EU kan bli viktigere, men veien til medlemskap vanskeligere.
Publisert:
For mindre enn 2 timer siden
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Hvis man er skikkelig, skikkelig, skikkelig for EU, er det nok fristende å lete etter tegn på at opinionen glir mot ja. Det være seg etter beskyttelsestiltakene mot jernlegeringer eller at Ine Eriksen Søreide, som trolig blir ny Høyre-leder, snakker høyt om Europa.
Det må virke litt naturstridig at det skjer så mye ute i den store verden, uten at det fundamentalt rokker ved nei-majoriteten i befolkningen.
Det er Norges EU-paradoks: Argumentene for EU blir sterkere i en urolig verden, samtidig blir ja-sidens motbakke brattere.
At verden er mer urolig, er i ferd med å bli en klisjé. Like fullt: Når Kina blir mer dominerende, USA trekker seg tilbake fra Europa og nye stormakter som India vil ha en plass ved bordet, blir EU viktigere.
- Ingen andre er i nærheten av Kina og USA når det kommer til økonomisk kraft.
- I sikkerhetspolitikken blir EU viktigere bla. fordi verdensøkonomien er blitt en av arenaene for stormaktsrivalisering.
- Et mer aggressivt Russlands krever en politisk koordinering i Europa.
Alt dette tilsier at EUs rolle blir mer sentral.
Les på E24+
Grønn og Gal ja til EU
Norsk opinion er selvfølgelig ikke immun mot store verdensbegivenheter.
Invasjonen av Ukraina gjorde for eksempel at ja-siden styrket seg, men grunnleggende sett tror jeg det blir vanskeligere for tilhengerne av medlemskap de neste årene.
Den største barrieren er historiens mest vellykkede husmannskontrakt. EØS-avtalen gjør oss i praksis til økonomiske medlemmer av EU. I hvert fall nesten. Og økonomi har alltid vært tilhengernes sterkeste kort. Med EØS er det kortet tatt ut av spillet.
Samtidig er dynamikken mellom de to sidene i endring, men ja-siden har i bunn og grunn bare fått mer av det hadde fra før.
Siden 1994 har Venstre og Miljøpartiet blitt EU-tilhengere; to partier som primært henter urbane, utdannede byvelgere, og begge har tyngdepunkt i Oslo. Det vil si mer av det samme.
Nei-siden på sin side har konsolidert seg i LO, hvor appetitten på en ny EU-debatt virker minimal. Organisasjonen har snarere brukt mye tid på å slå tilbake EØS-motstandere i Fellesforbundet, hvis forbundsleder Kjell Bjørndalen var en av de sentrale EU-tilhengerne i 1994.
På samme tid øker EU-motstanden øker på høyresiden. Vår neste Nei-dronning kan bli Sylvi Listhaug.
EU sliter på sin side med sitt eget paradoks: Jo mer en usikker verden «krever» et sterkere EU, jo mindre kan EU bli i stand til å gjøre jobben.
Hva som skjer i EU, henger tett sammen med hva som skjer i medlemslandene. Frankrike er i en langvarig styringskrise og har presidentvalg i 2027. Kandidaten fra det harde høyres Nasjonal samling (Rassemblement national) ligger best an. Samme år har også Polen og Spania valg.
Tysklands koalisjonsregjering humper videre, mens Alternativ for Tyskland vokser på målingene.
EU sliter med politisk retning. Etter å ha brukt mye tid og energi på omfattende reguleringsregimer knyttet til klima og big tech, kom Draghi-rapporten og advarte mot at Europa var i ferd med å knele under vekten av sine egne gode intensjoner.
Henry Kissingers gamle spørsmål «hvem skal jeg ringe til hvis jeg ønsker å ringe Europa?» er fremdeles ubesvart.
Hvis EU skal få mer makt til å forme strategi og politikk, må de ta nye steg i retning av «stadig tettere union» på bekostning av nasjonale hovedsteder. Men nettopp en slik utvikling bidrar til å piske opp misnøyen mot EU, særlig hos det harde høyre.
At en urolig verden på papiret gjør EU viktigere, er ikke det samme som at unionen vil fremstå som en stødig skipper med kontroll.
Les på E24+
Arbeidsfolkene som forsvant
Tror du Norge blir med i EU de neste ti årene?
Håpet for ja-siden ligger derfor først og fremst i at EU-medlemskap igjen blir et spørsmål om økonomi. Paradoksalt nok vil det bety at det må bli større usikkerhet om EØS-avtalen først.
Så vidt jeg husker, var sist EU-tilhengerne hadde flertall da Norges Bank hadde satt opp renten, kronen styrket seg og industrien mistet arbeidsplasser. Det var på begynnelsen av 2000-tallet.
NHO måler jevnlig det norske folks holdninger til handel, EØS og EU. Ingen steder er folk mer opptatt av koblingen mellom handel og lokale arbeidsplasser enn langs kysten. Ingen steder er den bevisstheten større enn i Frp-bastionen Møre og Romsdal.
Hvis den økonomiske usikkerheten øker, kan det vri opinionen i ja-retning. Kanskje. Men da må mer enn litt høyere pris på jernlegeringer stå på spill.
Les på E24+
Den nye nei-siden
Les på E24+
Den store statens comeback