De leder alle selskaper som forvalter milliarder av statens verdier og tusenvis av arbeidsplasser. Men lønnsforskjellene er store.
Onsdag kom skattelistene for 2024. ABC Nyheter har utarbeidet en oversikt over lederlønningene til de ti største selskapene helt eller delvis eid av staten.
Tjente 23 millioner kroner i 2024
Det er stor variasjon i lederlønninger for statseide selskaper, poengterer professor ved Norges Handelshøyskole, Kjell Gunnar Salvanes.
Forskjellene har sammenheng med bransje og størrelse på foretaket, forklarer han.
– Forskjellene reflekterer dermed i stor grad kompleksitet i drift og ansvaret en sitter med som leder, sier han.

Professor ved Norges Handelshøyskole, Kjell G. Salvanes.
Hallvard Lyssand
Øverst på oversikten i år troner Equinor-sjefen Anders Opedal med en lønn på over 23 millioner kroner i 2024.
Like bak kommer DNB-sjef Kjerstin Braathen med over 17 millioner kroner i lønn.
Birgitte Ringstad Vartdal, øverste leder i Statkraft, var den best betalte lederen i de heleide selskapene. Hun hadde en lønn på 8,5 millioner kroner.
Det er altså store forskjeller mellom lederne i selskapene helt eller delvis eid av staten. Den viktigste forklaringen på det er markedet og potensialet for verdiskapning, forteller Ola Kvaløy. Han er dekan og professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.
– De store, deleide og børsnoterte selskapene – som Equinor, DNB, Telenor og Norsk Hydro – konkurrerer internasjonalt og må forholde seg til globale nivåer for å tiltrekke og beholde ledertalent. Det trekker lønnsnivået opp, sier han.

Ola Kvaløy, dekan og professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.
Mare von Krogh.
Slik er listen utarbeidet
ABC Nyheter har brukt Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter i 2024. Listen deres er utarbeidet ved å rangere selskaper etter omsetning.
Herfra har vi plukket ut de ti største selskapene som enten er heleid av staten, eller der staten er en av de største aksjonærene – enten direkte eller gjennom Folketrygdfondet, som er et statlig fond.
Listen står i kronologisk rekkefølge, fra størst til minst omsetning.
– Heleide selskaper opererer ofte i markeder med mindre internasjonal konkurranse og mer stabile rammevilkår. Da er presset på lønnsnivået lavere, og det gjenspeiles i godtgjørelsen.
Alle selskaper med statlig eierskap følger statens retningslinjer, men det er først og fremst ulikheten i markedssituasjon og konkurranse om kompetanse som forklarer forskjellene, poengterer samfunnsøkonomen.
Les også: Ikke glem dette før nyttår – kan gå glipp av tusenlapper
Så mye tjente toppsjefene i Norges ti største statlige selskaper Equinor: Anders Opedal
Equinor er et stort norsk energiselskap, tidligere kjent som Statoil. Deres virksomhet omfatter produksjon av olje og gass, men også økende investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Selskapet er Norges suverent største bedrift.
Selskapets konsernsjef har siden november 2020 vært Anders Opedal.
Lønn i 2024: 23.423.979 kroner.
Andel staten eier: 67 prosent, 70,5 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

Konsernsjef i Equinor Anders Opedal.
Stian Lysberg Solum / NTB
DNB: Kjerstin Braathen
DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr bank-, låne-, spare- og forsikringstjenester til både privat- og bedriftskunder.
Selskapets øverste leder er Kjerstin Braathen, som har vært konsernsjef siden 2019.
Lønn i 2024: 17.200.282 kroner.
Andel staten eier: 34 prosent, 42,2 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen.
Ole Berg-Rusten / NTB
Norsk Hydro: Eivind Kallevik
Norsk Hydro er et norsk industrikonsern grunnlagt i 1905 med virksomhet innen energi og aluminium. Staten er den største enkeltaksjonæren i selskapet.
Siden mai 2024 har Eivind Kallevik vært konsernsjef (CEO) i selskapet. Han var altså bare ansatt gjennom deler av 2024.
Lønn i 2024: 9.239.472 kroner.
Andel staten eier: 34,26 prosent, 39,52 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

CEO i Norsk Hydro Eivind Kallevik.
Terje Pedersen / NTB
Yara International: Svein Tore Holsether
Yara International er et norsk gjødsels- og kjemikonsern som produserer og selger mineralgjødsel, ammoniakk og andre industrielle kjemikalier.
Konsernsjef i selskapet er Svein Tore Holsether. Han har vært i denne rollen siden 2015.
Lønn i 2024: 17.421.961 kroner.
Andel staten eier: 36,21 prosent, 43,75 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

Konsernsjef i Yara Svein Tore Holsether.
Lise Åserud / NTB
Statkraft: Birgitte Ringstad Vartdal
Statkraft er Norges statseide kraftselskap og Europas største produsent av fornybar energi.
Selskapets øverste leder er Birgitte Ringstad Vartdal, som tiltrådte som konsernsjef i april 2024.
Lønn i 2024: 8.568.133 kroner.
Andel staten eier: 100 prosent.

Konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal.
Stian Lysberg Solum / NTB
Telenor: Sigve Brekke
Telenor er et stort norsk teleselskap med virksomhet i både Norden og Asia. De tilbyr mobilteknologi, bredbånd, TV, internett og andre digitale tjenester.
Konsernsjef i selskapet frem til 30. november 2024 var Sigve Brekke. Siden desember 2024 har Benedicte Schilbred Fasmer vært øverste leder i selskapet.
Lønn i 2024: 13.064.074 kroner.
Andel staten eier: 53.97 prosent, 58,96 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

Tidligere konsernsjef i Telenor Sigve Brekke.
Beate Oma Dahle
Mowi: Ivan Vindheim
Mowi er et av verdens største sjømat- og oppdrettsselskaper, med hovedfokus på produksjon og salg av atlantisk laks.
Staten har ikke en direkte eierandel i selskapet, men er indirekte eier via Folketrygdfondet, som den nest største eieren.
Selskapet ledes av konsernsjef Ivan Vindheim, som tiltrådte i november 2019.
Lønn i 2024: 12.500.660 kroner.
Andel staten eier: 9,87 prosent gjennom Folketrygdfondet.

CEO i Mowi, Ivan Vindheim.
Cornelius Poppe / NTB
Norsk Tipping: Tonje Sagstuen (2024)
Norsk Tipping er Norges statlige spillselskap med enerett på en rekke pengespill, lotterier og sportsspill.
Sjef for Norsk Tipping i 2024 var Tonje Sagstuen. Hun gikk av i juni 2025 etter skandalen i sommer der tusenvis av nordmenn fikk melding om feil gevinst. Direktøren fikk da seks måneders etterlønn i tillegg til full lønn i oppsigelsestiden, som også er seks måneder.
Lønn i 2024: 2.750.080 kroner.
Andel staten eier: 100 prosent.

Tidligere håndballspiller og administrerende direktør i Norsk Tipping, Tonje Sagstuen, før hun gikk av.
Erik Johansen / NTB
Aker Solutions: Kjetel Digre
Aker Solutions er et av Norges største ingeniør- og teknologiselskaper innen energiindustrien, med virksomhet innen olje, gass, havvind og karbonfangst. Selskapet leverer prosjekter, teknologi og tjenester til både norske og internasjonale energiprosjekter.
Staten solgte alle aksjene sine i januar 2025 for 963 millioner kroner, og er ikke lenger medeier i selskapet.
Selskapets øverste leder var i 2024 Kjetel Digre, som tiltrådte som konsernsjef i august 2020. Han er fremdeles leder.
Lønn i 2024: 12.704.583 kroner.
Andel staten eier: 6,11 prosent i 2024. Eier ikke lenger aksjer i selskapet.

Konsernsjef Kjetel Digre i Aker Solutions.
Stian Lysberg Solum / NTB
Kongsberg Gruppen: Geir Håøy
Kongsberg Gruppen er et teknologiselskap som leverer avanserte systemer og løsninger til maritim industri, forsvar, offshore, romfart og fornybar energi.
Selskapets daglig leder er Geir Håøy. Han har hatt jobben siden 2020.
Lønn i 2024: 12.247.112 kroner.
Andel staten eier: 50,004 prosent, 57,394 prosent inkludert Folketrygdfondets andel.

Daglig leder i Kongsberg Gruppen Geir Håøy.
Terje Bendiksby / NTB
– Vekker alltid debatt
Lederlønn vekker alltid debatt, særlig når selskapene er knyttet til fellesskapets verdier, mener Kvaløy.
– Legitimiteten avhenger av at nivået står i forhold til ansvar og resultater, at retningslinjene faktisk følges, og at det er full åpenhet om hvordan godtgjørelsen fastsettes. Når disse kravene er oppfylt, tror jeg mange skjønner at konkurranseutsatte selskaper må ha konkurransedyktige vilkår, sier han.
Store statlige selskaper er avhengig av gode ledere siden forvaltning av velferdsstatens midler er en essensiell oppgave for alle, mener Salvanes.
Han tror i hovedsak at lederlønnene slik de er i dag, har legitimitet med ett forbehold:
– Retningslinjene fra regjeringen er at lederlønnene ikke skal være lønnsledende, og i noen tilfeller er det ganske klart at det har skjedd. Fra reaksjonene å dømme kan en da lett miste legitimiteten.
Les også: Skattelistene: Kan du søke anonymt – eller blir du avslørt?
Lavere lønninger i Norge enn utenlands
Lønnsnivået i de største statseide og deleide selskapene selskapene ligger generelt i det øvre sjiktet blant norske lederlønninger, forklarer Kvaløy.
– Det reflekterer at dette er store og komplekse konsern i internasjonal konkurranse.
Samtidig ligger flere av disse selskapene lavere enn sammenlignbare selskaper i utlandet når man ser på total kompensasjon, poengterer samfunnsøkonomen.
– I store europeiske og amerikanske selskaper er total godtgjørelse for toppledere ofte betydelig høyere. Flere norske selskaper med statlig eierskap viser selv til at de ligger under medianen i sine internasjonale sammenligningsgrupper. Norge er med andre ord et moderasjonsland i internasjonal målestokk, sier han.
Les også: Skattelistene 2024: Marius Borg Høibys inntekt fortsetter å falle
I hvilken grad bør staten styre lønningene?
Staten bør utøve sin påvirkning gjennom rollen som eier, ikke som regulator, mener Kvaløy.
– Det innebærer å sette tydelige forventninger, stemme over lederlønnspolitikken og påvirke styresammensetningen gjennom generalforsamlingen – i tråd med den eierandelen staten faktisk har. Styret fastsetter deretter lederlønnen, slik god selskapsstyring forutsetter, sier han.
Salvanes mener at staten til en viss grad bør gi retningslinjer. Han synes at regelen om ikke å være lønnsledende er god.