ChatGPT blir kalt neste generasjons kunstig intelligens og er på alles lepper om dagen. Men kan den by på utfordringer for universiteter og høgskoler?

Det spørsmålet stilte Khrono i vår første artikkel om ChatGPT, som ble publisert 8. desember 2022.

Vel, har vi fått svar? Tja.

FAKTA

ChatGPT

  • Lansert 30. november 2022 av forskningsselskapet OpenAI.
  • Chat betyr samtale og «GPT» står for Generative Pre-trained Transformer (generativ forhåndstrent transformator), som er en form for kunstig intelligens hvis hovedformål er å generere tekst basert på de instruksjonene den mottar.
  • Professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, Morten Goodwin, var i tidligere år mannen bak Khronos KI-skole. Sjekk ut skolen her.

Kilde: ChatGPT og Khrono

Flere svar enn spørsmål

30. november 2022 markerer fødselsdagen til ChatGPT, den
generative kunstig intelligens-roboten, som snart skulle komme til å vekke oppsikt
verden over, og kanskje særlig innen akademia, forskning og høyere utdanning.

KI-giganten OpenAI lanserte først ChatGPT som et gratis samtaleverktøy,
men i løpet av kort tid viste det seg at dette chatboten hadde et potensial
langt utover det mange hadde forestilt seg.

Fra å være en nysgjerrig eksperimentell samtalerobot, ble
ChatGPT raskt et globalt fenomen. Innen få dager hadde millioner av mennesker tatt det i bruk, og før man visste ordet av det var det blitt et verktøy brukt både i undervisning, forskning, faglig skriving og idéutvikling.

ChatGPT har endret hvordan mange akademikere, studenter og
forskere tilnærmer seg skriving, litteratursøk og argumentasjon. I
universitetsmiljøer hvor tidspress og krav til produktivitet ofte er stort, har ChatGPT for mange blitt en hjelpende hånd, og ja, kanskje også et tveegget sverd, som flere av ekspertene Khrono har snakket med i denne artikkelen også antyder.

ChatGPT kvalitetssikrer nå i større grad sitt eget resultat. Hvis den ikke er fornøyd, justerer den instruksen og forsøker igjen. Det gir høyere presisjon og færre hallusinasjoner.

Morten Goodwin, professor, Universitetet i Agder

ChatGPT har utfordret tradisjonelle praksiser, stimulert
nytenkning, men også skapt etiske og akademiske dilemmaer. Hvordan påvirker
bruken av ChatGPT og annen kunstig intelligens skrivekompetanse, kildebruk,
originalitet og kritisk tenkning? Og hvilke nye muligheter åpner seg for
undervisning, forskning og akademisk samarbeid i en tid hvor språkmodeller
stadig blir smartere? 

Spørsmålene er mange, og i dette tilfellet er kanskje
svarene faktisk enda flere.

Tre år inn i denne utviklingen er det tydelig at ChatGPT
ikke lenger «bare» er en chatbot. Den har blitt en aktør i akademia, et
verktøy, en utfordring og en katalysator for debatt.

— Høyere presisjon

Professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder,
Morten Goodwin, har fulgt utviklingen av ChatGPT tett siden lanseringen, og han
er tydelig på at dagens modell er noe helt annet enn den verden møtte høsten
2022.

— Det er flere forskjeller, men den viktigste er at
modellene har blitt større. Jo flere parametere, jo mer intelligent blir GPT.
Den svarer rett og slett bedre fordi den er blitt større, sier Goodwin til
Khrono.

Han peker også på et teknologisk sprang som i mindre grad
har nådd allmennheten, men som han mener er avgjørende for kvaliteten på
svarene: Resonnering.

— ChatGPT kvalitetssikrer nå i større grad sitt eget
resultat. Hvis den ikke er fornøyd, justerer den instruksen og forsøker igjen.
Det gir høyere presisjon og færre hallusinasjoner, forklarer han.

Goodwin forteller at i stedet for én stor modell som prøver
å løse alt, består språkmodellen nå av flere spesialiserte «eksperter» som
aktiveres avhengig av hva brukeren spør om.

Professor Morten Goodwin har blitt en av landets mest kjente eksperter innenfor KI-feltet.
Sveinung Engeland

— Det gjør svarene både bedre og mer effektive, sier
Goodwin.

