Fauske, Bokmelderlauget | Slåttekara og andre folk i Fauske og omland

Årboka er innholdsrik med mangfoldige tema fra forskjellige deler av kommunen og med tilknytning til andre deler av Europa. Tidsspennet er også stort: omtrent 1250 år – fra spennende fundering over hva myrpålene på Erikstad har vært brukt til i eldre jernalder til Hogne Bø Pettersens gjenkjennelige beretning om Star Wars i Grillbaren til Ole Reidar.

Hendelser fra krigen er viet oppmerksomhet i flere interessante artikler. Kjell Bakkens artikkel skiller seg ut. Han skriver om jentene fra Polen, Belarus og Ukraina som var tvangsarbeidere på Fauske under krigen. Bakken presenterer bilder og navngir noen av jentene. Fortellingene om hvordan de havnet i leiren på Fauske er dramatiske. Det samme gjelder valgene de måtte ta etter krigen. Selv om ikke alle tyskerne de møtte var «slemme», måtte det være tunge tanker og stunder når framtida var helt uforutsigbar for jentene. Vi får også vite at etterkommere etter disse jentene har besøkt Fauske for å forstå mer av hva mødrene opplevde. Det er til stor ettertanke at Ukraina på nytt er rammet av krig.

En stor og gledelig overraskelse i Fauske-boka er Ing-Lill Pavalls artikkel om «Kvinner og tradisjoner i samisk reindrift». Hun tar utgangspunkt i egen familie og kjent litteratur og beskriver viktige rettigheter for samiske kvinner blant annet knyttet til arv. Hun tar også for seg mer dagligdagse oppgaver som matstell. Vi får beretning om ei reinflytting fra svensk til norsk side i vårt område. Det var en lang og omstendelig prosess som krevde god planlegging. Hele artikkelen er interessant lesning. Vi får til og med vite hva vi må gjøre hvis vi skal sove på glør! Med bruksanvisninga kommer det også en advarsel.

Den raske utbyggingen av gruvevirksomheten og samferdselen i Sulis, skapte levebrød for mange og endret bosetningsmønsteret og hele levemåten i området i løpet av få år. Samtidig som næringslivet endret seg fra jordbruk, fiske og litt handel vokste det fram organisasjoner av forskjellig slag. Det er fortellinger om mange mannfolk og det de fikk til i årets utgave av Fauskeboka. Denne gangen er det først og fremst et idrettslag som er omtalt. Det vakte oppmerksomhet og skapte forbindelser med tilsvarende miljø både i Nordland og nasjonalt.

John Helge Johansen har skrevet om noen av mennene i artikkelen om arbeidsidrettslaget «AIL Blåmannen, Lakså». Flere av medlemmene bodde og trente i den veiløse bygda Lakså. Der opparbeidet de en enkel friidrettsbane, om vinteren drev de med langrenn og hopp. Etter hvert deltok utøverne i stevner både lokalt og nasjonalt og ble til og med tatt ut til internasjonale stevner. Som leser blir man imponert og sjarmert av kreativiteten, treningsiveren og viljestyrken som ble lagt for dagen. Vi får også vite hvorfor kvinner ikke deltok i konkurransene og hvorfor det fantes to forskjellige landsdekkende idrettsbevegelser.

Espen Johansens velskrevne artikkel «Jakten på historien om Eivind og legatet» forteller om en mann som velger en annen vei enn arbeid med malmen og den radikale arbeiderbevegelsen. Eivind Sandnes er likevel en samfunnsengasjert og aktiv person som kommer fra små kår, men etterlater seg en arv mange har fått glede av. Artikkelen passer godt inn. Den forteller om et aktivt menneske med ekstraordinære ressurser i samfunnet han lever i og gir også et lite glimt av sosiale forskjeller.

Jan Oscar Bodøgaard skriver godt om «Pelle Molins liv og død i Norge 1894 – 1895». Det er vel ikke til å unngå at damehistoriene til den stakkars mannen må nevnes. I Fauskeboka blir artikkelen mest interessant fordi vi blir kjent med flere sider ved Pelle Molin. Han dro til Sulis, men ble bortvist fra stedet på grunn av sitt engasjement i en arbeidsrettssak. Bodøgaard beskriver en vitebegjærlig, ressursrik mann med mange interesser, talenter og planer utover å innynde seg hos damene.

Fauske som skolested blir omtalt i flere artikler. Hogne Bø Pettersens fotoreportasje «Ruinene av Sentralskola» er den mest bevegende. Bildene vekker begeistring over et påkostet bygg og forundring over installasjoner og kunst som ikke er blitt ivaretatt. Hva har skjedd? Det er viktig både å lese og studere bildene. Kanskje passer tittelen på ei omdiskutert bok godt i dette tilfellet: Landet som ble for rikt.

Alt er ikke bare arbeid og alvor. Frøydis Einset skriver artig om «Hornmusikk i vårløsningas tid», og vi får et lite innblikk i hvordan ungdommen møttes på lørdagskveldene. John Strøm gir i «Ode til en forgangen festkultur» en livlig beskrivelse av utviklingen av festkulturen som kunne omfatte både unge og godt voksnes deltakelse på det lokale ungdomshuset. Så kan man spørre seg om alt var bedre før?

Bildene og andre illustrasjoner i boka er stort sett gode og interessante. Ann-Katrin Finneid sier om sin bildekavalkade «Familieliv på Hanken 1958 – 1962» at «et bilde sier mer enn tusen ord», og illustrerer det med bilder både fra arbeid og fritid. Dette blir supplert av Berit Lesniak som deler hytteminner med oss. Ing-Mari Nilsen gjør litt av det samme når hun beskriver mange slags forretninger og fellesskap på Straumsnes, men med tyngdepunkt rundt produksjonen i bakeriet der. Det er nesten så duften av den deilige baksten kan fornemmes – ikke rart det var samling rundt kafeen.

Fauskeboka er blitt ei innholdsrik og fin bok med mange bidragsytere og tema og med formalitetene i orden: fotografene er kreditert og kilder er oppgitt. Overskrifter og ingresser er gode og informative.

Leserne blir alt på de første sidene presentert for årets redaksjon med ei vennlig oppfordring om selv å bidra til neste års utgave. Forhåpentligvis inspirerer det flere til å bidra til kommende årbøker.

Etter tretti år som musikalsk partner med Espen Melvik, takket Kjell Hansen fra Fauske av som trommis i bandet Teknisk Etat. Nesten hundre mennesker dukket opp på Ankerske scene for å hylle ham, og det ble tale og blomster fra kultursjefen i Fauske kommune. Kjell så mest litt brydd ut over all oppmerksomheten, mens han fikk stående applaus
Foto: Hogne Bø Pettersen.