Hyllesten er utløst av hva journalist Kaja Vogt skrev om hva hun egentlig synes om mørketiden på Nordnorsk debatt. I den ytringen konkluderte hun slik:
«Jeg vil gå med kule, tynne vinterjakker, uten å fryse ihjel. Slik man kan gjøre i Oslo. Og jeg vil ha seks flotte, fantastiske timer i solen.»
Kaja jobber også kvelds- og helgevakter for Nordlys, der hun ofte skrur sammen engasjerende og morsomt videoinnhold.
Den unge utgaven av meg, identifiserer seg med Kaja.
Den eldre utgaven av meg, ser ganske annerledes på livet i kulde og mørke.
Min første mørketid hadde jeg i Kirkenes som soldat da jeg var 20 år. Jeg husker jeg tenkte det ikke var rart om nordlendinger flytter sørover. At mørket var i overkant mye. Kulden affiserte meg ikke noe særlig. Den var jeg oppvokst i.
Tankesettet har siden preget meg. Helt til jeg ved en av livets tilfeldigheter begynte å jobbe i Bodø ved inngangen til 2024. Jeg er nå inne i min tredje mørketid på rappen.
I rask rekkefølge har jeg speed-datet Bodø, Lofoten og Tromsø. Den intensive datingen har ført til at jeg er transformert fra å tenke at Nord-Norge er for spesielt interesserte, til å tenke at jeg er spesielt interessert i Nord-Norge.
Nøkkelordet i denne transformasjonen er mitt behov for kontraster. At jeg trenger hele svingradiusen både på det ytre og indre plan – variasjon mellom det mørke og det lyse – for å kjenne på at jeg lever et interessant liv. I stor variasjon ligger også en tidsbrems.
Livet blir lengre når det leves i omskiftelighet.
Jeg opplevde for eksempel orkanen i Nordland 1. februar 2024.
Vil du se neste video?
– Bare glem det0:27
Selv om det pleier å være slik at det kommer lys etter mørke i eget liv, har vi ingen garanti for at det skjer. I den særlige nordnorske variasjonen ligger det en garantert forutsigbarhet.
Det er for eksempel bare drøye to måneder mellom disse bildene:
I det aller mørkeste vet vi at rundt neste sving ligger absolutt lys og venter. Styrken og regulariteten i de ytre påvirkningene tror jeg gjør det enklere å takle indre svingninger. Forsikringen om at etter mørke kommer det lys, blir gyldig.
Over tid utvikler man strategier for å takle mørketida. Og når det snur, skjer det merkbart fra den ene dagen til den andre. Ingenting kommer snikende på deg i nord. Det meste er brått og plutselig.
Imperativet fra omgivelsene er soleklart:
Vil du være med, så heng på!
Det er jo akkurat disse energistrømmene som forklarer den store tilstrømningen av turister mot Nord-Norge. Nordlyset og midnattssolen er bare toppen av kransekaka.
Det å få være i så voldsom natur i overflod av mørke, ofte koblet til kosmiske krefter, eller lys døgnet rundt, gjør at mennesker føler seg spill levende.
Når man er fylt av positiv energi, vil man dele den med andre.
I Kirkenes for snart 50 år siden følte jeg meg fryktelig langt fra Oslo. Det myldret ikke akkurat av folk i gatene. Jeg hadde selvfølgelig ikke egne penger som kunne utligne avstanden Kirkenes/Oslo. Det kostet et par tusen kroner å fly sørover den gangen. Det samme som en en tur-retur-pris på nærmere 20 000 i dag, korrigert for prisstigning. Milevis unna det lommeboka mi tålte.
Flyreiser – grunnet frislippet i lufta, samt den voldsomme velstandsutviklingen – har ført til et relativt prisras på flybilletter. Dette raset har bidratt til en mye sterkere sammenkobling mellom nord og sør.
Ikke minst mentalt. Oslo og Europa er liksom bare et steinkast unna.
Det gjelder i særdeleshet i Tromsø. At det er mer enn 20 flyruter fra bynære Tromsø lufthavn til Europa i vintersesongen, er ikke mindre enn oppsiktsvekkende. Et befolkningsgrunnlag på knappe 80 000 innbyggere gir egentlig ikke grunnlag for mer enn et par utenlandsruter til nærliggende destinasjoner som Stockholm og København.
Skytteltrafikken til og fra Tromsø Lufthavn gjør at det nå i Storgata er et folkeliv du bare finner maken til på Grünerløkka i Oslo i Markveien og Thorvald Meyers gate. Og da bare på fredager og lørdager.
Hva alle disse turistene tilfører Tromsø av energi, penger og attraktivt uteliv er det umulig å kvantifisere. Så mange mennesker ute i en mellomstor norsk by, har jeg sett bare én gang tidligere.. Det var under koket i en annen Storgate. Den i Lillehammer og da bare i en kort periode under OL i -94.
Sammenligningen med Lillehammer-OL, duger i en annen sammenheng også. En av hovedgrunnene til at Lillehammer-OL er utropt til tidenes vinter-Ol skyldes at så mange av øvelsene utspant seg i Lillehammer Olympiapark. Lekene ble kjent som «compact games».
At Tromsø ligger på en øy med de begrensningene det innebærer for ekspansjon og tilgjengelige tomteområder, er samtidig byens suksessfaktor.
Der Bodø strekker seg voldsomt ut, er Tromsø velsignet komprimert. Her utspiller det meste seg innenfor konseptet «compact games». Det gir byen en særegen vitalitet og nerve.
Legg til at Tromsø er et veldig egalitært samfunn helt uten kompliserende koder, preget av nordnorsk bramfrihet og raushet, så skjønner du at byen banker med et varmt og inkluderende hjerte.
Når du sammenkobler alt dette med hva Universitetet, UNN, kulturlivet med Hålogaland Teater i spissen og overflod av natur på dørstokken til alle fyller på med, så er det lett å konkludere:
Tromsø er en eksepsjonell by.