Noe har endret seg i måten Israel gjennomfører militæroperasjoner på Vestbredden. To brutale drap har satt fyr på debatten.
Publisert: 28.11.2025 10:08
Kortversjonen
- Israels militæroperasjoner på Vestbredden endres, med kritikk mot bosettere og luftangrep utført i byen Tubas.
- Human Rights Watch anklager det israelske militæret for tvangsforflytninger, som de sier er krigsforbrytelser. Unge og sivilie rammes hardt.
- Israelske toppolitikere har allerede på seg arrestordre fra den internasjonale straffedomstolen. De anklages for krigsforbrytelser mot palestinere.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Vis mer
Nylig skjedde noe ganske uvanlig i Israel. En etter en kom toppolitikere med sjeldne fordømmelser av israelske ekstremister. Helt konkret fordømte de bosettere som angriper palestinere på Vestbredden.
Volden der har vokst jevnt etter terrorangrepet 7. oktober. Flere angrep mot palestinere. Flere drap. Denne månedens fordømmelser kom etter at bosettere angrep israelske soldater. Da mente toppolitikere at det hadde gått for langt.
Statsminister Benjamin Netanyahu kalte inn sine nærmeste til et hastemøte. Tiltak ble diskutert for å sette bosetterne på plass. Hærsjefen insisterte på at noe måtte gjøres.
Onsdag morgen skjedde det stikk motsatte. Og torsdag tok debatten fyr.
Militæroperasjon uten sluttdato
Da kom israelske soldater flyvende i kamphelikoptre mot byen Tubas. Det er sjelden kost at Israel angriper fra luften på denne måten på Vestbredden. Nede på bakken sperret israelske soldater av byen, ifølge lokale palestinske journalister. De innførte portforbud. Flere familier skal ha blitt kastet ut av hjemmet sitt. Flere mennesker skal ha blitt arrestert.
Israel startet med det nok en militæroperasjon. Denne gangen er den rettet mot byene Tubas, Aqaba og Tammun nord på Vestbredden.
Det israelske militæret og sikkerhetstjenesten Shin Bet kaller det selv en bred antiterror-operasjon. Så langt har de ikke sagt hvor lenge den skal vare. De sier målet er å hindre at terrorister får fotfeste i området.
Det samme argumentet ble brukt på starten av året. Da startet det israelske militæret operasjoner mot flyktningleirene i Jenin, Tulkarem og Nur Sham, slik de hadde gjort mange ganger før.
Men den gangen var noe annerledes. Operasjonene, som vanligvis er over etter noen dager eller uker, stanset ikke. Dagene gikk. Så ukene og månedene. Minst 32.000 mennesker ble tvangsfordrevet fra hjemmet sitt mellom januar og februar i år. Fremdeles har de ikke fått flytte hjem igjen. Israelske styrker har tatt over hus og hjem i området, boligblokker er blitt sprengt.
Torsdag denne uken omringet israelsk grensepoliti et varehus i Jenin. Der gjemte to menn seg, begge skal ha vært etterlyst. En pansret gravemaskin ble brukt til å rive ned porten til varehuset.
De to kom da ut med hendene over hodet for å overgi seg. De løfter klærne for å vise at de ikke har våpen. Men noen sekunder etterpå blir de likevel skutt og drept av israelsk grensepoliti. Hendelsen ble filmet.
Aftenposten har redigert ut øyeblikket som viser selve drapene:
Hæren og politiet sier i en uttalelse at hendelsen er under etterforskning. Dette sier de ofte etter bombing og drap som får stor oppmerksomhet i sosiale medier, men det får sjelden konsekvenser.
Drapene fikk full støtte fra Israels ekstreme sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.
«Krigerne oppførte seg akkurat som forventet – terrorister må dø!» skrev han på Telegram.
En ny taktikk
De nye langvarige militæroperasjonene blir sett på som en ny taktikk fra Israels side for å ta kontroll over større deler av Vestbredden.
På starten av året fikk folk som bodde i leirene, knapt med tid til å flykte. Israel forsvarte selv utkastelsene med at folk fikk advarsler om å dra.
Sivile Aftenposten snakket med i Jenin i februar, fortalte at droner ble brukt for å tvinge dem vekk.
I flere tilfeller fløy dronene inn i folks hjem. Deretter hørte de en stemme.
Antiterror eller krigsforbrytelser?
Stemmen kom fra dronen, den ba dem evakuere. Sivile som forsøkte å vende tilbake for å hente eiendeler, beskrev at de ble skutt mot av israelske soldater.
Fremdeles har de ikke fått lov til å dra hjem igjen.
Tvangsforflytningen tilsvarer krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det skriver den uavhengige organisasjonen Human Rights Watch (HRW) i en ny rapport.
Begrunnelsen er at Genèvekonvensjonene forbyr fordrivelse av sivile fra okkupert territorium. Unntak gjelder midlertidig fordrivelser på grunn av militære årsaker eller befolkningens sikkerhet. Videre skriver HWR at medlemmer at den israelske regjeringen burde etterforskes for operasjonene i flyktningleirene og tiltales for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Med denne rapporten føyer HRW seg inn i en lang rekke organisasjoner som anklager den israelske regjeringen.
Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant har allerede en arrestordre på seg fra den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).
Begge er anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av Israels krigføring på Gazastripen. Over 71.000 palestinere skal ha blitt drept der i israelske angrep etter 7. oktober, ifølge lokale helsemyndigheter.
Samtidig har 1000 palestinere er blitt drept på Vestbredden de siste to årene, ifølge palestinske myndigheter. Det israelske militæret mener flertallet av dem er opprørere og terrorister. Men minst halvparten av de drepte var ikke bevæpnet, ifølge en rapport fra FN i oktober.
Over 170 av dem ble drept mens de kastet stein eller molotovcocktails på den israelske hærens ofte godt beskyttede soldater eller kjøretøy. Blant de drepte er minst 71 barn, ifølge FN, som sier bruken av dødelig vold ofte fremstår som «unødvendig og uforholdsmessig».