Kort fortalt
Nordmenns forbruksgjeld har nådd rekordhøyder, med en økning på 4,7 milliarder kroner fra oktober 2024 til oktober 2025.
Gjeldsregisteret forventer ytterligere vekst i forbruksgjeld gjennom årets handlesesong, spesielt på grunn av økt bruk av kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-løsninger.
Lene Drange fra «Luksusfellen» advarer om at mange ender opp med å betale tilbake mye mer enn de opprinnelig lånte, noe som kan føre til langvarige økonomiske problemer.
Forbrukerrådet anbefaler å unngå kreditt og heller betale med penger man allerede har, samt å søke hjelp ved behov for å unngå gjeldsproblemer.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Vis mer
Vis mindre
Tall fra Gjeldsregisteret viser at nordmenns forbruksgjeld aldri har vært høyere enn den var ved utgangen av oktober i år. Fra oktober 2024 til oktober 2025 steg den samlede forbruksgjelda med 4,7 milliarder og er nå på 175,7 milliarder kroner.
139,4 milliarder kroner av disse er rentebærende forbruksgjeld, som i hovedsak består av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån.
PS. Lenger ned i saken kan du regne ut hvor dyrt det kan bli å utsette å betale ned på kredittkortet og forbrukslånet.
STATSBUDSJETTET: I dag ble statsbudsjettet for 2026 lagt fram på Stortinget. Dette betyr det for deg. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks / NTB
Venter ytterligere vekst
Tallene gjør at Gjeldsregisteret ikke ser lyst på den inneværende handlesesongen.
– I år som i fjor har forbruksgjelda økt betydelig gjennom høsten. I oktober er det den rentebærende delen, som hovedsakelig utgjøres av forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån, som øker mest. Det medfører en ekstra belastning på husholdningsbudsjettene, og øker risikoen for gjeldsproblemer, uttalte daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i forbindelse med framlegging av statistikken tidligere i november.
– Med «black month» november, og gryende julehandel, kan vi vente ytterligere vekst i forbruksgjelda ut året, la han til.
Norsk forbruksgjeld 2021-2025
Rentebærende forbruksgjeld og kredittkortbruk i milliarder kroner
Rentebærende forbruksgjeld
200
150
100
50
0
129,7
21,9
2021
125,3
24,8
2022
129,5
30,0
2023
137,4
33,6
2024
139,4
36,2
2025
📈 Total forbruksgjeld har vokst fra 151,6 til 175,6 milliarder siden 2021 – en økning på 24 milliarder kroner. Kredittkortbruken alene har økt med 65%.
Betaler to eller tre ganger ekstra
«Luksusfellen»-programleder og medgründer av Inkassoregisteret, Lene Drange, har lang erfaring med å hjelpe norske forbrukere med å håndtere og få oversikt over gjelda si. Hun forteller til DinSide at mange ender opp med å betale tilbake to og tre ganger av det de opprinnelig lånte.
Tips oss
Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰
– Hvis du havner på kjøret, kan regninga fort bli dyr. Du kjøper noe for 25 000 kroner, men det baller på seg og du ender opp med å betale 75 000 kroner, sier Drange.
⬅ Lene Drange
⬅ Lene
Drange
Daglig leder av Inkassoregisteret
Men det blir ikke bare dyrt, det tar også veldig lang tid å nedbetale kredittkortgjelda hvis du bare betaler minstesummen på tre prosent hver måned.
– Er økonomien stram, er det fristende å trekke kredittkortet eller bruke kjøp nå betal senere-løsninger for å betale for gaver og mat. Det kan fort bli dyrere enn du tror, dersom du ikke betaler raskt. I verste fall risikerer du å betale på kreditten i mange år, sier Guro Sollien Eriksrud, fagsjef forbrukerøkonomi, til DinSide.
Så dyr kan gjelda bli
Forbrukerrådet deler her tre eksempler på hvor dyr kredittkortgjelda di kan bli dersom du betaler minstesummen på tre prosent av kreditten hver måned.
Renteeksempel 50 000 kroner
- Forbrukerrådet tar utgangspunkt i en person som har brukt opp en kreditt på 50 000 kroner, og vanlig praksis for nedbetalingskrav. Effektiv rente er på 25 prosent.
- Når regningen på 50 000 kroner kommer, velger vedkommende å betale minstesummen på tre prosent av kreditten. Første avbetaling er da på 1500 kroner. Vedkommende fortsetter å betale minstesummen helt til tre prosent tilsvarer under 500 kroner. Da krever banken et minstebeløp på 500 kroner.
