Saken oppsummert
- Nordlaks har installert det nye «Storbåtsegget» i Raftsundet. Prislappen på prosjektet nærmer seg én milliard kroner.
- Konstruksjonen er tett ned til 20 meter for å skjerme laksen mot lus, men åpen i bunnen.
- En forsker ved Havforskningsinstituttet frykter nye problemer, som at maneter kan kvernes i inntaket eller at teknisk svikt kan ramme fisken hardt.
- Nordlaks kaller prosjektet et steg i utviklingen. Forskeren tror teknologien vil ende opp som en «barnehage» for småfisk, heller enn å erstatte dagens anlegg.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra Google. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Ting har blitt fryktelig dyrt, og byggekostnadene stiger kraftig for tiden. Dessverre har det tatt for lang tid, og det har kostet for mye, sier Nordlaks-gründer Inge Berg.
Han snakker om selskapets nye, store satsing. Et av oppdrettsnæringens største og dyreste eksperimenter, det såkalte «Storbåtsegget».
Egget er oppkalt etter fjellet Storbåtsegga, og vil trolig få dette navnet etter hvert.
Håpet er at anlegget kan gi viktige svar i arbeidet for å bekjempe lakselus, en liten parasitt som har gitt oppdrettsnæringen hodebry i lang tid.
Prislappen på prosjektet nærmer seg nå én milliard kroner.
– Jeg skulle gjerne sett at man hadde holdt både budsjett og leveringstid, sier Berg.
Anlegget er 78 meter i diameter, og blir seende ut som et flytende egg i vannet.
Det ble produsert i Tyrkia, og brukte flere uker på ferden nordover til Raftsundet i nordlandskommunen Hadsel.
Men til tross for høye kostnader, kan prosjektet altså bli verdt pengene, dersom det funker som de håper.
Skal stenge lusa ute
Inne i «Storbåtsegget» skal over 3000 tonn laks svømme skjermet fra omgivelsene. Konstruksjonen er tett ned til rundt 20 meter under overflaten, men åpen i bunnen. Teorien er enkel:
– Konsentrasjonen av lus er vesentlig høyere i de øvre vannlagene. Hvis man stenger vanninnstrømmingen i overflaten, vil man redusere tilførselen av lakselus, sier prosjektleder Bjarne Johansen.
Bjarne Johansen
- Prosjektleder Hydra-prosjektet
- Driftsdirektør i Nordlaks Havbruk
Langs nedre del av konstruksjonen står faste skovler som skal fange opp havstrømmen, lede friskt vann inn i tanken og dermed sørge for utskifting av vannet.
Men mens Nordlaks håper teknologien skal være med å løse lusekrisa, advarer forskere om helt nye farer.
Slik er det tenkt å fungere: Havstrømmen ledes inn i tanken og sirkulerer rundt fisken, mens de øverste 20 meterne er lukket for å holde lakselusa ute.
Nordlaks
Derfor satser de milliarden
Bak den enorme milliardinvesteringen ligger det også en betydelig økonomisk oppside for Nordlaks.
Prosjektet er nemlig tildelt gjennom statens ordning med såkalte «utviklingstillatelser».
Dette er spesielle tillatelser myndighetene deler ut for å få oppdrettsselskapene til å tørre å satse på ny, kostbar teknologi som kan løse miljøutfordringer.
Avtalen fungerer som en gulrot: Staten gir Nordlaks lov til å prøve ut konseptet med en betydelig mengde laks – i dette tilfellet over 3000 tonn.
Dersom «Storbåtsegget» fungerer etter planen og målene for prosjektet nås, kan disse midlertidige prøvetillatelsene gjøres om til varige, ordinære oppdrettslisenser mot et vederlag.
I et marked der vanlige laksekvoter koster hundrevis av millioner kroner, representerer denne konverteringsmuligheten en enorm verdi for selskapet.
Det betyr at selv om byggingen har vært dyr, sikrer Nordlaks seg produksjonsrettigheter for fremtiden til en brøkdel av markedspris.
– Øker risikoen
Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet forsker på fiskevelferd i oppdrettsanlegg.
Han peker på at lukkede anlegg løser noen problemer, men skaper nye.
Oppedal trekker frem perlesnormaneter, en manet som kan ta livet av oppdrettsfisk, som et hypotetisk eksempel.
I åpne merder treffer maneten nota, delvis stopper eller driver inn og ut i en begrenset del av merden.
I et lukket anlegg med inntak av vann er risikoen en helt annen.
Frode Oppedal
- Forsker ved Havforskningsinstituttet
– Får du en perlesnormanet inn i inntaket her, blir den kvernet opp til bitte små brennende partikler. De sprer seg rundt og sirkulerer i hele den lukkede merden, og plutselig kan all fisken være ødelagt, sier Oppedal.
Han understreker også sårbarheten i systemet. Mens laksen i dag får friskt vann gratis av naturen, er «Storbåtsegget» avhengig av teknikk.
– Når du lukker fisken inne, har du mye mer ansvar. Det er mer du skal ha kontroll på, og da øker risikoen for at noe kan gå galt. Hvis strømmen går eller pumper svikter, får fisken verken oksygen eller nytt vann, sier forskeren.
Storbåtsegget taues inn i Raftsundet etter en to uker lang seilas fra Tyrkia.
Philip Halvorsen
– Ingen revolusjon
Selv om dimensjonene er enorme, er Nordlaks nøkterne i sine løfter.
– Vi ser på dette som et utviklingsprosjekt for å lære. Det er ingen revolusjon for næringen, men et steg i den gradvise utviklingen, sier Inge Berg i Nordlaks.
Her får gründeren støtte fra forskerhold.
Heller ikke Frode Oppedal tror lukkede anlegg i sjø vil erstatte dagens oppdrett fullt ut.
– Du klarer ikke å erstatte fortrinnene med åpne merder, der enorme vannmengder renner rett gjennom, sier han.
Fire svære taubåter holder «Storbåtsegget» på plass.
Foto: Nordlaks/Kolbjørn Hoseth Larssen
Oppedal tror teknologien heller ender opp som en slags «barnehage» for laksen i en tidlig fase.
– Hvis du kan beskytte fisken her mens den er liten, før du setter den ut i åpne merder, kan det ha en funksjon. Men jeg tror ikke dette blir fremtiden for hele produksjonen, sier Oppedal.
Havtanken ligger nå i Hadselfjorden etter en omfattende avlessing fra frakteskipet.
Kolbjørn Hoseth Larssen
De første fiskene flytter inn til våren. Først da får Nordlaks svar på om gigantsatsingen faktisk gir friskere laks.
– Vi har store forventninger, men dette er nytt. Derfor tar vi det steg for steg, sier Johansen.
Mer om «Storbåtsegget»
-
Høyde: Cirka 50 meter fra nederste til øverste punkt
-
Utvendig diameter: 78 meter
-
Maksimalt tillatt biomasse: 3120 tonn
-
Fôrlager: 200 tonn
-
Energikilder: Landstrøm, back-up dieselgenerator, nødgenerator
-
Vekt: 6000 tonn (15.000 tonn med ballastvann)
-
Ettersom tanken er åpen i bunnen vil avfall, som ekskrementer fra fisken, bli fordelt naturlig i sjøstrømmen, i motsetning til helt lukkede anlegg som samler dette opp som slam.
Kilde: Nordlaks
Hei!
Takk for at du leste saken.
Har du sett noe som burde vært fortalt? Noe du lurer på, reagerer på – eller bare tenker at vi burde vite om?
Publisert
02.12.2025, kl. 17.43