Når han skuer fremover, er Goodwin forsiktig med bastante
spådommer.

— Vi kommer til å se flere spesialiserte modeller. Altså
versjoner av GPT bygget for juss, for medisin, og så videre, sier KI-professoren.

ChatGPT skapte et stort sjokk på tvers av nesten alle sektorer, og har ført til en enorm endring i akademia.

Mohammad Khalil, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen

Samtidig mener han at «agenter», modeller som ikke bare
svarer, men handler, bare er i startfasen.

— Det er allerede modeller som fyller ut skjemaer og sender
e-poster for deg. Kanskje vil disse modellene utføre mer komplekse oppgaver
etter hvert. Der har vi nok bare sett begynnelsen, mener Goodwin, som ellers
trekker fram en trend som kan endre KI-feltet dramatisk, nemlig modeller som
lærer av egne erfaringer i stedet for store mengder menneskeskapt data.

— I dag lærer ChatGPT i stor grad fra data hentet fra
nettet, og med på kjøpet får den våre menneskelige svakheter og fordommer. En
modell som utforsker og lærer gjennom egne erfaringer i stedet for å kopiere
oss, kan bli vesentlig bedre.

— Kan undergrave deler av akademia

På spørsmål om hvilken rolle ChatGPT spiller for akademia i dag, beskriver
Goodwin teknologien som både mulighet og utfordring.

— Bruken øker, både i positiv og negativ forstand. Den
negative siden handler ikke bare om juks blant studenter, men om at ChatGPT kan
kortslutte hele tankeprosessen. Når «alle» bruker ChatGPT, føler du at du også
må gjøre det for å henge med. Det kan undergrave deler av akademia. Så det er et tveegget sverd, sier han.

— Vi ser det også blant etablerte forskere, spesielt i
oppgaver med lav prestisje, som fagfellevurdering. Å bruke ChatGPT blir et
alternativ til å tenke selv, legger han til.

Goodwin understreker at verktøyet samtidig har betydelig
verdi når det brukes riktig.

— Vi kan automatisere enkle oppgaver, som språkvask, og
heller bruke hodet der det virkelig trengs. Vi har fått en god
sparringpartner, en bedre måte å lete etter litteratur på og et verktøy for å
oppsummere forskning og for å programmere eksperimenter. Brukt riktig, løfter
det forskningen.

— Ville vi klart oss uten ChatGPT?

— Selvfølgelig. Det er mye teknologi verden kunne klart seg
uten. Men nå som katta er ute av sekken, vil vi ikke klare oss uten. Det er
allerede integrert i mange deler av samfunnet.

— Ikke lenger bare skrivestøtte

Marianne Hagelia er førsteamanuensis ved Institutt for
pedagogikk, IKT og læring ved Høgskolen i Østfold, og arbeider mye med
pedagogisk bruk av kunstig intelligens, og særlig språkmodeller og chatboter.

Marianne Hagelia uttaler at prompting er en av de viktigste ferdighetene i HumSam-fagene.
Nina Skajaa Fredheim

— Da jeg møtte ChatGPT for første gang i slutten av 2022,
var det et verktøy som kunne formulere tekst, men som tenkte kort og litt
flatt, forteller Hagelia til Khrono.

I dag arbeider hun og kollegene ved Høgskolen i Østfold med
språkmodeller som kan håndtere langt større mengder kontekst, analysere
komplekse ideer og delta i faglige resonneringer.

— Samtaleroboter er ikke lenger bare skrivestøtte. De har
blitt partnere i utforsking, faglig refleksjon og analyse, sier Hagelia, og poengterer
at der man tidligere bare stilte et spørsmål, handler det nå om å strukturere
egen tenkning og tydeliggjøre faglig hensikt gjennom god prompting.

— Prompting kom opprinnelig fra IT-feltet. Nå er det en av
de viktigste ferdighetene i HumSam-fagene, sier hun.

— For humanister og samfunnsvitere er det ikke bare
teknikk, men en metodisk kompetanse som formes av fagenes kritiske og
fortolkende tilnærming. I disse fagene har prompting en annen natur fordi
epistemologien former strategiene våre. Det er ikke lenger en fremmed teknikk,
men noe vi må beherske faglig, fortsetter Hagelia.

