Hver dag, hele året, legger et skip i Kystruten til kai i 34 små og store havner langs norskekysten. 11 skip sysselsetter rundt 1700 sjøfolk. Vi vet hva dette betyr for infrastruktur, arbeidsplasser og helårig aktivitet fra Kirkenes i nord til Bergen i sør. Nå står Kystrutens fremtid på spill.

Snart vil myndighetene utlyse anbudskonkurranse fra 2030. Oslo Economics har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet rapporten Fremtidens kystrute. Den viser tydelig at Kystruten er en viktig og uerstattelig del av infrastrukturen langs kysten.

I rapporten skisseres seks alternativer. Full nedleggelse og avganger annenhver dag er blant framtidsscenariene. Nedleggelse av alle stopp mellom Bergen og Bodø, og kutt av små havner som Florø, Måløy, Torvik, Båtsfjord, Berlevåg og Mehamn er også blant alternativene som ligger på bordet.

Vi mener at et redusert kystrutetilbud vil ramme bosetting, beredskap og næringsliv med uant kraft. Viktig maritim kompetanse og tusenvis av arbeidsplasser til sjøs og på land vil gå tapt. Dette handler ikke bare om transport, men om hvordan vi som nasjon velger å se på kysten vår.

Av de seks alternativene i rapporten, er det bare ett – dagens løsning med mindre justeringer – som opprettholder helheten og til en viss grad styrker tjenesten.

Les også

Kystruten: hvem svikter hvem?


Kystruten er en del av Norges beredskap

Når veier og flyplasser er stengt, kan skipene våre være et alternativt transportmiddel. Seks skip befinner seg til enhver tid nord for Polarsirkelen. Hvert år bistår vi i redningsaksjoner, som en naturlig del av vår tilstedeværelse.

Dersom en større krisesituasjon skulle inntreffe, er skipene i Kystruten tilgjengelig med lokalkjent og kompetent mannskap for å bistå i redningsarbeid, både i søk, med transport og evakuering. I Nord-Norge finnes ingen alternativer i dag med tilsvarende kapasitet og tilstedeværelse.

I en tid med økt geopolitisk usikkerhet kan vi ikke redusere den operative beredskapen langs kysten. Vi bør heller sikre forutsigbarhet ved å formalisere denne rollen i den neste kystruteavtalen.

En sammenhengende rute med daglige avganger

Forslag om å redusere antall anløp eller kutte ned ruta kan se effektivt ut på papiret. Men å fjerne daglige avganger langs hele ruta vil sette hele gods- og passasjertjenesten i spill. Dette advarer også rapporten om. Lokale leverandører og produsenter som vi samarbeider med,vil miste inntekter, og arbeidsplasser vil gå tapt.

Kombinasjonen av lokalpassasjerer, gods og turister gjør at vi kan skape arbeidsplasser, aktivitet og ringvirkninger. Hurtigruten skaper verdier for nærmere fire milliarder kroner gjennom vår aktivitet langs ruta – hvert år.

Kystruten er tillit

Langs kysten planlegger mennesker hverdagen etter seilingsplanen vår. Lokale bedrifter kan regne med at varene kommer frem når de skal. Folk vet at forbindelsen består, selv når veiene er stengte.

Lokalpassasjerer er en del av Kystrutens eksistensgrunnlag. Etter pandemi med lavere reiseaktivitet, er vi glade for at stadig flere nå velger å reise med oss også på kortere strekninger. De siste to årene har antallet solgte billetter hos Hurtigruten økt med anslagsvis 16 prosent. Vi forventer at denne utviklingen fortsetter, og erkjenner at vi har en jobb å gjøre for å styrke tilbudet.

Men den nye Kystruteavtalen handler om mer enn kapasitet, økonomi og passasjertall. Hurtigruten ønsker konkurranse, krav og ambisjoner. Fjerner man ett element, svekker man helheten. Kombinasjonen lokale passasjerer, frakt av gods og turister, gjør det mulig for den lokale turistnæringen å drive hele året, også utenfor høysesong.

Hurtigruten ønsker derfor at ny Kystruteavtale inneholder følgende:

Ruteopplegget:

  • Daglige avganger med 34 havner fra Bergen til Kirkenes opprettholdes

Passasjertrafikken:

  • Av- og påstigning i alle havner mellom Bergen og Kirkenes
  • Det må stilles krav om at alle skip har mulighet til å frakte biler
  • Videreføring av dagens kapasitet for distansereisende, som er 120 køyeplasser og 180 dekksplasser

Godstrafikken:

  • Utvid fraktområdet til å omfatte hele seilingen, ikke bare mellom Tromsø og Kirkenes