Om bronseplassen ryker søndag kveld for TIL – i aller siste serierunde, vil skuffelsen være betydelig. Mye kan imidlertid skje underveis i bortekampen mot Kristiansund, ute på et forblåst kunstgress på Nordvestlandet.
Spekulasjonene og bekymringene kommer til å pågå helt fram til kampslutt, vel vitende om at Brann ligger bare ett poeng bak, og skal i motsetning til Gutan spille på naturgresset hjemme i Bergen mot HamKam.
Uansett utfall, om det blir tredje- eller fjerdeplass, er det en godkjent sesong. Forskjellen vil ligge i fem millioner kroner i premiepenger og at en tredjeplass gir kvalifisering til Europa League, hakket over Conference League, som fjerdeplassen betyr.
For oss som har sett TIL i noen år er senhøsten ofte koblet til lukta og snakket om nedrykk. I fjor berget de plassen i siste serierunde. Kun litt bedre målforskjell enn Haugesund holdt dem unna en nervepirrende kvalik.
Gutan har uansett for lengst sikret seg spill i europacup neste år, noe som er vel så betydningsfullt i det større bildet, kontra om det blir medalje eller ei. Det skriver jeg ikke fordi Tromsø er blitt en så blasert fotballby, men bare det enkle faktum at TIL har vunnet bronsemedalje fire ganger tidligere, senest for to år siden.
Det kunne vært annerledes, og etter kampen mot Sandefjord i femte serierunde i starten av mai, gjorde TILs hovedtrener Jørgen Vik et intervju med iTromsø. Der åpnet han døra for å slutte, hvis han ikke fikk svar fra spillerne i løpet av de neste kampene. Tapet mot Sandefjord, og måten det kom på, brennmerket TIL-sjefen og han var brutalt ærlig ute i pressesonen. Intervjuets innhold ble lagt merke til landet rundt fordi det var så oppsiktsvekkende.
Irritasjonen over at TIL uka før hadde spilt en god kamp borte mot serieleder Viking og tatt poeng der, for så å følge det opp med en kritikkverdig prestasjon på Alfheim, var noe han hadde sett seg lei på.
Det var ikke bare i offentligheten han ga beskjed. Også i minuttene før han kom ut i mediesonen hadde det vært heftige scener inne i garderoben.
En oppgitt og forbannet TIL-sjef tok for seg enkeltspillere innenfor den røde døra. I ukene og månedene etterpå har hendelsen blitt godt kjent internt på Alfheim. Noen minutter etter at dommeren hadde blåst av kom Vik inn i garderoben, og skal etter beskrivelser iTromsø har blitt gjort kjent med, ha tatt for seg og skjelt ut store profiler én etter én.
August Mikkelsen fikk gjennomgå. Det samme skjedde med veteranene Kent-Are Antonsen og Ruben Kristiansen. Men også talentet Jens Hjertø-Dahl fikk sin andel av det man på snilt norsk vil kalle direkte tilbakemelding.
– Det var nesten slik at man kunne tro at de som møtte blikket hans fikk kjeft, sa en med god kjennskap til de dramatiske minuttene.
En preget Jens Hjertø-Dahl ute i pressesonen etter kampen mot Sandefjord i starten av mai. Da hadde han akkurat fått en hårføner av hovedtrener Jørgen Vik.
Foto: Steffen Todal Lykseth
I toppen av internasjonal fotball er det ikke uvanlig at trenere bruker dette grepet, hever stemmen og på den måten får en respons. Ofte har det to utfall: Enten våkner spillerne, eller så mister treneren på sikt spillergruppa.
Alle med en viss lederfaring vet dessuten at å kjefte på medarbeidere ikke har noen effekt, hvis du gjør det for ofte.
– Jeg satte kniven på strupen i forhold til meg sjøl, og i forhold til spillerne. De har mer i seg. Noen ganger er det det som skal til for å hente ut det lille ekstra i deg og meg, sa Jørgen Vik til meg tidligere i år om det som skjedde i garderoben og ute i pressesonen den gangen.
Selv vil ikke Vik, forståelig nok, gå for mye i detalj i det som skjedde innenfor garderobedøra.
– Men vi må være ærlige og tøffe for å få ut det beste i hverandre. Det er jo det det handler om. Og jeg har stor trua på de spillerne. Men når jeg føler at spillere ikke tar ut det de har i magen, så er det min oppgave å konfrontere dem med det. Og i den kampen gjaldt det mange, sier Vik som understreker et viktig poeng for ham:
– Jeg tar for meg sjøl også først, alltid. Men noen ganger kan det være å vekke én for å vekke alle også. Som sagt, vi var skuffa.
– Men det er jo et effektfullt grep å ta?
– Det kan være, men det er jo timing, svarer Vik som fortsetter med å utdype:
– Det er jo først og fremst det at jeg vet at det bor mye i enkeltspillere, og det er jo ingen grunn til at Jens (Hjertø-Dahl, red.anm.) skal se ut som en million på Vikings stadion uka før, og så har vi det her uttrykket helga etter på hjemmebane, sier han.
– Når var det du innså at du måtte ta den runden der inni garderoben? Hvor mye er planlagt og hvor mye er følelsesstyrt?
– Jeg tror først og fremst det er følelsesstyrt, men så handler det også om å ha is i magen, sier Vik, som ikke kjøper premisset for at akkurat de minuttene snudde til at TIL vant ni eliteseriekamper på rad, historisk både i TIL og en seiersrekke knapt noen i Norge kan matche på over 60 år.
– Jeg vil ikke overspille betydningen, noe som er viktig for meg å understreke. Det handler ikke om den kampen eller hva som skjedde etter den kampen. Det handler om hvordan vi over tid har jobba. Det er viktig for meg at det ikke blir sånn at den situasjonen eller den kampen endrer det. Det handler også om å jobbe sånn over tid at vi skjønner at det bor mer i oss enn det her mer enn annenhver kamp, sier Vik som understreker noe mange vil synes virker kjedelig, men som for TIL er en nøkkel til hvorfor de har lyktes.
– Vi hadde ofte jævla gode prosesser etter at vi hadde tapt en kamp i fjor, for å komme oss opp igjen. Men vi var ikke gode nok til å gjenskape resultater, og det var det en sterk frustrasjon over.
Nå venter uansett spill i Europa for treneren som sitter i en av landsdelens mest omtalte og diskuterte jobber. Det krevde et oppgjør med spillerne i starten av mai, og han fikk betalt i form av resultater som gjør at selv medgangssupportere igjen følger klubben tett. Nesten 6.000 kom for å se Gutan mot RBK i nesten 10 minusgrader sist lørdag.
I Tromsø vet vi godt at akkurat det skal vi ikke ta for gitt. Nedturer lurer alltid rundt neste sving. Men det trenger de ikke tenke på i TIL de neste dagene. Tross alt kunne det vært langt verre.