FREDRIKSTAD (Nettavisen): Gamle batterier fra elbiler kommer om få år til å bli en betydelig utfordring.
Les også: Kostnadsbombe for elbiler bygger seg opp
I Norge har vi ett selskap som har spesialisert seg på nettopp dette.
På et industriområde rett ved havna i Fredrikstad finner vi selskapet som blant annet tok seg av berget med 1800 tilbakekalte, brannfarlige elbilbatterier som utløste alarmen i Spydeberg.
Alarmen gikk da dette lageret med brannfarlige elbilbatterier ble oppdaget på en parkeringsplass.
Foto: Magnus Heier (Smaalenene Avis)
Starten har ikke vært spesielt enkel: Hydrovolt ble etablert av Norsk Hydro sammen med svenske Northvolt. Men den svenske gigantsatsingen gikk som kjent konkurs.
Regnskapstallene er så langt blodrøde, og nylig måtte selskapet gjennomføre nedbemanning: De har hatt for lite å gjøre. Det har tatt lengre tid enn forventet før de store mengdene batterier kommer til gjenvinning.
Et stort potensial
I dag er Hydro eneste eier, og de har en åpenbare industriell interesse: En batteripakke er normalt pakket inn i mye aluminium.
Det finnes også veldig mange andre materialer i disse batteriene. Disse kan selges til en høy pris – hvis man klarer å resirkulere det skikkelig.
Kobolt, nikkel, mangan, litium og kobber er kanskje de mest åpenbare.
Les også: Dieselavgiften skal øke 6 kroner per liter
Batteripakker fra elbiler ligger klar til å bli behandlet.
Foto: Hydrovolt
Tar ikke snarveien
Det finnes tre måter et batteri kan resirkuleres på: Brutal, middels og mild.
- I den mest brutale varianten brennes batteriene, som gir dårlig gjenbruk av verdifulle materialer
- En annen metode kalles «våt shredding», der en hel batteripakke kvernes opp under vann for å unngå brann. Restene blir så sortert
- Hydrovolt bruker en langt mer arbeidsintensiv løsning: Batteripakka lades ut og kortsluttes, demonteres og sorteres, før selve batteriene blir kvernet opp
– Vi har valgt den løsningen vi har mest tro på, som gir den beste kvaliteten, sier kommunikasjonssjef Amanda Gran i Hydrovolt til Nettavisen.
De ønsker et rent sluttprodukt, ikke minst et finkornet pulver som bare kalles «black mass».
Kommunikasjonssjef Amanda Gran i Hydrovolt.
Foto: Magnus Blaker
Utnytter strømmen
Når et batteri leveres inn, blir det først sendt inn i en robotstyrt prosess hvor det i to omganger lades helt ut.
Dette har to hensikter:
- Hydrovolt lagrer strømmen på et batteri, og de kan bruke selv eller selge ut på nettet
- Utladningen og kortslutningen er avgjørende for at det ikke skal begynne å brenne
Arbeidsintensiv jobb
Deretter starter en oppsiktsvekkende manuell jobb: Batteripakkene skrus fra hverandre, bit for bit, for hånd.
Kabler, deksler, skuer og rammer sorteres.
Hydrovolt Fredrikstad
Foto: Magnus Blaker
De færreste batterier er laget med tanke på hva som skjer når de skal resirkuleres. Det finnes ingen standarder, og selv innenfor samme årsmodell av samme bil, kan det være forskjeller i hvordan batteripakkene er laget.
– Vi får begrenset informasjon om batteriet, og har så langt laget rundt 200 ulike «oppskrifter», sier Gran, som selv har forsøkt seg på demonteringsjobben.
Batteripakkene er ofte fylt med skum og lim, og et utall skruer som gjør demonteringen vanskelig og tidkrevende. Normalt tar det et par timers arbeid per batteri.
– For oss er det ofte ikke noen forskjell om det er et stort eller lite batteri: Det kan være like mye jobb, påpeker hun.
For å gjøre ting vanskeligere, hender det at batteriene er annerledes enn det som er oppgitt.
Les også: Sjokkrapport er dårlig nytt for hele verden
Batterimoduler av ulike slag, klare til å sendes inn i «knuseren».
Foto: Magnus Blaker
Det sorte gull
Når de har demontert rammen, kabler og elektronikk som en batteripakke består av, sitter en igjen med det som kalles batterimoduler. Disse er fylt opp av selve battericellene.
Disse sendes over i et annet bygg der ting blir langt mer automatisert.
Hydrovolt Fredrikstad
Foto: Magnus Blaker
Modulene sendes inn i et lukket system kalt «knuseren», der batteriene blir kvernet i småbiter gjennom en flertrinns prosess.
På innsiden slipper man ikke inn uten omfattende sikkerhetsutstyr. Restene fra et batteri har du ikke lyst til å puste inn, eller få med deg hjem.
Hydrovolt Fredrikstad
Foto: Magnus Blaker
Det som kommer ut av «knuseren», blir tørket og automatisk sortert. Det er blant annet kobber og aluminium, som kan selges som skrapmetall.
Ifølge Hydrovolt ligger mye av hemmeligheten i driften om hvordan man finjusterer denne sorteringsprosessen.
Slik ser ting ut etter å ha kommet gjennom «knuseren».
Foto: Magnus Blaker
Den viktigste man sitter igjen med er et pulver som bare kalles «black mass»: En svart masse, som også har blitt kalt det nye gullet.
Det er her man blant finner nikkel, mangan, litium – og aller viktigst: Kobolt.
Jo mer av de dyre metallene det er i denne blandingen, jo høyere pris kan pulveret selges for.
Må ut av Europa
Men for å kunne utnytte metallene i dette pulveret, må man klare å skille det fra hverandre. Dette er en komplisert jobb.
Den opprinnelige planen var at dette skulle sendes til Northvolts prosesseringsanlegg i Nord-Sverige. Der skulle de bygge Europas første store hydrometallurgiske resirkuleringsanlegg, for å skille innholdet i «den svarte massen» fra hverandre, og bruke metallene i nye batterier.
Men konkursen endret disse planene. Det er ingen steder å sende dette i Europa per i dag.
Northvolt satset på å håndtere nesten hele produksjonskjeden for batterier. De bet over for mye.
Foto: HANDOUT
Den svarte massen selges derfor til Asia, der anleggene gjerne er plassert i nærheten av batteriproduksjon.
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på kvaliteten på produktet, sier en fornøyd Gran.
Sekker med resirkulert materiale klar til utsending.
Foto: Magnus Blaker
Resten av materialene selges i all hovedsak på det åpne markedet, innenfor OECD-land.
Vil du se neste video?
Himler av Støre: – Men i alle…1:06
Generalsekretær i Norsk Elbilforening Christina Bu er bekymret over statsbudsjettet.