Økosystem

Når Hagelia ser fremover, tenker hun at vi står midt i en
fase der KI integreres i hele utdannings- og arbeidsplattformen, og at teknologien
ikke lenger bare er én chatbot.

— Vi ser et helt økosystem av KI-tjenester som kobles
sammen. Neste fase handler derfor ikke bare om ytelse, men om ansvarlighet,
sier hun.

— Hva handler neste fase om?

— Jeg tror den vil handle om kvalitetssikring, ansvarlighet
og en dypere forståelse for hvordan vi utvikler dømmekraft i samhandling med
KI. Og da blir promptferdighetene avgjørende, understreker Hagelia, som er
tydelig på at ChatGPT har endret måten det arbeides på i akademia.

— ChatGPT hjelper oss å analysere tekst, sammenligne
teorier, lage utkast og undersøke alternative perspektiver. Det gjør ikke
forskeren overflødig, men krever mer faglig årvåkenhet, sier hun.

Når det gjelder lærerutdanningen, identifiserer Hagelia tre
nye kompetansekrav som KI har introdusert — studieteknikk, læringsdesign og
didaktikk.

— Lærerstudenter må lære å bruke KI i sin egen
studiehverdag, å planlegge undervisning med KI og å undervise elever i kritisk
og trygg bruk. Chatboter er nå en del av den profesjonsfaglige digitale
kompetansen, forteller førsteamanuensen.

På spørsmål om verden kunne klart seg uten
ChatGPT, svarer Hagelia både ja og nei.

— Vi kunne klart oss uten. Men teknologien vi snakker om
her, er mye bredere enn en chatbot. Kunstig intelligens har i mange år mediert
alt vi gjør på digitale flater, sier hun, og legger til at spørsmålet egentlig
bør snus.

— Det handler ikke om vi kunne klart oss uten, men om vi
hadde vært forberedt på utviklingen uten dette verktøyet. Kunstig intelligens
former allerede hvordan vi leser, skriver og samarbeider. Det største problemet
i dag er misforståelser om hva undervisning i KI faktisk innebærer. Det er
svært bekymringsfullt at mange tror undervisning i KI handler om å lære
studentene å jukse. Det gjør oss som samfunn mer sårbare, ikke tryggere, sier Hagelia.

— Begrensningene er der ennå

Som filosof og instituttleder har Heine Alexander Holmen
fulgt utviklingen av ChatGPT med en blanding av faglig nysgjerrighet og kritisk
årvåkenhet. Han beskriver et verktøy som er blitt tydelig mer polert siden
lanseringen, men også mer forsiktig.

— ChatGPT er blitt trimmet slik at en forsøker å unngå de
verste glitchene, som hallusinasjoner, rasisme og misogyni. Den er derfor også
blitt mer forsiktig og mindre kategorisk, noe som gjør at du gjerne får vagere
og mer omtrentlige svar, sier Holmen til Khrono.

Instituttleder Heine Alexander Holmen bruker ikke ChatGPT og kunstig intelligens ofte i sin egen arbeidshverdag.
NTNU

Filosofen understreker at begrensningene fremdeles finnes,
selv om de ikke er like synlige som før. Han melder også at bedre datakilder og
flere sperrer har gjort chatboten mer stabil, men ikke grunnleggende annerledes.

— Begrensningene er der ennå. De er bare mindre åpenbare
siden man har trent den på mer kvalifiserte data og lagt inn sperrer som det må
stadig mer kunnskap til for å bryte gjennom for at glitcher skal oppstå. Men de
er der ennå, sier Holmen, og legger til at dette ligger i teknologien selv.

— Det ligger tross alt i de generative modellenes natur. De
tar med seg og ekstrapolerer trekk fra data, som igjen reflekterer våre biaser
og begrensninger.

KI som trener på KI

For Holmen er en av de største utfordringene framover det
han kaller nivåeffekten, som handler om at modeller trener på data som i økende
grad består av KI-generert tekst.

— Når stadig mer av nettets
tekstmasse er generert av KI, kan det føre til en slags selvinfeksjon, sier
instituttlederen, og fortsetter:

— Jo mer de får til å ligne menneskegenerert data, desto
mer vil dataene i KI-botene infiseres av KI-data. Og jo høyere er risikoen for
at disse datamengdene ødelegger presisjonen og treffsikkerheten til KI-botene.

