Det skjer noe helt unikt i Norges nest største by.
Bergen skal utvikle en helt ny bydel, og før de setter i gang har de spurt seg:
Hvordan kan vi bygge for å forebygge kriminalitet?
Byarkitekt Maria Molden og daglig leder Jan Erik Rossow med en modell av Bergen. De peker mot de grå klossene, som forestiller den nye bydelen i Bergen, Dokken.
Foto: Turi Grønbech / NRK
I dag er området Dokken en containerhavn, i fremtiden skal det bli et nabolag. Jan Erik Rossow er daglig leder for Dokken Utvikling.
Noe av det første han gjorde da han fikk jobben, var å ta kontakt med en ekspert på byutvikling og kriminalitet.
– Hvis Dokken skal bli et godt sted å bo, må vi bygge slik at folk føler seg trygge.
De neste årene skal denne containerhavnen bygges om til å bli en ny bydel i Bergen.
Foto: Turi Grønbech / NRK
De neste årene skal Norge bygge svimlende 130.000 nye boliger.
Dokken er trolig de første som har fått en kriminalitetsforebyggende analyse, før de begynner å bygge.
– Det er forbilledlig, jeg skulle ønske flere gjorde det samme.
Det sier arkitekt Sissel Engblom.
Hun er eksperten som har analysert og kartlagt hvordan de ulike forslagene for den nye bydelen kan spille inn på kriminalitetsforebygging. Hun er ikke i tvil: Måten vi bygger på, påvirker våre opplevelser og adferd.
Sissel Engblom har jobbet med arkitektur og kriminalitet i mange år, blant annet i Sverige og Danmark.
Foto: Inger Marie Grini / Grini
Dersom et byrom er trygt og inkluderende vil flere bruke det, noe som er demotiverende for lysskye aktiviteter. Om et byrom mangler folk, har trafikk med høy hastighet og er omgitt av lukkede bygninger, er det lettere å slippe unna med kriminalitet.
Denne høsten har det eksplodert granater i Oslo og på Strømmen. I tillegg har politiet meldt om en økning i ungdomskriminalitet. Folk i byene har snakket om at de føler seg utrygge.
Det er blitt pekt på politikere, på foreldre, på skolen og ikke minst på politiet.
Sissel mener vi kan bruke byutvikling for å lage rammer for samfunnet vi ønsker oss.
Hun skynder seg å understreke at forebygging av kriminalitet er så vanskelig og så komplekst at arkitektur og byutvikling selvsagt ikke kan løse det alene.
Men dersom det tas i bruk i en tidlig fase, øker potensialet for å forebygge. Særlig gjelder det muligheten for å forme trygge nabolag der barn skal vokse opp.
– Det er en uutnyttet ressurs når vi snakker om å forebygge kriminalitet.
Hun sier Dokken har en unik mulighet til å gjøre noe som aldri har skjedd før i Norge: de kan bygge riktig fra start.
– Slutt å bygge åsteder
I politiet har de fått øynene opp for koblingen mellom byutvikling og arkitektur. Deres erfaring er at mange lovbrudd skjer på steder med lite aktivitet, der man kan skjule seg.
De siste årene har politiet dermed kastet seg inn i boligdebatten.
– Vi må slutte å bygge åsteder.
Næringslivskontakt i Oslo politidistrikt, Christina Rooth, utenfor Anker Studentbolig i Oslo.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Politiinspektør Christina Rooth er tydelig, og forklarer at et lovbrudd har tre ingredienser: En motivert kriminell, et offer og et åsted.
Hvis en av delene blir borte, kan lovbruddet forebygges.
Det å bygge riktig, kan altså ha god effekt. Men hvordan bygger man egentlig riktig?
– Se til Sandnes!
Før
Etter
Sandnes sentrum har fått et kraftig løft, fra parkeringsplass til en oversiktlig bypark som kan brukes av alle. – Området er blitt mye tryggere, sider Christina.
Sandnes sentrum var i mange år en parkeringsplass, ved siden av en busstasjon. Politiet rykket stadig ut for å håndtere voldsepisoder, eller kjøp og salg av narkotika.
I dag er sentrum transformert til en bypark, som skal være for alle. Parken har fått ros, blant annet for å redusere kriminalitet. I fjor fikk Sandnes arkitekturpris for byparken.
Christina trekker også frem Ankerløkka, et lite område mellom Torggata og Grünerløkka i Oslo.
Før var området inneklemt og mørkt, og det var vanskelig å se inn og ut av inngangen til Anker Studentbolig. Inngangen lå på en parkeringsplass som var inngjerdet.
– Det var en klassisk lukket førsteetasje, altså en etasje uten aktivitet og ingen som kunne se ut.
