Debatt, Trønderdebatt | At kommunene ikke er søkkrike, er et politisk valg

En annen måte å organisere NTE-eierskapet på kunne gitt milliardinntekter til kommunene i Nord-Trøndelag. Det merkverdige er at dette er uønsket informasjon for verdalsordfører Knut Snorre Sandnes.

Innherred har giret opp journalistikken om NTE i høst. Bakteppet er det viktige eiermøtet 2. og 3. desember, der eierkommunene skal legge premisser for ny eierstrategi for det mest verdifulle selskapet kommunene eier. Vi har belyst en rekke temaer: Høye lederlønninger, svært lavt utbytte til eierne, milliardoppkjøp i Nord-Norge med uklare gevinstmuligheter og en merksnodig eierkonstruksjon med lukkede eiermøter som gjør at kommunestyrerepresentanter rundt omkring ikke er i stand til å ha en meningsfull oppfatning om selskapet de eier.

Vår dekning har falt verdalsordfører Knut Snorre Sandnes tungt for brystet. I innlegget klager han på titler, begreper og vinklinger vi har benyttet. At et viktig kontrollorgan (bedriftsforsamlingen) i NTE ble stengt ned før oppkjøpet av vindparken i Troms var ikke relevant for Innherred å omtale med et kritisk blikk, synes han å mene. At PR-sjefen i NTE sender mail med sterkt forsvar av vindkjøpet til ordførerne var utelukkende «nyttig informasjon», og ikke noe forsøk på å påvirke hva ordførerne skal mene om saken, mener Sandnes. Samtidig er han misfornøyd med at vi på lederplass beskriver ordførerne som naive.

Vi har omtalt de forhold rundt NTE vi mener har offentlig interesse, med de ord som vi mener dekker virkeligheten på en tydelig måte. Til gjengjeld er vi veldig åpen for å motta leserinnlegg, også de som er kritiske til oss og vår dekning. Derfor er det bra at Sandnes etter en høst med høyest mulig NTE-tystnad fra hans side endelig tar til tastaturet. Det er kanskje litt spesielt at han velger å sende kritikken av Innherreds NTE-dekning også til Trønder-Avisa, siden det nødvendigvis må bli litt forvirrende for de av TAs lesere som ikke har lest våre artikler. Men la gå: Vi applauderer at han blir med i debatten (Sandnes ville eksempelvis ikke kommentere lønnsnivået i NTE da Innherred ringte alle ordførerne i Nord-Trøndelag).

Men det baller seg for ordføreren når han skal kritisere vår sak om at Verdal og Levanger har gått glipp av milliardinntekter. Bakteppet er at vi har sett på hva et potensielt salg av NTE kunne gitt av inntekter, og hva avkastningen av et slikt salg ville gitt dersom pengene ble plassert i verdipapirer. Vi så på perioden 1. januar 2024 til i dag. Svaret er at avkastningen ville vært rundt én milliard kroner til Levanger og Verdal over to år, forutsatt at NTE selges for 20 milliarder kroner. Det kunne også vært enda mer: Hadde kommunene eksempelvis plassert overskuddet fra et salg inn i Sparebank1-styrte Odin-fondene, ville det gitt enda større avkastning. Poenget er altså ikke om pengene var plassert hos Sissener eller andre, poenget er at den alternative avkastningen er ekstremt god. Så god at det bør vekke nysgjerrighet hos alle som har en eiendel verdt rundt 20 milliarder kroner. Det kan hende at selskapet ikke er helt likefram å selge. Men dette vet man ganske lite om, for så langt er selve tanken så tabu å tenke i nordtrønderske kommuner at det ikke er skikkelig vurdert. Som avis ønsker vi ikke å forholde oss til tabuer og dogmer. Vi ønsker å få dem på bordet og diskutere dem rasjonelt.

Espen Leirset, ansvarlig redaktør i Mediehuset Innherred.
Foto: Roger M. Svendsen

Men Sandnes mener det er «feil informasjon til leserne» å skrive hva som ville vært avkastningen av en salgssum av NTE. Dette er feil, mener Sandnes, fordi aksjonæravtalen med de andre kommunene sier at NTE ikke skal selges. Men vi må nesten minne om at Verdal Høyre senest forrige uke har brutt løftet sitt overfor velgerne, med å gå inn for økt eiendomsskatt. Hvorfor er det innafor å bryte løftet til velgerne, men ikke å reforhandle en aksjonæravtale? En aksjonæravtale er ikke hugget i stein slik steintavlene til Moses var. En avtale kan reforhandles. En avtale kan endres når virkeligheten endrer seg, og partene er enig om å endre. Når partene blir gjort oppmerksom på at en avtale man har inngått medfører et tap i milliardklassen sammenlignet med å innrette seg på annet vis, kunne man jo se for seg at dette var ønsket informasjon. Noe som ble satt pris på. Og noe man tok til etterretning, og drøftet med sine ordførerkolleger: «Er det noe vi kan gjøre annerledes her?»