I sin egen arbeidshverdag bruker Holmen ChatGPT og KI beskjedent, men i
studentenes hverdag er teknologien langt mer synlig.

— Vi ser at det dukker opp mye i eksamensoppgaver og i
tekstene til studentene, samt at det brukes for å forberede seg til eksamen. Vi
kan også forvente at stipendiater tar det mer i bruk for å generere tekster
eller som verktøy i arbeidet med avhandling. Unge er først ute. Hvis det
fungerer og gjør veien lettere mot ferdig avhandling og publisering, er det kun
moral og kontrollfunksjoner som kan forhindre at det blir mer utbredt, sier
han.

— Hva kan det føre til?

— Da får vi fort en full, selvforsterkende sirkel i
akademia, med kunnskap i tidsskrift generert med KI, som studentene bruker KI
for å skrive om. Da mangler det bare at KI også tar seg av sensuren, humrer
han.

Holmen er klar på at menneskeheten fint kan klare seg uten
ChatGPT og annen kunstig intelligens, men ikke uten konsekvenser.

— Vi kan åpenbart klare oss uten. Burde vi klare oss uten?
I en del tilfeller, ja, sier han, og fortsetter med at det i dag ikke er slik kritiske
funksjoner bryter sammen uten KI.

— Om ChatGPT ble slått av i morgen, ville det kreve en
omstilling. Mange studenter måtte legge om studievanene sine umiddelbart, og en
del forfattere og skribenter ville måtte endre arbeidsmåten sin.

— Skapte et stort sjokk

Da ChatGPT ble lansert for tre år siden, traff den akademia
med en kraft som få teknologiske nyvinninger har gjort før. Det minnes
førsteamanuensis Mohammad Khalil svært godt.

— ChatGPT skapte et stort sjokk på tvers av nesten alle
sektorer. Folk var oppriktig overrasket over at en maskin kunne forstå
menneskelig språk og produsere så sterke, nesten perfekte svar, sier Khalil til Khrono.

Mohammad Khalil tror mange misforstår hva som er det største endringen med ChatGPT siden 2022.
Universitetet i Bergen

Han forsker selv på generativ kunstig intelligens og har
fulgt utviklingen tett fra dag én. Han mener mange misforstår hva som egentlig
har vært den største forandringen siden 2022.

— Det er ikke nødvendigvis slik at svarene har blitt mye
mer avanserte. Det viktigste er den betydelige reduksjonen i det vi gjerne
kaller «hallusinasjoner». Systemet er rett og slett mye mer pålitelig nå.

Khalil, som til daglig jobber ved Senter for læringsanalyse
og teknologi (SLATE) ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, forteller
om en rivende utvikling fra GPT-2 via GPT-3 og hele veien til dagens GPT-5, før
han understreker at ChatGPT nå er én av mange konkurrerende modeller i et raskt
voksende marked.

Ifølge Khalil peker retningen fremover tydelig mot det han
omtaler som agentisk KI.

— Framtiden ligger i samlinger av mindre agenter som
samarbeider om oppgaver, i stedet for én stor, enkeltstående modell. Det gir
både fleksibilitet og større kontroll, sier Khalil, som framover også skal jobbe
ved det nye KI-senteret ved UiB, AI LEARN, som er et av regjeringens nye nasjonale
senter for kunstig intelligens.

— Enorm endring i akademia

Khalil peker ellers på at for eksempel bilde- og
videogenerering allerede har gjort enorme sprang:

— Utviklingen har vært imponerende, og til tider direkte
oppsiktsvekkende, kommer det fra førsteamanuensen.

For Khalil er ikke ChatGPT og kunstig intelligens bare
teknologiutvikling sett utenfra, det er selve forskningsfeltet hans. Derfor har
han også fått et nært innblikk i hvordan ChatGPT har endret akademia fra
innsiden.

— ChatGPT har ført til en enorm endring i akademia. Vi ser
nå vitenskapelige artikler, konferanser og tidsskrifter som gjør generativ KI
til et sentralt diskusjonstema. En av de vanskeligste og fortsatt ubesvarte
utfordringene er akademisk integritet. Plagiering, juks, oppgavehjelp, alt
dette settes i spill når generativ KI er tilgjengelig for alle, sier han, før
han understreker at de positive effektene er minst like betydelige.

