Metanhemmere:

Økologisk melk uten Bovaer fyker ut av butikkhyllene. Tine sier at det er «åpenbart» at diskusjonen påvirker nordmenn.

FÅ IGJEN: Det var ikke mye Røros-melk å oppdrive på Kiwi i Sandakerveien i Oslo mandag kveld. Foto: Siri Åbø Wiersen / Dagbladet 🖍️

Kort fortalt

  • Debatten om Bovaer har påvirket Tines beslutning om å stoppe bruken av metanhemmeren i kyrnes fôr.
  • Salget av søtmelk har vært fallende, mens økologiske alternativer som Rørosmelk blir mer populære.
  • Det er usikkerhet rundt Bovaers påvirkning på dyrevelferd, og testingen er satt på pause i påvente av mer informasjon fra Danmark.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Da Dagbladet svingte innom Kiwi i Sandakerveien i Oslo mandag kveld, var det lite melk fra Rørosmeieriet igjen i hyllene.

I stedet var Røros-hyllene erstattet med melk fra Tine.

Kiwis kommunikasjonssjef Kine Søyland sier til Dagbladet at salget av den økologiske melka, som ikke inneholder omstridte Bovaer, har økt.

– Mens søtmelk ellers har en svakt nedadgående utvikling, så har Rørosmeieret en vekst på rundt 30 prosent hos oss, sier hun. 

Hun påpeker at andelen av totalen fortsatt er lav med 5,8 prosent hittil i år mot 4,6 i fjor.

– At denne butikken hadde Tine-melk på plassen til melk fra Rørosmeieriet er nok tilfeldig. Det er ikke gjort endringer verken i sortiment eller hylleplassering for melk. Så sannsynligvis vil kundene finne melka de er ute etter der den pleier å stå neste gang de handler, sier hun.

KJENDISMELK: Rørosmelk er økologisk og uten Bovaer. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

Full krangel

De siste månedene har debatten om metanhemmere herjet og utviklet seg til en av landbrukets mest betente konflikter. 

Det som startet som et faglig spørsmål om klimagasskutt, har blitt et politisk minefelt hvor bønder, fagmiljøer og forbrukere har havnet på kollisjonskurs.

Tine sier at det er «åpenbart» at forbrukerne har blitt påvirket av diskusjonene.

MANGE VARIANTER: Salget av såkalt søtmelk går nedover i Norge. Foto: Tine

Anette Ivsett, som er kommunikasjonsrådgiver, sier at selskapet offentliggjør resultater per tertial, altså hver tredje måned. Neste gang de legger fram tall er i februar 2026.

Hun viser til en samlet salgsvekst på 4,1 prosent i forrige rapport, som hovedsakelig skyldes økt salg av smaksatt melk og youghurt.

Hun sier at kategorien søtmelk, altså den vanlige melka vi kjenner til, i flere år har vært på vei nedover.

– Søtmelkskategorien har vært fallende over flere år, uavhengig av debatten om
Bovaer, men det er åpenbart at noen forbrukere har blitt påvirket av
diskusjonene, og det er heller ikke unaturlig. Samtidig vet vi at pris er den
klart viktigste driveren for forbrukernes valg i butikk. 

SKÅL!: Dette bildet av Trygve Slagsvold Vedum fikk mange på Facebook til å reagere. Foto: Trygve Slagsvold Vedum / Facebook

Vil ha økologisk melk

Hege Rognlien, leder for kommunikasjon i Rema 1000, sier at de ikke ser noen tydelig effekt på salget av melk
som kan tilskrives Boaver-diskusjonen.

Likevel merker de at kundene setter pris på økologiske alternativer. 

– Vi har nylig utvidet sortimentet av økologisk melk med flere produkter fra
Rørosmeieriet i flere regioner, og det ser vi at kundene setter pris på.
Samtidig er det fortsatt de store melkeleverandørene som står for mesteparten
av salget, sier hun.

UHELDIG: En leopard lærer viktigheten av å se begge veier før den krysser en vei. Video: KameraOne. Reporter: Christian Wehus.

Helt alene

Regjeringen og landbruksnæringen har avtalt at Bovaer skal fases inn i norsk melkeku­drift fra 2027, men detaljene og omfanget er fortsatt omstridt.

Bovaer-tilhengerne viser til at tilsetningen kan redusere utslipp fra kuas fordøyelse. Kritikere er bekymret for dyrevelferd og mulig påvirkning på blant annet helsa.

Dette er Bovaer:

  • Bovaer er et fôrtilskudd som gis til drøvtyggere, særlig melkekyr, for å redusere metanutslipp. 
  • Stoffet inneholder en forbindelse (3-nitrooxypropanol) som hemmer et enzym i vomma, slik at kua danner mindre metan når hun fordøyer maten. 
  • Effekten er godt dokumentert i flere land, og utslippene kan kuttes med rundt 20-30 prosent i snitt, avhengig av dosering og fôr.
  • Fra før av har Q-Meieriene avsluttet bruk av Bovaer. Rørosmeieriet bruker heller ikke Bovaer.

Vis mer
Vis mindre

Rundt 70 norske gårder har testet Bovaer i fôret til melkekyr. 

De siste månedene har tilsetningen skapt kraftig debatt, både i næringa og blant politikere.

Syke og avmagrede

I november skjøt diskusjonen fart da danske medier meldte om syke, avmagrede og haltende kyr i besetninger som hadde brukt Bovaer. 

11. november skrev Dagbladet at et tilsynelatende fredelig bilde av Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum med et glass melk hadde ført til Bovaer-rabalder på Facebook.

Dagen etter, 12. november, valgte Norsk Melkeråvare, Tines datterselskap og landets største innkjøper av melk, å trekke i nødbremsa.

Direktør Johnny Ødegård sa til Dagbladet at det foreløpig ikke finnes dokumentert sammenheng mellom Bovaer og sykdom hos norske dyr. Han la likevel til:

– I Danmark har flere dyr blitt syke etter at Bovaer ble tatt i bruk. Det er vanlig at dyr blir syke, og det er ikke bevist at Bovaer er årsaken. Samtidig kan verken norske eller danske fagmiljøer utelukke en sammenheng.

Ødegård forklarte hvorfor testingen ble pauset:

– Vi venter på tydeligere svar fra Danmark. Inntil da vil vi være føre var. Det er viktig å lære av erfaringene der før vi går videre i Norge.

Omtrent samtidig sa veterinær Håvard Nørstebø i Norsk Melkeråvare til Forskning.no at de hadde mottatt seks meldinger om avvik hos kyr som hadde brukt stoffet. 

DISKUSJON: Det er mange delte meninger om hva som skal først i glasset av O’boy og melk. Dette er fasiten! Video: Embla Hjort-Larsen.

Stopper ikke

Enn så lenge er planen å starte opp med Bovaer igjen, ifølge Johnny Ødegård i Norsk Melkeråvare.

– Som det tydelig fremgår av informasjonen vi har gått ut med, er målet å fortsette prosjektet så snart vi har fått gode svar på de spørsmålene som nå reises i Danmark. For oss ligger det ingen dramatikk i dette. Dette er vanlig praksis innenfor forskning og kunnskapssøkende prosjekter. Landbruket har en klimaavtale med myndighetene, der metanreduserende fôr inngår som ett av flere viktige tiltak, sa Johnny Ødegård i november.