(Nationen): Langs hele kysten ligger det rester av ammunisjon, miner og granater fra andre verdenskrig. Utenfor en norsk havneby ligger det et skipsvrak med et ukjent antall torpedoer som i verste fall kan utslette halve byen.

– Vi ikke har fått klarert hvor mye eksplosiver og hvor mange tonn med torpedostridshoder som er inne i det skipsvraket. Skulle et sånt vrak gå av, vil det bli en voldsom tsunamieffekt som vil vaske ut mye av byen, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvarets hovedkvarter (FOH), til Nationen.

Les også: – Jeg er klar for krig med Russland

Orlogskapteinen brukte trusselen som et eksempel på utfordringene som eksisterer under et seminar om «Eksplosive krigsrester i Norge», arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tirsdag denne uken.

Wiggo Korsvik er stabsoffiser for eksplosivrydding (SO EOD), har selv desarmert en rekke eksplosiver og regnes som en av landets fremste eksperter på området.

Han holder hemmelig hvilken by det er snakk om for ikke å skape panikk, men bekrefter på spørsmål at byen ligger i Oslofjorden.

Vil du se neste video?


Himler av Støre: – Men i alle…1:06

(Romerikes Blad): Robin Persson deler video til skrekk og advarsel. – De er ikke lett og se selv om de til og med står midt i veien.
Ansvaret spredd

Et kjent problem er forsyningsskipet «Nordvard» som ble bombet av britiske bombefly i 1944, og sank på 37 meters dyp i Moss havn. Det var lagret diverse oljeprodukter i tanker og i oljefat, samt ammunisjon og våpen. Vraket ligger stabilt.

Forsvarets ekspert vil ikke svare på direkte spørsmål om det er dette vraket som han sikter til:

– Jeg vil ikke uttale meg om hvor, sier Korsvik

– Men dette må jo utgjøre en fare for befolkninga hvis det ligger så tett en by, så hvorfor blir det ikke gjort noe med det?

– Det er et problem at ansvaret er så fordelt mellom forskjellige etater. Noe ligger i Forsvaret, noe ligger i justis og beredskap, mens noe ligger i samferdsel, og noe i næring og fiskeri. Det er de departementene som er spesielt berørt.

– Men når du sprer ansvaret ut på den måten der, så blir det også et spørsmål hele tida å vente. Og jobbene som må gjøres er av et så stort omfang at vi ikke har et apparat for det. Vi trenger en nasjonal plan, og kanskje en egen post på statsbudsjettet for den store showstopperen er penger, svarer Wiggo Korsvik som ønsker seg at ansvaret også sentraliseres ett sted.

Les også

Her ligger det rundt en million tonn sprengstoff

Les også:

Forsvaret har i dag tre enheter som arbeider med minerydding. De reagerer når publikum finner krigsrester og rykker ut for å rydde opp. Deres årlige budsjett ligger mellom 3 og 5 millioner kroner, og i år er beløpet brukt opp.

– Budsjettet har blitt sprengt ganske mye. Vi har brukt opp mot 7 millioner, og det selv om måten vi rydder på er latterlig billig, sier orlogskapteinen.

Vil du se neste video?


Himler av Støre: – Men i alle…1:06

KrF mener det bør bli vanskeligere å skilles. Her forklarer KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse hvorfor.
Endrer seg over tid

Under seminaret ble det problematisert rundt det faktum at det fortsatt ligger flere hundre tusen tonn udetonerte eksplosiver og ammunisjon fra andre verdenskrig, på land og i havet. Det er en åpenbar fare for befolkningen og ennå kjenner man ikke til alle miljøkonsekvenser av tungmetaller, eksplosiver og miljøgifter som ligger ute i mer enn 80 år.

– Det er et økende antall rapporter om spontandetonasjoner, sier oberstløytnant Geir P. Novik som nå jobber som forsker ved FFI.

For ikke mange år siden eksploderte det under en helikopterhangar på Høybuktmoen, like utenfor Kirkenes – det området som ble tettest bombet under andre verdenskrig. Man antar at det var et lynnedslag som utløste granaten, og etter alt hell skjedde dette på nattetid slik at ingen kom til skade.

Novik refererte til at man her til lands har trodd at sprengstoff ville bli mindre følsomt over tid, men at ny forskning ved FFI viste at det motsatte like gjerne kunne skje. De hadde samlet inn prøver fra flere hundre objekter fra før 1945 som hadde ligget nedgravd på land eller i fersk- og saltvann. De vanligste sprengstoffene – TNT og pentritt – viste ingen tegn til å bli mindre følsomme.

– Og andre typer viste seg å bli mer følsomme over tid, opplyste Novik.

– Det er et økende antall rapporter om spontandetonasjoner, sier oberstløytnant Geir P. Novik om etterlatt krigsammunisjon og annet.
Foto: Ola Karlsen

Problemstillingen er selvsagt ikke unik for Norge. Når det gjelder opprydning så har for eksempel England, Belgia og Tyskland tillatt sivile selskaper til å gjøre jobben. Orlogskaptein Korsvik tror det også kan være en løsning her til lands, blant annet fordi det vil frigjøre ressurser for Forsvaret.

– Ja. Det skjer jo i utlandet, men i Norge har vi hatt en annen ordning siden krigen, og det har vært at det har falt på Forsvaret å ta tak i ting.

– Det bevilges jo penger til å rydde miner i utlandet av norske styresmakter, men her blir jo problemet blir bare liggende?

– Ja, det stemmer. Jeg tror det i hovedsak skyldes uvitenhet. Våre politikere har ikke egentlig satt seg inn i og forstått problematikken.

Kriminelle på jakt

Både Novik og Korsvik trakk i tillegg fram andre problemer med å ha liggende store mengder sprengstoff av høy kvalitet liggende i naturen eller senket ned på havbunnen.

– Flere kriminelle tar opp slik ammunisjon fra dumpingfelt. Det er høykvalitets eksplosiver, påpekte FFI-forskeren som fryktet kriminelle ville rette blikket mot krigsrestene etter hvert som tilgangen til andre eksplosiver reduseres.

Wiggo Korsvik fra FOH trakk fram et eksempel fra Italia hvor en lokal fisker hadde solgt en funnet flybombe til mafiaen, og de hadde på sin side brukt sprengstoffet til å ta livet av en rivaliserende gruppe.