Tromsø kommune, Kommunebudsjett | De voksne har forlatt Rødt

I forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettet har Rødt seilt opp som et usedvanlig pragmatisk parti. De har verken furtet eller gitt ultimatum. Det de derimot har gjort er å maksimere egne gjennomslag og stramme inn sine prioriteringer.

Budskapet fra Rødts forhandlingsleder Mímir Kristjánsson til SV og MDG etter forhandlingene var oppsiktsvekkende enkelt:

– Vi må orientere oss etter realitetene, ikke etter drømmeriene, sa Kristjánsson til Nationen.

Kanskje han skal ta en telefon nordover og snakke med egne folk i Tromsø?

For i den nordnorske tuttifrutti koalisjonen, er det knallhard ideologi som spenner bein for budsjettenighet mellom samarbeidspartiene.

Rødt har nemlig signalisert at de ikke er interessert i å stille seg bak et ansvarlig budsjett som innebærer kutt. De vil heller styre kommunen mot direkteinnmelding på Robek-lista, ved å øke utgiftene.

Tromsø kommunestyre skal fordele nær seks milliarder kroner i neste års budsjett, men driver med et underskudd som øker. Fjorårets underskudd på 205 millioner kroner henger fortsatt over kommunen, og må dekkes inn i 2026 hvis kommunen skal unngå å havne på Robek-lista.

Budsjettforhandlingene blir nå satt på prøve av et Rødt som er villig til å gamble med kommunens selvstyre. I stedet for å kutte ønsker Rødt altså å øke pengebruken med opp mot 100 millioner utover de andre partienes forslag. De ignorerer i praksis det massive inndekningsbehovet på over 200 millioner kroner.

Å signalisere at man er villig til å levere et budsjett som «i praksis innebærer Robek-innmelding» er ikke å ta ansvar. Det er en politisk fakkeltogaktivisme mot seg selv og det ansvaret partiet påtok seg da de sa jeg til samarbeid i posisjon.

Det er ikke overraskende at slikt blir møtt med et hardt nei fra Arbeiderpartiet. Ap har gått til valg på å ta ansvar for økonomien. Gunnar Wilhelmsen trodde riktignok at det ville medføre fire år med skryt over hvor god kontroll Ap hadde på pengesekken.

Det kan han glemme. Men Ap går inn for å vise styringsansvar. Det betyr at man faktisk må ta støyten også når upopulære beslutninger skal tas og stramme budsjett skal leveres.

Også de andre samarbeidspartiene er innforstått med dette ansvaret. SV, MDG og Sp går inn i budsjettforhandlingene med en innstilling om å levere et forutsigbart budsjett for kommunens folk og ansatte.

Rødt derimot går inn med en resignasjon: «Vi tror uansett det blir Robek, så la oss bruke penger nå.»

En slik holdning undergraver innsatsen til de ansatte i kommunen som jobber på for å unngå de alvorlige konsekvensene Robek vil få. Blant annet vil det være helt umulig å investere i skolebygg, idrettshaller, omsorgsboliger og en mengde andre viktige tiltak for utvikling av tromsøsamfunnet, hvis Robek tar over.

Det sier seg selv at ingen bør støtte Rødt i det.

Rødt risikerer å tvinge samarbeidspartiene til å søke støtte på borgerlig side for budsjettet sitt. Det vil ikke komme uten en kostnad for Wilhelmsen og co.

Men det verste er at Rødt ser det som positivt at Tromsø kommune blir pakket inn i en tvangstrøye. Der politikere får lite makt over kuttene som uansett må komme.

Det er uansvarlig og viser liten vilje til å ta de nødvendige grepene for å bevare det lokale selvstyret.

Rødts strategi lokalt er helt motsatt fra dets strategi nasjonalt. Idealisme prioriteres fremfor realisme.

Det murres nå om at de voksne har forlatt Rødt i Tromsø, da Hanne Stenvaag ble valgt inn i Stortinget. Hun var en lokalpolitiker med realistiske impulser.

Gruppeleder Peder Joakimsen oppleves heller som drevet av ideologi.

Det understrekes av innkallingen han sendte ut til en pressekonferanse mandag.

«Rødt Tromsø ønsker en politikk hvor folk skal «gi etter evne og få etter behov», etter Det kommunistiske manifest, Marx og Engels.»

Det er, om ikke annet, et interessant oppspark til formannskapsmøtet på tirsdag.

I det møtet vil det bli endelig avklart om Rødt vil ta ansvar, eller om de ønsker å drive med kommunistiske eksperimenter i Tromsø kommune.

Velger Rødt å eksperimentere, bør Gunnar Wilhelmsen avslutte samarbeidet med partiet uten omsvøp.

Han driver tross alt en kommune, ikke et politisk seminar.