke budsjettet til nødhjelp med 2,5 milliarder kroner.
Justerer formuesskatten
Frp brukte mye av valgkampen på å love å kutte formuesskatten helt. I sitt alternative budsjett for 2026 begynner de med å kutte 0,2 prosentpoeng av den høyeste satsen, som i dag er på 1,1 prosent.
I tillegg vil de heve bunnfradraget fra 1,76 til 3 millioner kroner. Det vil til sammen koste 9,8 milliarder kroner. De skal spares inn med kutt, samt en økning i oljepengebruk på 2,5 milliarder kroner.
– Vi mener fortsatt den beste løsningen er å avvikle hele formuesskatten, men vi gjør det ikke på ett år. Slik vi har lagt det opp nå, kan man fjerne den over tre år, sier Limi.
– Og det vil dere finansiere med ytterligere kutt i Innovasjon Norge?
– Ja. Vi kan ikke opprettholde hele virkemiddelapparatet og alle overføringene til næringslivet samtidig som vi senker skattene for næringslivet. Det må henge sammen. Vi mener det er en bedre løsning at norske eiere får beholde mer av kapitalen, så de kan reinvestere. Så klarer vi forhåpentligvis da å stoppe den utflyttingen som skjer, sier Limi og sikter til strømmen av norske rikinger som flytter til Sveits.
Limi mener budsjettet også er godt for gründere, som i stor grad får støtte av Innovasjon Norge. Han peker på at mange gründere sier de vurderer å starte opp i Sverige, hvor skattene er lavere – men virkemiddelapparatet også er svakere.
Det har ennå ikke kommet til syne noen stor gründerflukt til nabolandet.
– Men du kan se på utviklingen i Norge kontra Sverige på gründerskap og innovasjon. Det er jo en grunn til at svenskene slår oss på begge, det har åpenbart en sammenheng med skatteregimet.
– Hva blir virkemiddelapparatet for gründere med deres plan?
– Det blir veldig begrenset. Det vi kan love, er et bedre skatteregime. Vi ønsker også å forbedre opsjonsbeskatningen.
Vil kjøpe flere klimakvoter
Frp foreslår også å kutte i Co₂-avgiften på kvotepliktig sektorkvotepliktig sektorUtslippene fra petroleumsvirksomhet, landbasert industri og luftfart er kvotepliktige i EUs kvotesystem. Det betyr at bedrifter i disse næringene må levere kvoter for mengden CO2 de har sluppet ut., og redusere eller fjerne den helt i flere sektorer.
Sammen med kuttene i Innovasjon Norge, er det mye som ryker på klimasiden. Men Limi mener likevel budsjettforslaget har en klimaprofil.
– Det er to ting: Vi mener næringslivet selv er best stilt til å gjennomføre grønn omstilling. Da er det viktigere at de får beholde kapitalen, sier Limi.
– Det andre er at vi legger inn mer penger til kvotekjøp, for det mener vi er fornuftige klimatiltak. Der har jo regjeringen også bedt om fullmakt til å øke kvotekjøpene frem til 2030. Gjennom kvoter kan vi bidra til å kutte utslipp der det gir best effekt.
Limi legger til at han mener regjeringens kuttmål på 70–75 prosent innen 2035 er helt urealistisk, og at det er uvisst hva det vil koste. Frp har ikke satt noe nytt mål for klimakutt, men mener at det originale målet i Parisavtalen om å kutte 40 prosent er mer riktig nivå.
– Men Co₂-avgiften er i ferd med å bli et problem for mange norske næringer. Det er et paradoks at mange av næringene som betaler den i Norge, også er underlagt kvoteregimet til Europa. Da får du dobbel avgift.