De mest katastrofale konsekvensene av vedtaket om å elektrifisere Melkøya kan fortsatt stanses, hvis det er politisk vilje til det. Slik må det også være i et demokrati, der ulike politiske standpunkt skal brytes – også i form av konkrete forslag.
Les også
Omkamp om Melkøya. Igjen
Ikke bare er Rødt helt uenig i dette; vi mener også at det er et sykdomstegn for demokratiet at så mange går til angrep på oss som vil rette opp skadene av regjeringens katastrofale vedtak om å elektrifisere Melkøya.
Her er på ingen måte Sojtaric og Nordlys noen versting. Det er det oljelobbyen som er. NHO-sjef Ole Erik Almlid antyder at demokratiske omkamper som denne er «skadelig for Norges omdømme», mens Equinor-sjef Anders Opedal slår Rødt i hartkorn med Donald Trump på grunn av forslaget.
Men sannheten er at regjeringens Melkøya-vedtak, som ble fattet sommeren 2023, aldri ble skikkelig behandlet i Stortinget. Equinor holdt seg nemlig like under grensen for stortingsbehandling på 15 milliarder kroner. Denne ble overskredet like etterpå. Slik kunne regjeringen fatte vedtak uten innblanding fra Stortinget. Det skjedde på tross av at regjeringspartner Senterpartiet fikk et landsmøtevedtak allerede våren 2023 som tydelig gikk imot elektrifiseringen av Melkøya.
Selv om vi behandlet noen representantforslag våren 2025 (som ikke fikk flertall da partiet Venstre snudde i saken), fikk aldri Stortinget innsyn i bakgrunnen for elektrifiseringsvedtaket. Det er en demokratisk svakhet når det dreier seg om en så stor og betent avgjørelse.
Det andre store problemet med regjeringens 2023-vedtak, er at det legger til grunn fullstendig urealistiske forutsetninger om at «den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG». Selv hvis Rødt skulle bli stemt ned, er sjansene for å gjennomføre vedtaket på regjeringens premisser praktisk talt umulig.
Jeg kan legge til at det heller ikke er ønskelig med en så massiv kraftutbygging for alle oss som er opptatt av å ta vare på natur og levende reinbeiteområder.
Les også
Er sola i ferd med å forsvinne fra Finnmark for godt?
Det tredje og kanskje mest alvorlige problemet med vedtaket, er at det mangler demokratisk legitimitet i Finnmarks befolkning. Nærmere 70 prosent har sagt at de er imot elektrifiseringen av Melkøya da de har blitt spurt, mens partier som er tydelig motstandere fikk et solid flertall da finnmarkingene gikk til valgurnene i år.
Likevel er det Rødt som skal stemples som useriøs eller til og med farlig for demokratiet. Det henger ikke på greip.
Sojtaric har til dels rett i at deler av planene ikke lar seg reversere. Jeg har sett Statnetts anleggsarbeid mellom Skaidi-Hammerfest med egne øyne. Jeg vet at det er i gang. Derfor foreslår Rødt å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya, som altså er tittelen på vårt representantforslag som Stortinget nå behandler.
Les også
Ikke svekk Nord-Norges viktigste industriprosjekt
Det er nemlig svært mye av det katastrofale vedtaket som gjenstår – og som fortsatt kan stanses. Industri- og kraftløftet bør skrotes for å hindre store, negative konsekvenser for natur og urfolks rettigheter. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har allerede satt foten ned for Statnetts forslag til 420 kV-linje mellom Lebesby og Seidafjellet, og det med god grunn.
Det er heller ikke for sent å tvinge Equinor til å se på andre løsninger for selve Melkøya-anlegget, for å unngå kraftkrise og høye, ustabile strømpriser i nord. Rødt vil skyve kostnadene over på forurenseren i stedet for finnmarkingene. Det er for eksempel fullt mulig å bygge et anlegg med karbonfangst og -lagring, selv om det ikke er Equinors billigste løsning.
Nå gjelder det å se om vi faktisk klarer å bruke det som er et teoretisk flertall på Stortinget for å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya, eller elektrifiseringsmotstanden fra partiene som utgjør dette flertallet bare var billig valgflesk. I alle tilfeller mener Rødt at vi skylder velgerne å gjøre et ærlig forsøk.