Gustav II Wasa

Det er ingenting som kan hindre EUs kollaps. Unionens politikk og økonomi er sjøldestruktiv i retning av suicidal og ingen har tenkt å plukke opp regninga. Vi fortsetter å se på hva som vil skje etter at unionen sprekker og siden vi ikke har noen krystallkule ser vi på de underliggende tektoniske sprekkdannelsene som allerede er kommet til synet. Tida er kommet for å se på Norden.

Norden er under total amerikansk militær kontroll

USA har i dag ca. 47 baser/områder i Norden (inkl. Grønland). Dette er en økning fra kun noen få pre-2022, drevet av NATOs nordlige ekspansjon etter Finlands og Sveriges medlemskap (2023–2024).

Fra å være en delvis nøytral sone (Sverige og Finland) og en lavintensiv fredelig sone (Norge og Danmark) har Norden på mindre enn fire år gått over til å bli en aggressiv militær spiss i USAs krigsforberedelser mot Russland. Kartet er ikke utfyllende, men det gir retninga:

Lenke: worldbeyondwar.org/military-empires

Dette gjør at sjøl om EU kollapser er det USA som bestemmer hvilken retning Norden går. USA kan tenkes å ville partere det levende liket etter NATO for å sikre seg de mest interessante bitene eller USA kan bestemme seg for å skalere ned for å flytte kreftene i retning Kina.

La oss for diskusjonen skyld i først omgang forutsette at USA letter såpass på trykket at Norden kan begynne å nyorientere seg, så får vi heller komme tilbake til tanken om at USA er kommet for å bli.

Sverige, den fremste stormakta i Norden

Mens Norges stormaktsdager ligger i tida før Svartedauen hadde Danmark sine stormaktsdager fra slutten av 1300-tallet til slutten av 1600-tallet, med høydepunktet i 1400-tallet. Storhetstida er særlig knyttet til Kalmarunionen, der Danmark hadde hegemoni over de nordiske landene.

Den svenske stormaktstida derimot varte fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet, da Sverige var en dominerende militær, økonomisk og politisk makt i Nord-Europa. Den mest intense fasen strakte seg fra 1611 til 1654, men perioden regnes vanligvis fra 1560 til 1721. Den alvorlige knekken fikk det svenske riket gjennom det overraskende nederlaget mot Russland i slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina nær kontaktlinja mellom de russiske og ukrainske styrkene.

Det materielle grunnlaget for Svenskeriket kan oppsummeres slik:

Kontroll over Østersjøhandelen:

Sverige kontrollerte begge sider av Østersjøen og kunne dermed dominere sjøfarten. Dette ga inntekter gjennom toll, konvoiser og handelsmonopol på sentrale varer som korn, tørrfisk, salt og metaller.

Kobber og jernproduksjon:

Sverige hadde Europas største og mest effektive gruveindustri. Koppergruvene i Falun var verdens største og leverte råstoff til kanoner, messing og mynter. Jernproduksjonen fra Bergslagen var avgjørende for våpenproduksjon og skipsbygging.

Skogressurser:

Omfattende skoger ga tilgang til ubegrenset tømmer for skipsbygging, befestninger og brensel. Den svenske skipsflåten kunne raskt gjenoppbygges etter tap i kamp.

Landbruksproduksjon:

Selv om Sverige ikke var et stort kornoverskuddland, sikret kontrollen over det kornrike Livland og andre baltiske provinser matforsyninger til både hæren og befolkningen.

Sverige var i stor grad et land på begge sider av Østersjøen:

Kilde: Store norske.

Sveriges kontroll over Baltikum varte i hovedsak fra 1561 til 1721, en periode på omtrent 160 år. Den mest intense og omfattende perioden med svensk herredømme over de baltiske landene var fra slutten av den livlandske krig i 1629 frem til tapet av de fleste territoriene i Den store nordiske krig i 1703–1721. Under denne perioden utgjorde de baltiske provinsene en integrert og strategisk viktig del av det svenske riket, både økonomisk og militært.

Etter Freden i Nystad i 1721 gikk de fleste av de baltiske provinsene over til Russland, med unntak av deler av Livland og Estland som forble under svensk kontroll frem til 1800-tallet, da disse også ble avstått til Russland gjennom andre avtaler.

Den svenske perioden etterlot et varig preg på de baltiske landene, særlig gjennom det lutheranske kirkesamfunnet, det administrative systemet og bruken av det svenske språket blant den øvre klassen, noe som skilte dem fra andre deler av det russiske imperiet.

Og vi ser skyggen av dette i dag.

Svensk imperialisme i Baltikum

Svensk kapital representerer 15–20% av Baltikums totale FDI (utenlandsinvesteringer) fra EU (som utgjør 80–85 % av all FDI). Dette tilsvarer en «høy grad» – Sverige er ofte den største nordiske investoren og blant topp-3 totalt. I banksektoren er graden «veldig høy»: Svenske banker kontrollerer 50–60% av markedet i Estland/Latvia og 40–50 % i Litauen, med Swedbank alene på ca. 30% i flere segmenter. Dette genererer ca. 20% av Swedbanks totale overskudd (2023: Baltic Banking = 1/5 av gruppa).

Investeringene er langvarige og integrerte, med tusenvis av ansatte (f.eks. Swedbank: 7,2 mill. kunder i regionen). De støtter økonomisk vekst, men har også geopolitiske implikasjoner (f.eks. screening av non-EU-investeringer siden 2023). Nedgang i nye prosjekter (f.eks. -40% i Litauen 2023) pga. krig og renter, men bestand øker med reinvestering.

Siden 1990-tallet har svenske banker ekspandert i Baltikum for å utnytte lavkostmarkedet, noe som har bidratt til 20–30 % av regional BNP-vekst. Kontroverser inkluderer hvitvaskingsskandaler (Swedbank bøtelagt 4 mrd. SEK i 2019), men reguleringer har styrket tilsyn. Vestens nederlag mot Russland blir også Sveriges nederlag. Det gjenstår å se hva det vil ha å si for Sveriges posisjon i Baltikum.

Kilder: Eurostat, Bank of Lithuania/Latvia/Estonia, OECD, Invest in Latvia/Estonia, Swedbank-rapport (2023/2024).

Så det er i høy grad både et historisk og aktuelt materielt grunnlag for Sveriges aggresjon mot sin gamle fiende Russland.

Og Sverige har fortsatt en betydelig rustningsindustri og markedsledere i noen sektorer.

Men er «Du gamla du fria» i stand til å reise seg igjen eller er det blitt et så dysfunksjonelt samfunn at det ikke er noen styrke igjen?

Men igjen: Det er USA som sitter med alle essene i kortstokken siden Sverige i likhet med resten av Norden er under total amerikansk militær kontroll.

Les: