Senja kommune, Sykehjem | Dette er ikke måten å styre Senja på

Helse- og omsorgsutvalget valgte å ta saken om sykehjemsreformen i Senja til orientering. Det mener jeg er synd. Når vi står overfor den største omleggingen av eldreomsorgen i Senja på mange år, så forventer folk at politikerne faktisk går inn i saken – ikke nøyer seg med å bare få den lagt fram for seg.

Samtidig var det positivt å se at både Arbeiderpartiet og Høyre, akkurat som oss, var tydelig misfornøyde med arbeidet administrasjonen har gjort. Det viser at det ikke bare er Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Senjalista som mener at grunnlaget er for svakt.

Det var likevel overraskende at verken Arbeiderpartiet eller Høyre hadde egne forslag. Dette er en av de mest inngripende sakene vi har hatt på bordet, og da burde de store partiene vært bedre forberedt. Fremskrittspartiet var de eneste som støttet kommunedirektørens innstilling fullt og helt – en modell som i praksis reduserer seks sykehjem til ett. Det ble litt komisk da jeg påpekte det åpenbare: At ansatte ved Sifjord sykehjem neppe vil godta å bli omplassert til Finnsnes. Da kom det nemlig et demonstrativt utrop fra Fremskrittspartiets representant, som tydeligvis mente dette var en helt vill påstand. Det er tydelig at de ikke helt forstår hva det faktisk innebærer å pendle gjennom Kaperdalen vinterstid – eller hva et slikt inngrep betyr for ansatte med familieliv og omsorgsoppgaver.

Et av de mest oppsiktsvekkende utsagnene i møtet kom fra kommunalsjefen, som sa at «vi har påført folk sykehjemsplass». For mange i Senja er sykehjemsplassen selve tryggheten – både for brukerne og familiene deres. Å omtale det som noe negativt, viser en virkelighetsforståelse som er veldig langt unna hverdagen i kommunen vår.

Men det mest alvorlige handler om hvordan administrasjonen har opptrådt gjennom hele prosessen. Kommunens egne kanaler – nettsider, Facebook og pressemeldinger – er fulle av budskap som skal få folk til å støtte én bestemt løsning. Også orienteringene i utvalget var preget av politiske vurderinger og retorikk som hører hjemme i en valgkamp, ikke i faglige råd. Det er ikke rollen deres. Fagfolk skal gi fakta og vurderinger – ikke drive kampanje.

Og høringene i saken har i praksis vært skinnhøringer. Å gi innbyggere, ansatte og lokalsamfunn fire dager på å uttale seg i en så stor sak, gjør at høringen blir et rent alibi. Det er høring for syns skyld – ikke for å hente reelle innspill. Hvis man allerede har bestemt seg, og legger opp en prosess som gjør det umulig for folk å bli hørt, da er det ikke medvirkning. Det er skjemademokrati. Det svekker både tilliten og legitimiteten i hele prosessen.

Når administrasjonen både formulerer konklusjoner først, driver politisk kommunikasjon og gjennomfører skinnhøringer, da havner vi i en situasjon der det blir ekstra viktig at politikerne setter foten ned.

Derfor la Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Senjalista fram et klart og gjennomarbeidet alternativ som gir kommunestyret reelle valgmuligheter:

1. Hybridmodell på alle sykehjemmene i distriktene, slik vi kjenner det fra Skaland.

2. Hybridmodell på utvalgte sykehjem, der vi tar hensyn til lokale forhold.

3. Videreføring av dagens struktur med nødvendige justeringer, uten å rive alt ned.

Alle tre alternativene skal utredes med tydelige konsekvensvurderinger for beredskap, bosetting, demografi, arbeidsplasser, rekruttering, økonomi og faglig kvalitet – noe administrasjonens forslag mangler. I tillegg foreslår vi en mer offensiv rekrutteringsstrategi med stipend, rekrutteringstillegg og bindingstid, helt i tråd med det andre kommuner i regionen allerede gjør.

Dette er ikke å «utsette for å utsette». Dette er å skaffe et grunnlag som faktisk gjør det mulig å ta ansvarlige beslutninger. Ingen bør vedta en total omveltning av eldreomsorgen uten å ha sett bredden av muligheter.

Denne saken handler ikke bare om sentralisering – den handler om en administrativ prosess som har gått for raskt, for smalt og med for sterke føringer. Dette må korrigeres politisk. 18. desember skal kommunestyret avgjøre hva som skjer videre. Da må vi vise at det er politikerne som styrer Senja – ikke administrasjonen. Vi må få tilbake en ryddig arbeidsdeling der fagfolk leverer fag, og politikerne tar beslutningene.

Jeg har troen på at både Arbeiderpartiet og Høyre vil nærme seg oss. Når de selv sier klart ifra at administrasjonens grunnlag ikke er godt nok, er det et tydelig signal om at tida er inne for å ta makten tilbake til det politiske nivået. Gjør vi dette sammen, kan vi sikre at framtidas eldreomsorg bygges på faglighet, demokrati og respekt for hele Senja.