De må snart begynne å lære i Rosenborg. Det går ikke an å selge halvparten av hjernen i laget og se seg overrasket når resten av kroppen ikke virker. Du må ha erstattere klare før du selger spillere.

Dette er ikke avansert rakettforskning. Dette er helt grunnleggende klubbdrift. RBK gjør samme feil år etter år. De casher inn, klapper hverandre på skuldra og later som alt ordner seg.

Men på banen ser det ut som en skoleklasse der læreren har stukket av i storefri. Når de selger nøkkelspillere uten plan, mister laget rytme, relasjoner og alt som ligner på struktur. Og når de endelig henter erstattere, blir de satt inn i et system som ikke engang passer ferdighetene deres.

Det er som å kjøpe en sportsbil og så insistere på å kjøre den i 30-sone resten av livet. RBK snakker stadig om identitet, kultur og «alltid framover». Men i praksis er det mye bakover. Og sidelengs. Og gjerne litt mer bakover.

Tilskuerne står igjen og håper de lærer av feilene. Problemet er at de har gjort denne feilen så mange ganger at folk begynner å lure på om det er en del av strategien. En slags «selg først, tenk senere»-filosofi.

Nå holder det. Få på plass en sportslig plan som varer mer enn én halv sesong. Ha erstatterne klare før de selger spillerne. Og slutt å late som at alt går etter planen. Ingen tror på det lenger.

Hvis dette fortsetter, må de venne til 7.-plassen. Den kan bli en fast gjest på Lerkendal. Og ingen i Trøndelag har lyst til det.

Og ja, jeg skjønner at det er fristende med 200 millioner på konto. Det blinker sikkert fint på Excel-arkene deres. Men det kostet seriegullet. Og seriegull er verdt langt mer enn 200 millioner.

De byttet et trofé mot et kontoutdrag. Genialt hvis målet er å imponere banken. Elendig hvis målet er å vinne fotballkamper. Seriegull gir status. Seriegull trekker spillere til klubben. Seriegull gir fulle tribuner, bedre avtaler og stolthet i hele Trøndelag.

Ja, det er langt mer verdt enn penger som likevel ikke blir brukt riktig. Og la oss være ærlige: Hva hjelper det at RBK har råd til nye spillere, hvis de bruker halve sesongen på å tenke dere om?

Når de først trykker “kjøp”, har resten av ligaen løpt forbi. Og spillerne de henter må inn i et system som ikke engang er rigget for dem. Det er som å kjøpe en Ferrari og nekte å gi gass. 200 millioner frister, ja. Men de solgte ryggraden i laget midt i sesongen.

Hva trodde de skulle skje? At RBK skulle dominere serien med et halvt lag og et par gode intensjoner? Seriegull kommer ikke av flaks. Det krever planlegging.

Timing. Kontinuitet. Og evnen til å lære av sine egne tabber. Penger er bra. Men fotballag vinner ikke medaljer med saldo. De vinner med spillere som faktisk er der når kampene spilles. Og det glemte de.