Før
Etter
Tidligere var inngangen til Anker Studentbolig mørk og lukket. I dag er førsteetasjen lys, med store vinduer som gjør det lett å se inn og ut.
Ankerløkka er nå blitt oppgradert. Det er blitt et torg med nye fasader, og førsteetasjene er åpnet opp med store vinduer ut mot torget. De som sitter inne, ser lett hva som skjer utenfor.
De ansatte i Anker Studentbolig merker stor forskjell. De forteller at flere enn før bruker området utenfor.
– Før var det ganske grått. Nå er området blitt mye hyggeligere, og både vi og beboerne her merker at det er en bedre stemning, sier Karianne Miller.
Boligkonsulent Karianne Miller sitter i resepsjonen hver dag, og ser at folk oftere stopper opp og bruker plassen utenfor.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Dette handler om mer enn åpne vinduer og aktive fasader. For politiet handler det også om å bygge gode nærmiljøer som inkluderer alle, med helhetlige tilbud og attraktive møteplasser. Håpet er at det kan bidra til færre motiverte kriminelle, ved at flere føler seg inkludert i nabolaget sitt.
– Klarer man å bygge gode og aktive nærmiljøer, så bygger man eierskap til området. Da får man folk som ivaretar uteplassen og som er til stede, og det skaper trygget, sier Christina Rooth.
En by for kvinner er en by for alle
Arkitekt Sissel Engblom kaller disse mekanismene urbanisme.
– Det handler om mer enn bygninger. Det handler om hvordan vi mennesker lever sammen, hvordan vi beveger oss og hvilke behov vi har.
Det er komplekst, men enkelt forklart er mye gjort ved å bygge byrom der folk lett møtes og ser hverandre i hverdagen.
Hvert sted er unikt, og Sissel understreker at det ikke finnes en garanti for at et sted blir bra. Men det er viktig å ta kunnskapsbaserte valg og lære underveis.
Eyes on the street
Ideen om at arkitektur kan være kriminalitetsforebyggende, handler i stor grad om sosial uformell kontroll.
På 1960-tallet lanserte amerikanske Jane Jacobs ideen om at det er viktig med øyne på gaten, «eyes on the street».
Hun mente at naturlig overvåking, altså at beboere, restauranteiere og gående kan se hva som skjer rundt seg, er avskrekkende for kriminelle.
Hun argumenterte for at gatene blir tryggere dersom folk blir oppfordret til å bruke dem mer. Det får man blant annet til ved å bygge åpne førsteetasjer, trygge parker og oversiktlige plasser der folk har lyst til å være.
Et verktøy som kan bidra til å forstå utfordringer med et godt og trygt byliv, kan være å bruke kjønnsperspektivet.
Det finnes flere studier som viser at en by oppleves annerledes for en kvinne enn en mann.
Er det trygt nok for kvinner vil de bruke stedet, noe som vil signalisere at det er trygt nok for alle andre.
Er kvinner nøkkelen? Anna Flatabø (til venstre) og Elbjørg Tyssen mener i alle fall at Bergen er en trygg by. Det gjelder også trafikknutepunktet Byparken, som er utformet slik at det er hyggelig å sitte der.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Se for deg en mørk undergang. Eller en park med høye trær. Eller en gangvei som er dårlig belyst med høye hekker rundt.
Mange kvinner vil tenke at disse stedene er forbundet med fare.
– Hvis du bygger en by for alle, blir det fort en by for menn. Men hvis du bygger en by for kvinner, blir det en by for alle.
Turi Grønbech / NRK
Aktiv førsteetasje
Det er viktig å ha aktivitet på bakkeplan. Første etasje bør være åpen, slik som på Ankerløkka studenthjem, der det er lett å se inn og ut.
Turi Grønbech / NRK
Oversikt
Oversikt og siktlinjer er nøkkelord for å øke trygghetsfølelsen. Det at du kan se hva og hvem som er rundt deg er viktig.
Turi Grønbech
Barn i gatene
Hvis man får barn til å bruke byrommet, er mye gjort. Det er viktig å bygge områder der både gutter og jenter føler seg trygge.
Turi Grønbech / NRK
Ikke bygg baksider
Vi må slutte å bygge førsteetasjer som dette, der det ikke skjer noe. Arkitekt Sissel Engblom kaller det baksider, altså områder der ingen kan se noe og der det ikke er noe aktivitet.
Turi Grønbech / NRK
Bygg heller forsider
Tenk heller at førsteetasjen skal være preget av aktivitet, helst lenger enn til klokken 16.00 på ettermiddagen. Da har man uformell sosial kontroll.
Vet vi sikkert at det funker?
Både arkitekter og politi viser til at det er en sammenheng mellom fysiske omgivelser og kriminalitet. At arkitektur kan skape gode strukturer, mobilitet og altså uformell sosial kontroll.