— Verktøy som ChatGPT støtter nesten alle aktører i
akademia. Studenter får forklaringer og snarveier som gir dem langt større
fleksibilitet. Undervisere får hjelp til å utforme bedre kurs og pensum.
Forskerne får støtte i alt fra idéutvikling til strukturering av tekst. Det er
viktig å bruke ChatGPT på en etisk og ansvarlig måte, påpeker Khalil.

Han mener at folk flest har blitt vant til ChatGPT og andre
KI-verktøy.

— Det er egentlig vanskelig å se for seg hvordan ting ville
vært uten dem, kommer det fra Mohammad Khalil.

Uviss fremtid

Førsteamanuensis ved Fakultet for utdanningsvitenskap og
humaniora ved Universitetet i Stavanger, Margrethe Sønneland, mener den største
forskjellen mellom ChatGPT i 2022 og nå er modenheten.

For meg er ChatGPT først og fremst et kritisk pedagogisk speil. Den tvinger oss til å reflektere over vurderingsformer, læringsmål og hva vi mener akademisk og faglig kompetanse faktisk er.

Margrethe Sønneland, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger

— Jeg vil si den har beveget seg fra å være en
tekstgenerator til en sparringpartner. Den ble mye brukt i starten, men hadde
tydelige begrensninger både i presisjon, kontekstforståelse og evnen til å løse
komplekse oppgaver.

— Hva med i dag?

— Nå er den for eksempel bedre til å forstå komplekse
spørsmål og nyanser i språket, og til å se sammenhenger i lange, omfattende
tekster. Det at brukere kan laste opp store filer har endret arbeidsflyten
dramatisk. ChatGPT er mer systematisk i resonnementene og kan tilpasse stil og
tone til ulike situasjoner. Det gir en form for samtalepartner vi ikke hadde i
2022, svarer Sønneland.

Margrethe Sønneland er tydelig på at ChatGPT skaper hodebry.
Universitetet i Stavanger

På spørsmål om hvor utviklingen går videre, svarer Sønneland
kjapt:

— Det vet ingen!

Hun fortsetter:

— Det er helt umulig å vite. Flere eksperter er kritiske
til dagens store språkmodeller, sier Sønneland, og viser til professor Kristinn
Rúnar Þórisson, som mener at dagens modeller både er utilstrekkelige og
potensielt farlige.

— Han hevder blant annet at ChatGPT kan forurense
informasjonskilder med lavkvalitetsdata, og at teknologien kan true både
privatliv og demokrati. Spørsmålet er om dette er en framtid vi ønsker oss, sier
hun.

Ifølge Sønneland peker flere av kritikerne mot en annen type
system som mer aktivt bruker eksisterende kunnskap, og som kan resonnere rundt
konsekvenser, lære av feil og forbedre seg på en mer transparent måte.

— Utdanningssektoren trenger et system med bedre
kildebevissthet, mer etterprøvbarhet, mer domenespesifikk kompetanse og bedre
samspill med andre verktøy og databaser, sier hun.

— Og ikke minst: mye tydeligere fokus på etikk, transparens
og ansvarlig bruk.

— Kritisk pedagogisk speil

— Hva tenker du om hvordan ChatGPT har preget akademia de
siste tre årene?

— Hodebry! Vi står nå midt i problemer knyttet til vurdering,
eksamensformer, studenttekster, undervisningsaktiviteter. Hva skal for eksempel et fag som norsk egentlig være når
tekstproduksjon kan automatiseres? spør Sønneland, som også synes at forskeres
arbeidsmåte utfordres.

— Å skrive er å tenke for en forsker. Hva skjer med den
tenkningen når verktøyet skriver sammen med deg?

— Har du noe positivt å melde?

— ChatGPT kan være et godt støtteverktøy for
læringsprosesser. Studenter kan få hjelp til å forstå teorier eller strukturere
oppgaver. Den kan fungere som en slags forskningsassistent. Den kan også gi
ideer, tilby litteraturoversikter og bidra til språkvask — særlig på engelsk —
og hjelpe til med å strukturere artikler, svarer Sønneland.

— For meg er ChatGPT først og fremst et kritisk pedagogisk
speil. Den tvinger oss til å reflektere over vurderingsformer, læringsmål og
hva vi mener akademisk og faglig kompetanse faktisk er, avslutter hun.