Kina har for første gang på 20 år publisert en såkalt «hvitbok» som omhandler våpenkontroll. Det politiske dokumentet «Kinas våpenkontroll-, nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk i den nye æraen» ble publisert av kinesiske UD torsdag.
Les også: Avslørt av lekkasje: Instruerte hvordan Putin bør smigre Trump
Sist gang Kina publiserte en «» om våpenkontroll, var i 2005 og 1995.
Dokumentet kan ved første øyekast tolkes som en slags sikkerhetspolitisk posisjonering hvor Kina fremmer seg selv som en ansvarlig, fredselskende stormakt i en urolig verden.
Fikk du med deg denne?
Vil du se neste video?
Putins bløff avslørt: – Lurt opp i et hjørne14:39
Jungelens lov
I dokumentet skriver kinesisk UD at: «En farlig utvikling er i ferd med å ta form, der internasjonale relasjoner glir tilbake til jungelens lov, og de svake er prisgitt de sterke.»
«Uansett hvordan verden endrer seg, står Kina fast på riktig side av historien og på siden til menneskehetens fremgang, og fungerer som en stødig kraft for å opprettholde verdensfred og sikkerhet,» konkluderer kinesisk UD i «hvitboken».
Forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik sier Kina ikke nødvendigvis er så fredelige og opptatte av militær nedrustning som de selv ønsker å skape inntrykk av.
– Kina har sitt eget språk og vil gjerne fortelle verden at de er fredelige. Men når land som Vietnam, Malaysia, Indonesia og Filippinene ser på de kinesiske realitetene, så føler de seg engstelige og truet av Kinas militærmakt, sier Færøvik til Nettavisen.
Soldater, hangarskip og atomvåpen
Færøvik forteller at det kinesiske forsvaret har gjennomgått en betydelig opprustning de siste årene. De har over to millioner soldater, flere hangarskip og et moderne luftvåpen, ifølge Færøvik.
– Den kinesiske marinen er i dag større enn den amerikanske marinen målt i antall skip. USAs marine er noe mer avansert. Kina har rustet opp de senere år, og når man reiser gjennom Kinas naboland i Asia, merker man understrømminger av Kina-angst der, sier han.
– Det kommer av Kinas opprustning, at Kina har valgt å sette til side havretten og internasjonale konvensjoner i Sør-Kina-havet, noe som har blitt en kilde til frustrasjon og angst i Asia, fordi de har rykket sin havgrense helt opp til fjæra til land som Filippinene, Indonesia, Malaysia og Vietnam, sier Færøvik.
Les også: – Lavrov er verdens flinkeste diplomat
Kina har også hatt en betydelig opprusting av landets atomvåpenarsenal. Atomvåpenforsker Hans Kristensen, som er direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists, anslår at Kina har i dag rundt 600 atomstridshoder.
– Kina fikk sine første atomvåpen allerede på 1960-tallet og har i dag et stort atomvåpenarsenal. De kan ikke måle seg med USA, men har det største atomvåpenarsenalet blant atommaktene i Asia: India, Pakistan og Nord-Korea, sier Færøvik.
– Må velge mellom fred og krig
Talsperson for kinesisk UD, Guo Jiakun, snakket om Kinas nye hvitbok på en pressekonferanse torsdag. Han beskriver dagens internasjonale situasjonen for sikkerhet og rustningskontroll som kompleks og alvorlig.
– Regionale konflikter og uro blir hyppigere, og det internasjonale rustningskappløpet fortsetter å eskalere, sier han i en uttalelse.
– I dag må menneskeheten igjen velge mellom fred og krig, dialog og konfrontasjon, vinn-vinn-samarbeid og nullsumspill. Den befinner seg igjen ved et historisk veiskille, sier talspersonen.
– Hvitboken presenterer systematisk Kinas synspunkter og politikk angående internasjonal sikkerhet og rustningskontroll i den nye æraen, sier Guo Jiakun.
Les også: Slakter Trumps fredsplan
FLEKSER MUSKLER: Kinas president Xi Jinping har flekset muskler med en betydelig opprustning av landets forsvar de siste årene.
Foto: Maxim Shemetov
Viet mye plass til atomvåpen
Kineserne vier spesielt mye plass til atomvåpen og atomnedrustning i det politiske dokumentet, og slår fast at Kina skal spille en konstruktiv rolle i internasjonal våpenkontroll.
Her er et knippe av Kinas offisielle standpunkter knyttet til kjernefysiske våpen og internasjonale sikkerhetsavtaler:
- Ingen førstebruk (No-First-Use): Opprettholde et fast engasjement for en politikk om ingen førstebruk av kjernefysiske våpen og en kjernefysisk strategi basert på selvforsvar.
- Minimalt kapasitetsnivå: Holde Kinas kjernefysiske kapasiteter på det minimale nivået som kreves for nasjonal sikkerhet.
- Sikker forvaltning: Legge stor vekt på sikker forvaltning, bruk og effektiv kontroll av kjernefysiske våpen.
- Åpenhet og tillit: Vedta tiltak for kjernefysisk åpenhet, tillitsbygging og risikoreduksjon.
- Støtte CTBT: Støtte formålene og målene med Prøvestansavtalen (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty – CTBT).
- Gjensidige «ingen førstebruk»-politikk: Oppfordre til å fremme gjensidig ingen førstebruk-politikk av kjernefysiske våpen mellom stater.
– Økt risiko for global atomkonflikt
I hvitboken kommer Kina også med flere stikk til et visst land som åpenbart sikter til erkerivalen USA: «Et visst land søker absolutt strategisk overlegenhet gjennom konstant opprustning, styrking av militær reaksjonsevne og å framprovosere konfrontasjon mellom blokkene.»
«Dette visse landet fortsetter med å justere sin atomvåpenpolitikk, og hardnakket opprettholder et massivt atomvåpenarsenal samtidig som det ytterligere styrker egen atomavskrekking og krigsevne. Dette har resultert i en økt risiko for global atomkonflikt.»
Vil du se neste video?
Konfrontert med påstand: – Det går veldig mange historier1:26
Silicon Valley og Kina er i et kappløp om å skape det første KI-menneske: – Det høres helt vilt ut i dag, men det er ikke så langt unna som vi skulle tro.