Men vet man det helt sikkert?
Det er vanskelig å bevise en sammenheng med tall og statistikk i Norge. Det bekrefter Christina Rooth i Oslo politidistrikt.
– Vi har ikke tilgjengelig statistikk, men erfaringen vår viser at det har effekt.
Hun legger til at trygghetsundersøkelser kan være en måte å få bedre oversikt i fremtiden.
En som har forsket på kriminalitetsforebyggende arkitektur, er kriminolog Marina Hiller Foshaugen.
– Det er et utrolig spennende felt!
Kriminolog Marina Hiller Foshaugen er forsker på Politihøgskolen.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Som forsker peker hun på at det er vanskelig å slå fast at arkitektur har en reell forebyggende effekt på kriminaliteten.
– Vi utelukker ikke at det påvirker kriminaliteten. Vi har imidlertid ikke hatt god nok tid, eller gode nok data, til å måle om det fungerer.
Marina forteller at kriminalitetsstatistikken i Norge totalt er ganske stabil. Sånn sett er det vanskelig å bruke den som målestokk for å påvise at disse endringene har effekt.
Det er riktignok gjort studier i andre land. Crime prevention through design er et internasjonalt felt, og studier fra andre land viser at det blir færre lovbrudd i visse områder etter oppussing.
I den forstand er det riktig at sosial uformell kontroll, og flere øyne på gaten, bidrar til at kriminelle vegrer seg for å begå lovbrudd.
Samtidig er det vanskelig å avdekke om det totalt sett blir mindre kriminalitet, eller om kriminaliteten flytter seg til andre steder.
Benker å sitte på i Oslo sentrum kan bety flere øyne som ser hva som skjer. Det gjør det mindre attraktivt for kriminelle.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Det finnes imidlertid mer data på om områdene blir tryggere. Eller rettere sagt, om områdene føles tryggere.
Marina understreker at folk er ulike med tanke på hva som gjør dem trygge. Men ofte er det viktig å sørge for en jevn strøm av folk hele døgnet, samt å skape oversikt og klare siktlinjer.
– Da vil flere føle seg trygge. Opplevd trygghet er en indikator på om god byutvikling har effekt.
Gater som føles trygge for barn og voksne er viktig for at en by skal være god å bo i. Skostredet i Bergen er blitt en slik gate.
Foto: Turi Grønbech / NRK
Hva med Dokken?
Tilbake i Bergen er det stor spenning knyttet til hvordan den nye bydelen blir. Byarkitekt Maria Molden er glad arkitekter blir brukt aktivt som en ressurs.
– Det er ingen tvil om at byer som er gode å leve i, fører til gode bymiljø.
Det er dette som er målet for Dokken, at det skal bli en god bydel å bo i.
Så hvordan skal de få det til?
Når Maria Molden og Jan Erik Rossow ser på modellen av den nye bydelen, hva legger de vekt på?
De har fått flere råd, blant annet disse:
1: Dokken (markert i oransje) må ikke bli en separat liten enhet som er «lukket inne» bak en riksvei og lange fasader uten åpninger til resten av Bergen. Dokken må kobles til resten av byen med gater, gangveier og god infrastruktur.
2: Puddefjordsbroen er viktig for at Dokken skal bli bra. I dag ligger broen som en barriere mellom det som skal bli bydel Dokken, og bydelen ved siden av, Møhlenpris. Disse to bydelene skal kobles sammen. Det å styrke forbindelsen under broen med trygge koblinger blir viktig.
3: Siktlinjer er viktig for å få oversikt i området.
Dessuten må det være aktivitet på bakkeplan. Kontorbyggene kan ikke bli stående tomme og mørke på ettermiddagen.
4: Farten må ned i gatene. Det å hindre hurtige fluktveier er forebyggende mot kriminalitet. Dessuten skal barn kunne være ute. Gående og syklende må være hovedprioritet.
Innen 2050 skal Dokken stå ferdig.
Arbeidet skal gjøres i tråd med arkitekturstrategien Bergen har fra før. Der kommer det tydelig frem hvordan arkitektur kan være et godt verktøy for samfunnsbygging
Det er store grep som skal tas, og byarkitekt Maria Molden minner om at det er dyrt å bygge.
Ved å bygge smart, kan man løse flere oppgaver.
Samtidig kan små og omsorgsfulle grep også være effektive.
– Noen ganger er ønsket om aktivitet på gateplan så enkelt som å sette opp en benk utenfor inngangsdøren. Det trenger ikke være mer komplisert enn det.
Aktivitet på gateplan kan være så enkelt som en benk. – Her kan jeg sitte, og kanskje noen vil sitte med meg, sier Maria Molden.
Foto: Turi Grønbech / NRK