Etter finanskrisen i 2008–2009 leste man ofte at «nedturen kom som lyn fra klar himmel». Forvaltere, analytikere og strateger var nær enstemte i oppfatningen av at «ingen» kunne ha forutsett USAs boligkrakk – og at dette skulle få enorme, globale ringvirkninger.
For tiden er Japan en mulig kilde til ustabilitet i verdens finanssystem. Nær et kvart århundre med ekstremt «duete» penge- og finanspolitikk, kombinert med coronarelaterte nedstengninger, har gjort at landets årlige konsumprisvekst siden april 2022 konsekvent har oversteget målet på 2 prosent. Den seneste målingen viste 3,0 prosent, så selv Bank of Japan innser nå at innstramninger trengs.
Disse faktorene bidro til at renten på tiårige japanske statsobligasjoner steg til 1,88 prosent mandag, etter å ha vært nede i 1,08 prosent tidligere i år. Samtidig styrket yenkursen seg med nesten 1 prosent mot amerikanske dollar. Japanske lån ble med andre ord både dyrere å betjene og dyrere å betale tilbake, dersom pengene ble investert i utenlandske aktiva.
I praksis fjernes en viktig kilde til likviditet i markedet – og dersom trenden fortsetter, kan resultatet bli dramatiske bevegelser i aksje-, obligasjons- og valutamarkedet. Det hjelper ikke at Japans myndigheter siden 2008 har latt sin belåning stige fra allerede altfor høye 139 prosent av BNP til skrekkelige 237 prosent ved utgangen av 2024 …
Både Bitcoinkursens fall og gullprisens oppgang bekrefter økt stress i finanssystemet. Verdien av det edle metallet var mandag oppe i rekordhøye 4.265 dollar per unse, og nivået er nå 62 prosent høyere enn for ett år siden. Utviklingen skaper medvind for gullgruveaksjer, og Van Ecks børsnoterte fond for denne typen selskaper har steget hele 126 prosent på et år – mer enn fire ganger så mye som Nvidia.
Bitcoinkursen falt derimot 6 prosent mandag, og nivået er dermed 10 prosent lavere enn i begynnelsen av desember 2024.