Det hevdes fra borgerlig side at formuesskatten fører til manglende innovasjon i Norge. Dette er det lite saklig grunnlag for å hevde. Det er andre årsaker som gir bedre forklaringer.

Norge har «verdens laveste» arbeidsledighet. En stor del av årsaken er at oljesektoren – gjøkungen i norsk økonomi – suger til seg så stor del av arbeidskraften siden lønnsomheta der er bedre enn i nesten alle andre sektorer.

Som Dagens Næringsliv har vist i en rekke artikler, klarte sektoren i tillegg å mase seg til ekstremt gode skattevilkår under pandemien. Lønningene i oljesektoren er derfor på topp i Norge. De trekker også opp lønningene i alle andre sektorer, private som offentlige. Alt blir dyrt! Vi får en særnorsk prisstigning som også fører til høye renter. (De negative miljøvirkningene av oljesektoren er i tillegg en sak for seg.)

Når en har et samfunn som det norske, hvor det nesten ikke er arbeidsledighet, blir det få tilfeller av «nød der naken kvinne må lære seg å spinne». Sammenlignet med andre land vil behovet for innovasjon følgelig være mye mindre. Når behovet for innovasjon er lite, blir også innovatørene få.

Det blir derfor helt feil å skylde på formuesskatten for at det er lite innovasjon i Norge. Siste offentlige statistikk viste at like mange norske skattytere hadde en formue (1,9 million kroner) som tilsa en formuesskatt på under 2.000 kroner som over 2.000 kroner.

Da jeg startet bedrift hadde jeg ingen formue, men gjeld. Det tok flere tiår før jeg kom i posisjon til å betale formuesskatt. Selv om bedriften jeg er medeier i, i fjor tapte 0,9 øre for hver krone den omsatte, hadde den likevel egenkapital til å sørge for at aksjonærene kunne få et lite utbytte til å betale formuesskatten, og jeg kan betale vel en halv million kroner i formuesskatt til Tromsø kommune (og nesten like mye til staten) – med glede!

Men selvfølgelig, er en grådig nok, blir det aldri nok penger til eget forbruk.

Skillet mellom de borgerlige og de rødgrønne går mellom de som satser på egoismen som drivkraft i motsetning til å satse på et fellesskap og en velferdsstat som kan ta seg av de som ikke har vært like heldig som det store flertallet i Norge.

Derfor er jeg medlem i og stemmer SV.