Den første verdenscuphelgen i vår nasjonalsport er over.

Samtidig tørket langrennsløper Emil Iversen gledestårer etter å ha gått fortere enn på flere år i Norgescupen på Golå.

Emil Iversens hjerteskjærende uke har faktisk fått nesten like mye oppmerksomhet som de som har gått langrenn på nivået høyere i Finland.

For deg som ikke har fått det med deg:

Iversen mente at han var kvalifisert for en plass på laget til verdenscupen da Simen Hegstad Krüger meldte forfall grunnet sykdom. Men, langrennsledelsen valgte å ta med Edvard Sandvik. En løper som Iversen slo med to-tre sekunder på Beitostølen.

Ernst A. Lersveen

Jobbet hele livet som journalist/reporter. Startet i lokalaviser, så ti år i NRK, deretter 28 år i TV 2. Har de siste årene jobbet med skisport; spesielt langrenn.

– Jeg ble lettere sjokkert, jeg trodde det var tull. Landslagssjef Per Elias Kalfoss sa at jeg var veid og funnet for lett. Enda verre ble det da Kalfoss ramset opp begrunnelsen: Sandvik var yngre enn meg, Sandvik var i god form i deler av fjoråret og at jeg skuffet i fristilsløpet på Beitostølen, sa Emil Iversen til VG.

Har Emil Iversen grunn til å sutre?

Tja.

Ja. Fordi uttakskriteriene var uklare.

Nei. Fordi det er forståelig at ledelsen heller ønsker å gi en yngre løper sjansen når det er så jevnt mellom to løpere.

Men. Jeg er den første – sikkert grunnet alder – til å støtte Iversen i kritikken av aldersdiskriminering. Prinsippet om at de som går fortest skal velges må alltid være viktigst.

Jeg håper det er siste gang langrennsledelsen steller i stand et slikt rot.

Men.

Det som opprører meg i denne saken er verken at Emil Iversen klager. Eller en dårlig jobb av skiledelsen.

Les også: Røper champagne-feiring etter seieren

Inhabile

Det er kompisene til Iversen.

Og den tidligere langrennssjefen, Espen Bjervik. Han kommer jeg tilbake til.

Et «hylekor» meldte seg kjapt og skapte en sympatibølge for en «forbigått» Emil Iversen.

Fremst i hylekoret: Johannes Høsflot Klæbo og Niklas Dyrhaug.

Jeg hilser all debatt velkommen i langrenn. Og det skal være skikkelig takhøyde.

Men.

Problemet er at de er vennene til Iversen.

Les også: Tårevåt Emil Iversen: – Nå kommer de ikke utenom meg

Klæbo er kjent som verdens beste langrennsløper.

Klæbo er ikke så kjent for å si noe kontroversielt.

Dyrhaug er kjent som tidligere landslagsløper.

Dyrhaug er også langrennsekspert for Viaplay.

I denne saken klinker begge til.

Begge to har i tydelig ordelag sagt at Iversen er forbigått.

Men, kjære leser, vær klar over følgende:

Både Klæbo og Dyrhaug er trøndere.

Begge to er kompiser med Emil Iversen.

Senest i sommer har de vært på ferie og trening sammen med Iversen.

Begge to er derfor i mine øyne inhabile.

Klæbo har sikkert gode argumenter for sitt forsvar av en kompis og han har sikkert snakket med Edvard Sandvik.

Det er ikke det denne saken handler om.

Les også: Emil Iversen bryter ut i tårer

Tukler med troverdigheten

Det som er viktig her er hvordan Sandvik oppfatter denne for han kjipe situasjonen.

For Niklas Dyrhaug er det faktisk enda verre.

Dyrhaug er langrennsekspert hos Viaplay.

Hvorfor skal vi tro på eksperten Dyrhaug som forsvarer vrakingen av Emil Iversen? Det er jo kompisen hans. Dessverre så tukler Dyrhaug her med sin troverdighet.

Så var det tidligere langrennssjef, Espen Bjervig.

I et innlegg på Linkedin skriver han at «utøvere og mediene må ta ansvar for en bransje de faktisk lever av og ikke undergrave sin egen eksistens».

Bjervig tar i innlegget sterk avstand fra diskusjonen om Emil Iversen burde vært uttatt til Ruka eller ikke.

«I næringslivet ville man aldri offentlig snakket ned sin egen arbeidsplass, det er diskvalifiserende»

Hallo, Bjervig!

Dette er noe så ufarlig som idrett! Langrenn er også underholdning. Og diskusjon og uenighet er helt ufarlig. Som oftest kommer det også noe godt ut av det. Kanskje næringslivet har noe å lære av idretten på dette området?