Barn rekrutteres av kriminelle, slo faren til en barnevernsgutt alarm om. Lederen for justiskomiteen vil ta politiske grep – nå.

HASTER: Jon Engen-Helgheim (t.v.), justispolitisk talsperson i Frp og leder for justiskomiteen på Stortinget, vil ta to konkrete grep for å hindre at barn rekrutteres av kriminelle gjenger. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg er overbevist om at det ensidige fokuset som vi har
hatt på barns beste, ikke alltid er til barns beste. Og heller ikke til
samfunnets beste, sier Jon Engen-Helgheim (Frp) til Dagbladet.

Han er leder for justiskomiteen på Stortinget, og har mye på hjertet etter en sak han leste i Dagbladet i helga.

Far slo alarm

Da gikk faren til en barnevernsgutt ut med sin frustrasjon: Faren
så at sønnen både skal ha fått kontakt med kriminelle og drevet med utstrakt
rusbruk mens han var i barnevernets omsorg.

GRANATANGREPET: Den svenske forfatteren og gravejournalisten Diamant Salihu mener at det ikke lenger kan kalles «svenske tilstander» men heller «nordiske tilstander». Reporter: Jostein Sletten

Det til tross for at det var foreldrene som selv tok kontakt
med barnevernet og ba om hjelp.

– Da jeg hørte om Foxtrot-sakene på nyhetene kjente jeg
igjen alt sønnen min hadde sagt, sa faren til Dagbladet – med referansene til sakene
som har rystet Norge i høst, der norske barnevernsbarn har blitt rekruttert av svenske
organiserte kriminelle.

ENGASJERT: Jon Engen-Helgheim (Frp) har mye på hjertet etter Dagbladets sak om barneverns-faren forrige helg. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB

Vil gjøre to ting

Jon Engen-Helgheim påpeker at barnevern og organisert kriminalitet er et vanskelig tema, der det er vanskelig å være bastant.

– Men vi har nok utviklet
en slags praksis om hva som er barnets beste – mye basert på hva som høres fint
ut, hva som høres mildt og snilt og greit ut. Men det har nok vist seg å verken
være til barnets beste eller til samfunnets beste i en rekke tilfeller, sier han til Dagbladet.

Justiskomiteens leder sier at han selv har hørt lignende historier som det barnevernspappaen gikk ut med:

– Der bekymrede foreldre i akkurat samme situasjon er frustrerte for at de ikke selv klarer å fysisk hindre barn og ungdom i å nærmest aktivt rekruttere seg selv til kriminalitet. De trenger hjelp av myndighetene, men får det ikke fordi en slags barnets beste-vurdering eller ressursmangel gjør at man står handlingslammet, sier Engen-Helgheim.

Derfor vil han gjøre to ting:

1) Ta en diskusjon om hva som er barnets beste hensyn. Han
stiller spørsmål ved om inngripende tiltak som frihetsinnskrenkning og innskrenkning
på mobiltelefonkommunikasjon kanskje kan være riktige tiltak i enkelte saker.

2) Legge inn i lovverket at samfunnets beste også
skal vurderes opp mot barnets beste.

Roser Nessa Nordtun

Han roser grepene kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har
tatt i skolen – der lærere nå har lov å gripe inn fysisk mot elever.

FÅR ROS: Frp-toppen Engen-Helgheim roser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet

– Jeg synes hun har hatt en frisk tilnærming og gjort noen
forbedringer – vi skulle gått enda lenger og gjort enda mer, men der har man i
hvert fall turt å gjøre noe. Men når man kommer til kriminalitetssiden, så er
ungdommene som er i faresonen der så veldig sårbare, at selv om man har behov
for sterkere virkemidler har man voldsom berøringsangst, sier Engen-Helgheim.

– I granatsaken på Bislett har det kommet fram at ungdom skal
ha blitt tilbudt 30 000 kroner for å delta. Hva kan samfunnet tilby som
gjør at det ikke blir så fristende å ta de pengene?

– Jeg er helt uenig i at kriminalitetsforebygging handler om
å tilby noe tilsvarende som det de kriminelle gjør. Det kommer vi ikke til å
klare. For en del mennesker vil det alltid være fristende å ta pengene. Direkte
konkurranse vil ikke fungere. Da må vi gjøre noe med den opplevde risiko for å
bli tatt for kriminalitet. Det har den største allmennpreventive effekten. Det er
det viktigste vi kan gjøre for å unngå kriminalitet.

Politiet i Troms opplyser om trusselen fra svenske kriminelle nettverk. Video: NRK

– I Sverige har det kommet fram chattelogger der ungdommene
selv spør de kriminelle hva som skjer om de blir tatt. Så får de til svar at det skjer
ingenting. Det er et nytt fenomen at gjengene aktivt rekrutterer med at
ungdommene ikke risikerer noe. Vi må øke risikoen for å bli tatt – og for at
det skjer noe når du blir tatt, at du får en reaksjon som svir litt. Dette er
ikke nødvendigvis å kaste ungdommer i fengsel, men noe som minner om straff,
sier Engen-Helgheim – og nevner eksempelvis bøter eller samfunnsstraff.