Saken oppsummert:
- Forbruksgjelden i Norge har nådd rekordhøye nivåer og ligger på 175,7 milliarder kroner, med forventet økning under Black Week.
- «Kjøp nå, betal senere»-ordninger, som blant annet tilbys av Klarna, bidrar til den økende gjeldsveksten, spesielt blant unge, mener Forbrukerrådet.
- Forbrukerrådet har klaget Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på markedsføringsregler og manglende informasjon om kostnader.
- Hege Grønkilen, som hadde nesten én million i forbruksgjeld, deler sin historie om hvordan hun fikk kontroll over økonomien med hjelp fra eksperter og refinansiering.
- Forbrukerrådet advarer mot kjøpepress under kampanjer som Black Week, som kan føre til økt gjeld blant sårbare grupper.
- Mange forbrukere undervurderer konsekvensene av kredittkjøp, noe som kan føre til økonomiske problemer over tid.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Black Week er bare lureri. Det blir så kjøpepress, særlig for de mest sårbare.
Hege Grønkilen (40) fra Løten vet hva hun snakker om.
I flere år tok hun opp forbrukslån med høye renter. På det høyeste hadde hun lån på rundt 900 000 kroner.
– Det var en del kredittkort, og så en del «kjøp nå, betal senere». Alt bare balla på seg.
Og hun er ikke alene. Aldri før har det blitt lånt så mye penger i det man kaller usikker gjeld, eller forbruksgjeld.
Hege Grønkilen handla med kredittkort og begynte å pusse opp hjemme. Etter hvert hadde hun en gjeld på nesten en million kroner.
Foto: Frode Meskau / NRK
Rekorden blir slått fra dag til dag
I oktober ble det satt ny rekord av forbruksgjeld, og ligger på 175,7 milliarder. Og det er forventa at det skal bli mer.
– Vi ser jo en vekst fra dag til dag, spesielt når vi går mot Black Friday. Vi regner med at det faktisk vil øke med to-tre milliarder. Det ser vi fra tall fra tidligere år.
Egil Årrestad ser en klar vekst i forbruksgjeld. I år har den økt med 4,7 milliarder kroner.
Foto: William Jobling / NRK
Det sier Egil Årrestad, leder i Gjeldsregisteret AS. De fører en oversikt over all usikra gjeld for privatpersoner i Norge.
Årrestad blir overraska hvis det ikke blir en slik økning som det har vært tidligere. Og han tror at ordningen «kjøp nå, betal senere» står bak noe av veksten.
Bekymret for kredittbruk
Forbrukerrådet er også bekymra over utviklingen, spesielt dette med «kjøp nå, betal senere».
De er spesielt bekymra over at kombinasjonen av markedsføring i sosiale medier og lett tilgang på kreditt gjør at mange handler mer enn de ellers ville gjort.
Dette sier Guro Sollien Eriksrud, som er fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet.
Hun forteller at de har gjort en ny undersøkelse som ikke er publisert ennå. Den viser at hver sjette som har benyttet seg av ulike kjøp nå, betal senere-løsninger har opplevd negative konsekvenser.
Klarna er den største aktøren i det norske markedet. I juni i år klaget Forbrukerrådet Klarna inn til Forbrukertilsynet. De mener Klarna bryter reglene om markedsføring, og at Klarna ikke opplyser godt nok om de mulige kostnadene når folk betaler på kreditt.
Guro Sollien Eriksrud er fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet. Hun hjalp Hege Grønkilen fra Løten da hun fikk nesten en million i gjeld.
Foto: Helen Mehammer / Forbrukerrådet
Spesielt bekymra er de for unge.
– Vi erfarer at spesielt unge ikke helt oppfatter at det å «ta det på Klarna» er det samme som å kjøpe på kreditt, sier Guro Sollien Eriksrud.
Hva handler klagen om?
- Forbrukerrådet klager Klarna inn til Forbrukertilsynet for brudd på Finansavtaleforskriftens regler for kredittmarkedsføring.
- Finansavtaleforskriften krever at markedsføring av kredittavtaler skal inneholde opplysninger om kredittkostnader, effektiv rente og et representativt eksempel på hva du må betale for eksempel månedlige utgifter eller totalkostnad.
- I 2024 slo Forbrukertilsynet fast at Klarna bryter loven ved å tilby betalingsløsningen “Kjøp nå, betal senere” uten å inngå en kredittavtale med kunden.
- Til tross for at Forbrukertilsynet slo fast at Klarnas løsning etter loven tilsvarer å bruke kredittkort, har Forbrukerrådet funnet mange eksempler på at regelverket ikke blir tatt hensyn til i markedsføringen.
Kilde: forbrukerradet.no
Klarna er ikke enig i kritikken.
– Dessverre blir dette tatt ut av kontekst. Klarna har aldri skjult kostnader eller oppgitt feil pris på kreditt, skriver Joel Hedin, kommunikasjonssjef i Klarna på en e-post til NRK.
Klagen til Forbrukerrådet går blant annet på noen plakater fra Klarna i prøverom og i butikker. Disse er utdaterte, ifølge Klarna.
– Bildene i klagen viser enten gamle skilt i fysiske butikker eller nettkasser med svært begrenset plass, hvor full informasjon alltid gis før kjøpet foretas. Alt dette har blitt tatt opp etter klagen, ifølge Hedin.
– En kortvarig glede
For Hege Grønkilen begynte det bare med noen kredittkort her og der. Etter flere vanskelige hendelser i livet, ble jaget etter nye og bedre ting, større.
– Jeg ville passe inn i samfunnet. Jeg kjøpte meg klær, sminke, og begynte å pusse opp huset, kun for å slippe å tenke.
Hege Grønkilen blir ikke lenger like påvirka av såkalte Black Week-tilbud. Men hun tror at mange lar seg friste.
Frode Meskau/NRK
Med nesten en million i gjeld skjønte Grønkilen at noe måtte gjøres. Hun tok kontakt med flere banker uten noen respons. Så kom hun over et gratis seminar på Facebook, av Guro Sollien Eriksrud.
– Guro kontakta meg i ettertid og ga meg masse tips. Da fant jeg ut at jeg hadde betalt ned alle lånene mine, men på grunn av renta hadde jo ikke nedbetalinga av gjelda rikka seg.
Med hjelp fra Guro, Nav og med et refinansieringslån gjennom Husbanken, går det nå bedre for Grønkilen økonomisk.
«Jeg har kommet dit nå at det er viktigere å tenke at man gjør så godt man kan, og at man er god nok»
Hege Grønkilen
Publisert
28.11.2025, kl. 13.28