Menn fra land som Irak, Marokko, Syria og Afghanistan har en voldsom høy rate hva gjelder grov kriminalitet som voldtekt og drap. Tallene er så svimlende at de er vanskelige å ta til seg, men bak tallene står offentlig statistikk fra politiet i Tyskland, Sveits og Østerrike og en velrenommert rettspsykiater. Boken bør skape bølger også i Norge.
Publisert:
01.12.2025 – 08:59
Oppdatert:
01.12.2025 – 09:29
År ut og år inn har befolkningene i ulike europeiske land blitt holdt i et informasjonsmessig mørke. Det vil si at vårt lederskap stort sett har gjort alt for å dekke over realitetene rundt det faktiske kriminalitetsbildet. Dette antakelig for å dekke over egen feilslått politikk og for å «forebygge» at vi innfødte skulle utvikle negative holdninger til innvandringen fra visse land, altså stort sett stater dominert av islam.
Men vi borgere har ant hva som foregår, nemlig at spesielt menn fra det utvidede Midtøsten er sterkt overrepresentert på voldsstatistikkene. Nå foreligger fakta fra tre europeiske land, og man får mer enn bekreftet sine mistanker.
Kulturelt betinget vold
Det er i boken Skyggesidene ved innvandring – Tall, fakta og løsninger av den høyt anerkjente professor og rettspsykiateren Frank Urbaniok, at vi får servert den kriminelle sannheten. Som tysk-sveitseren Urbaniok selv sier det:
«I noen opprinnelsesland råder rigide ideer om ære, familie eller vold. Dette kan føre til farlige handlinger selv blant godt integrerte individer – for eksempel i tilfeller av æresdrap.» Han sier at forskjellene vedvarer selv når man bare sammenligner unge menn.
Det er ingen løsning å lukke øynene og håpe at alt går bra, mener Orbaniok.
Ved å gå systematisk til verks i Østerrike, Tyskland og Sveits i året 2024, kan han dokumentere en voldsom overrepresentasjon på voldsstatistikker. 100 prosent betyr her dobbelt så høy kriminalitetsrate som den opprinnelige befolkningen. I parentes er landet hvor statistikken er hentet fra.
Her tall for fire kategorier voldskriminalitet blant irakere, marokkanere og syrere (tabell HRS, som er basert på tall som en leser av boken har sent oss):
I sine systematiske analyser av politiets kriminalstatistikk fra nevnte tre europeiske land, viser Urbaniok for eksempel også at afghanere blir anmeldt fem ganger og marokkanere åtte ganger oftere for alvorlige voldskriminalitet enn sveitsiske statsborgere. For menn med bakgrunn fra Algerie, sier leseren til oss, er det for eksempel 38 ganger større sannsynlighet han begår voldtekt enn en innenlandsk borger med tysk bakgrunn.
Urbanioks tall inkluderer også 3. generasjon.
Urbanioks konklusjon er blant annet at man i vurdering av asyl i større grad må ta med asylantens landbakgrunn i betraktningen.
«Europeisk asyllovgivning overbelaster mottakerlandene», sier Urbaniok. Retten til asyl må erstattes av fleksible kvoter, mener han.
«Selvfølgelig påvirker utdanning, miljø og inntekt også atferd. Men opprinnelsesland og deres kulturer spiller en avgjørende rolle.»
– Fakta må på bordet
Urbaniok sier at offentlig publisering av fakta er forutsetningen for å kunne finne og iverksette forholdsmessige og effektive løsninger. Derfor; fakta må på bordet. Urbaniok slår bramfritt fast at tilbøyeligheten til vold er kulturelt betinget. Det handler altså ikke om trangboddhet og liknende forhold som visse partier i Norge og embetsfolk påstår.
Urbaniok baserer sine tall ene og alene på føderal kriminalitetsstatistikk. Han deler deretter statistikken opp etter nasjonalitet og type lovbrudd. Dette viser for eksempel at når man tar hensyn til den respektive befolkningsstørrelsen i Tyskland, blir algeriske statsborgere anmeldt for ran 12.685 prosent oftere enn tyskere. For georgiere er tallet 3.846 prosent høyere, for libyere 3.641 prosent høyere, og for tunisiere 3.132 prosent høyere. Gambiere (2.114 prosent høyere) og guineanere (2.021 prosent høyere) er betydelig overrepresentert i saker om seksuallovbrudd, ifølge tall publisert hos Focus.
De typiske «sosionom»-forklaringene på en enorme overrepresentasjonen avviser Urbaniok tvert, og han har fått andre forskere til å «vaske tallene» og korrigert dem for alder etc.
Urbaniok understreker i boken at han er for innvandring, men det må være en «intelligent innvandring». Boken Skyggesidene ved innvandring – Tall, fakta og løsninger, sier han «er en bok for vårt samfunn og den beskyttelsen som bør iverksettes for oss som lever her, uansett om det gjelder opprinnelige borgere uten innvandringsbakgrunn, eller innvandrere».
Og nettopp ærlighet knyttet til innvandring og kriminalitet vil USA anført av Trump og utenriksminister Rubio nå prøve å tvinge frem i Europa, som vi nylig skrev.
Tatt opp allerede i 2008
I 2008 publisert HRS rapporten «Hvem er Norges innvandrere i fremtiden», nettopp ut fra tanken om at en større og større befolkning med røtter utenfor Europa kan føre til en svekket velferdsstat og økt voldskriminalitet. Vi skrev i den sammenhengen følgende:
Oslo politidistrikt sine rapporter om voldtekter i Oslo viser at innvandrere er sterkt overrepresenterte som gjerningsmann i Norge. Følgende er sitat fra Oslo politidistrikt sin rapport:
”Personer med annen landbakgrunn enn norsk blir stadig mer overrepresentert blant gjerningspersoner i de anmeldte voldtektene, sett i forhold til
befolkningssammensetningen i Oslo. I 2007 hadde gjerningspersonen i 72,8 % av forholdene en annen bakgrunn enn norsk. Det tilsvarende tallet i 2004 var 63,2 %, mens det i 2001 var 53 %.” (2008:19, Oslo politidistrikt)
Rapporten viser dermed at det for alle de tre årene Oslo politidistrikt har gjennomført undersøkelser av voldtektsmenn sin landbakgrunn, har innvandrere vært sterkt overrepresentert. I tillegg har det vært en klar tendens til at de har blitt enda sterkere overrepresentert de siste årene. Videre viser rapporten at hele 62 prosent av voldtektsmennene i Oslo i 2007 hadde landbakgrunn fra Afrika eller Asia. Dokumentasjonen for innvandreres overrepresentasjon innen voldskriminalitet generelt, er så tydelig at også Politidirektoratet poengterte dette i sin rapport, til tross for at politidirektør Killengreen påpekte at hun ikke likte at dette stod i rapporten. I rapporten står det blant annet følgende:
”Ikke-vestlige innvandrere er særlig overrepresentert når det gjelder vold og seksuallovbrudd.” (2008:14).
V skrev videre «at Norge innen et gitt tidsperspektiv kan ha en majoritet av innvandrere, er ikke ensbetydende med at det er et problem. Spørsmålet er om det er en ønsket og villet politisk utvikling, og i hvilken grad den norske befolkningen mener den får påvirke en slik utvikling».
I vår utrekning den gang kom vi frem til at nordmenn kan bli i minoritet i Oslo i 203o, altså om snart kun fire år, og i 2100 for Norges vedkommende (Sverige i 2050). Hva dette vil bety for nettopp voldskriminalitet og velferd vil vel de fleste i dag mene at sier seg selv. Bare ikke …