For første gang på lenge ble det forrige uke presentert nyheter om den 1.500 år gamle gullskatten fra Tøyen i Høland. Jernalderhistoriker Trygve Mathiesen mener fire av brakteatene er prototypen for en gruppe brakteater som dukker i Danmark, Tyskland og England. Dette vitner trolig om kulturkontakter på 500-tallet, 300 år før vikingtiden begynte.

Gullskatten fra Tøyen, funnet 1852, inneholder 19 gullbrakteater av litt forskjellig utforming. Dette gjør Tøyen-skatten til det største brakteatfunnet vi kjenner. Kun ett funn fra Danmark har flere – og da er det kun snakk om én brakteat mer. Fire av Tøyenbrakteatene tilhører den såkalte C16-gruppen.

– Akkurat nå ser det ut som om disse fire Tøyen-brakteatene er selve prototypen for denne brakteatgruppa, altså selve originalen. De viser et design som senere spredte seg til Danmark, Nord-Tyskland og England, forklarte Mathiesen for en lydhør forsamling.

Spredningsmønsteret og nye DNA-funn fra engelske graver tyder på at krigere fra Høland og områdene rundt var med på – eller hadde nære kontakter – med anglere, saksere, jyder og frisere som vi vet var med på invasjonen av de britiske øyer på 400- og 500-tallet.

Folk fra Tøyen-gårdene møtte mannsterkt opp. Alf Tøien midt i første rekke er oldebarnet til Andreas Olai Tøien, (1817–72) som fant de første delene av gullskatten i 1852. Fremste rekke fra venstre: Torhild Fosskaug, Siri Tøien, Mette Tøien, Alf Tøyen, foredragsholder Trygve Mathisen, Elin Hamar-Røe. Bak: Ove Tøien, Astrid Moe, Kristiane Karlsen (nesten skjult), André Tøien og Jan Helge Røe.
Foto: Privat

Flere funn i Suffolk og Yorkshire tyder på at skandinaviske krigere – kanskje også hølendinger – deltok i militære forbund som krysset Nordsjøen. Nyere DNA-analyser fra kvinnegraver i Lakenheath viser spor av norsk opprinnelse fra samme periode.

Ikke bare til pynt

Men brakteatene var mer enn pynt og utsmykning, fortalte Mathiesen til fullsatt sal på Låven på Asphaug.

– Dette er kultiske insignier, brukt ved ofringer, begravelser og kanskje som militære hederstegn, forklarte han.

– Hesten har horn med kuler ytterst, og fuglehjelmen på mannen antyder en kultisk forkledning. Slike symboler peker mot ritualer der dyr ble ofret for å sikre sjelens reise til dødsriket. Fuglen representerte sjelens frigjøring, mens hesten var det helligste dyret i germansk tro – et transportmiddel til «den andre verden». Mathiesen forklarer:

– Disse motivene er ikke tilfeldige. De reflekterer en religiøs forestillingsverden der fugler og hester var sjelens veivisere etter døden. Det er en kontinuitet fra keltiske og romerske tradisjoner, men med en tydelig nordisk signatur. Alt peker mot ritualer der dyr ble ofret for å sikre sjelens reise til dødsriket.

Oldebarnet stilte på møtet

De fire brakteatene fra Øvre Tøyen ble funnet i 1852 av bonden Andreas Olai Tøien, som bor på det bruket av Øvre Tøyen som har navnet Østre Tøien. Men selve funnstedet ligger nede på flaten sør for gården, der som Østerengveien og Nesveien møtes (rett ved veien sør for brua). De dateres til rundt år 525–540 e.Kr.

Oldebarnet til finneren stilte med «hele klanen» og tilliggende herligheter på møtet.

– Veldig spennende foredrag og egentlig «litt for spesielt interesserte», så det var kjempegøy at så mange kom, sier kona til Alf Tøien, Mette Tøien.

Unni Skullerud Førrisdahl (t.v) og Inger Holmedahl (t.h.) var blant de historieinteresserte som hadde funnet veien til Låven på Aspehaug for å høre nyheter om gullbrakteatene fra Tøyen. Foto: Privat.

Hun ga også ros til foredragsholderen, som hadde både viste engasjement og hadde glimt i øyet.

Godt oppmøte

– Innmari artig at det kom så mye folk, forteller kveldens ordstyrer, Anne Rebekka Øiseth Bøen

– Jeg synes også det var veldig artig å høre foredraget, forteller Inger Holmedahl fra Høland, velkjent i Hølands lokalhistoriske miljø.

– Trygve Mathiesen gikk virkelig nøye gjennom motivene på noen av brakteatene, og presenterte teorier om hva vi så som virkelig var interessante, forteller hun.

Holmedahl forteller at også hun synes det var veldig moro å se at det ble folksomt når nyheter om Tøyen-funnet ble presentert.

– Det er jo litt av en skatt vi har her i bygda, konstaterte hun.