- Det tar da 14 år og 9 måneder å betale tilbake kreditten, og du har betalt 137 841 kroner tilbake på et lån på 50 000 kroner.
Renteeksempel 100 000 kroner
- Betaler du minstesummen hver måned, har du betalt totalt 263 149 kroner tilbake på et lån på 100 000 kroner.
Renteeksempel 25 000 kroner
- Du har betalt 56 024 kroner tilbake på et lån på 25 000 kroner.
Vis mer
Vis mindre
Forbrukerrådet er varsomme med å oppfordre folk til å kjøpe på kreditt eller å velge «kjøp nå betale seinere».
– Problemene oppstår når du ikke betaler kredittregningene i tide, og rentene begynner å løpe, sier Eriksrud.
Øker blant de yngre
Og spesielt blant yngre øker gjelda, forteller Drange.
– Vi ser stor vekst i aldersgruppa 18-29 år i inkassosaker, og det blir mer og mer vanlig med unge som bruker «betal seinere» når de handler. Det er også unge som betaler med kreditt når de bestiller mat på døra.
Drange sier det er bra at bankene har strammet inn på hvor mye de unge kan ha i forbruksgjeld, men advarer samtidig om at det ikke skal mange tusenlappene til før det blir veldig dyrt med kreditt.
Beskjed til over 900 000 nordmenn
– Det som er ekstremt skummelt for mange er at de har lite kunnskap om økonomi og da kan det bli tungt. Når du er ferdig på videregående skole og er blitt stor kunde hos kredittkortselskapet, er det lav sannsynlighet for å komme ut av gjelda.
Dersom du ikke klarer å betale ned gjelda, anbefaler Eriksrud å bruke Finansportalen fra Forbrukerrådet for å undersøke om du får lavere renter et annet sted.
– Mange som har gjeld på kredittkort og handlekontoer kan spare veldig mye ved å refinansiere til et forbrukslån eller i boliglånet, forklarer Eriksrud og advarer samtidig mot at refinansiering ikke må bli en sovepute.
⬅ Guro Sollien Eriksrud
⬅ Guro Sollien
Eriksrud
Fagsjef forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet
– Legg en god plan for å betale tilbake så raskt som mulig og unngå kredittgjeld i framtida, og be om hjelp om du trenger det. De som tilbyr kreditt er naturlig nok tjent med at vi ikke tar inn over oss hvor dyrt det egentlig er.
Tyr til kredittkortet
– Hvorfor velger mange kredittkort framfor andre løsninger når økonomien er stram, Drange?
– Det er vanskelig å si nei. I tillegg er det mye målrettet og aggressiv markedsføring av produkter som du oppfatter at du trenger eller som andre har. Vi forbrukere er også glade i å bruke penger, samtidig som man nesten ledes til å velge betal seinere når man handler.
FÆRRE INGREDIENSER: «Clean label»-trenden er kjempe stor og har nå kommet til Norge. Video: Embla Hjort-Larsen
Hun får støtte fra Eriksrud, som forteller at vi er inne i en tid hvor du blir utsatt for massiv markedsføring og manipulerende teknikker for å få deg til å kjøpe så mye som mulig, og helst på kreditt.
– Reflekter over hvordan dette treffer deg, og hva du kan gjøre for å ikke kjøpe for mer enn du kan eller bør.
Sjekk det nå
– Får bein å gå på
Alle butikktilbudene og halv skatt på lønna gjør at pengene kanskje sitter mer løst enn vanlig.
– Halv skatt-pengene får fort bein å gå på. Noen blir veldig impulsive og tenker litt for seint at «oi, shit, nå klarer jeg ikke å betale kredittkortregninga. Hva nå?» sier Drange.
Hun forteller at Inkassoregisterets opplevelse er at veldig mange vil betale tilbake gjelda, men at det blir krevende når det kommer mange krav samtidig og man blir handlingslammet.
Kredittkortgjeld-kalkulator
Se hvor mye du faktisk betaler
Beregn totalkostnad
💡 Tips: Ved å øke den månedlige betalingen kan du spare betydelig på rentekostnader.
Innbetalt
Av dette renter
Restgjeld
Beregningen er veiledende. Faktiske kostnader kan variere.
– Hvilke grep kan man selv ta for å redusere gjelda?
– Vi må øke bevisstheten rundt dette. Og folk må vite at kreditt ikke er det beste. Betal på den «gamle måten» med penger du har på konto. I tillegg har alle et ansvar om å lære opp hva kreditt innebærer.
– Spesielt de unge er kanskje ikke så flinke med økonomien, og da er det viktig å ta den praten med dem.