Man behøver ikke å være dommedagsprofet eller spåmann for å se at EU vil sprekke. Dette er nå så opplagt at det nesten er mainstream å hevde det. Mainstream-medier som The Economist, Bloomberg, Euronews, RTE (irsk public service), POLITICO og Eurasia Group (en tenketank som ofte siteres i medier som Financial Times og CNN) har omtalt dette med varierende grad av dramatikk.
EU sjøl gjør i dag sitt ytterste for å realisere spådommen så vi nøyer oss med å se på hva som vil skje etterpå.
Turen er kommet til Storbritannia
Storbritannia meldte seg ut etter Brexit, men eliten i London har gjort sitt ytterste for å opprettholde forholdet, ikke minst gjennom «koalisjonen av de villige» der Starmer har stått sammen med Macron og Merz for å gi verden et inntrykk av at de fortsatt er stormakter.
Den tapte krigen i Ukraina vil sende seismiske jordskjelvbølger gjennom hele EU-byggverket. De vil sitte igjen med en tapt krig i fanget, en tapt krig som har kostet hundrevis av milliarder euro og et ødelagt Ukraina som vil fortsette å være et bunnløst sluk.
Ingen vil ønske å sitte igjen med svarteper i dette spillet. Alle vil løpe fra ansvaret – og fra regninga, hvis de klarer.
EU har pumpet inn over €177 milliarder siden 2022 i støtte til Ukraina – inkludert €30,6 milliarder i 2025 alene. Når krigen ender med russisk seier vil dette være «tapte investeringer». Rekonstruksjon alene krever €230 milliarder, mens EU bare har forpliktet €100 milliarder – resten må komme fra medlemsland som allerede sliter med energikriser og resesjon. Tyskland, som krympet 0,2% i 2024 og knapt vokser i 2025, og Frankrike som knapt klarer å få vedtatt et statsbudsjett, vil se dette som en unødvendig byrde som forverrer ulikheter mellom nord og sør, øst og vest.
London er ikke noe unntak
London har spilt en helt sentral rolle i hele Ukrainakrigen. Britene har vært med fra start og har bidratt mye for å piske opp til krig. Det er tydelig at gammel strategi fra Det britiske imperiet fortsatt lever i The City of London og i tenketanker som Chatham House.
Tidligere kunne man lese ganske skarpe og gode analyser i Financial Times og The Economist, for sjøl om de representerer finanskapitalens interessser, så gjorde de det med innsikt og innimellom med interessante analyser. Nå er de blitt så mainstream og woke at de knapt er til å holde ut.
Det betyr at det knapt er noen reflektert debatt i den britiske overklassen om et så opplagt tema som dette. Den britiske eliten (som sine stammefrender på kontinentet) lever i en boble der nederlaget i Ukraina bare er en fotnote, ikke det jordskjelvet det faktisk vil bli. Selv i desember 2025 der konturene av nederlaget er tydeligere enn noen gang er det nesten komisk hvordan ledere som Starmer, von der Leyen og Macron fortsetter med «uavbrutt støtte»-retorikken.
USAs finansminister: America Just Quietly Admitted It Can’t Crush Russia’s Economy.
Dette sitatet fra The National Interest (publisert 1. desember 2025) treffer rett i hjertet av det vi har snakket om. Den europeiske eliten – inkludert i London, Brussel og Berlin – har ikke tatt inn over seg rekkevidden av en «tapt krig» i Ukraina. Scott Bessent, USAs finansminister under Trump 2.0, er nådeløs i sin kritikk, og det er ikke bare retorikk. Han peker på de 19 rundene med EU-sanksjoner siden invasjonen i 2022 som et symbol på ineffektivitet: «Hvis du må gjenta det samme 19 ganger, har du mislykkes».
Dette er ikke en tilfeldig kommentar, det er en offisiell amerikansk erkjennelse av at Russlands krigsøkonomi ikke bare overlever, men trives – med en vekst på rundt 3–4% i 2025 til tross for vestlige tiltak, drevet av militærproduksjon, parallellimport via Kina/India og fortsatt europeisk etterspørsel etter russisk energi.
Og amerikanerne har ikke tenkt å betale regninga. Den overlater de til Europa, inkludert Storbritannia.
Gamle rivaler blir som nye
Når overklassen i Storbritannia en dag tar virkeligheten inn over seg blir de nødt til å gjøre dramatiske endringer. Ikke minst må de innse at de ikke kan regne med «fetterne» over Dammen.
Og da havner dessverre Norge i trådkorset.
Norge har massevis av ressurser som et nesten-konkurs Stornritannia vil slå kloa i og helst i større grad enn tyskerne. Vi har olje, gass, vannkraft og mineraler. Og vi har en «elite», hvis man kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen, som mer enn gjerne selger ut landet sitt for et kvarter på utenlandsk TV.
Norge og Norskehavet er blitt enda viktigere gjennom det som blir Den arktiske silkeveien og kampen om ressursene i Arktis. Om London har tapt i Ukraina kan de vinne på walkover i Oslo, ikke minst når Brussel synker i havet.
Deres viktigste motstander i kampen om våre ressurser er ikke Russland, men som alltid: Tyskland.
Apropos:
Artikkel i NRK I NATT. AV Gry Blekastad Almås Storbritanniakorrespondent: Historisk ny norsk-britisk forsvarsavtale Norge og Storbritannia inngår i dag sin mest omfattende forsvarsavtale i nyere tid. Britiske styrker skal være mer til stede og få en større rolle i forsvaret av Norge. 01:03 DET NORSKE FORSVARET Historisk ny norsk-britisk forsvarsavtale Norge og Storbritannia inngår torsdag sin mest omfattende forsvarsavtale i nyere tid. Britiske styrker skal være mer til stede og få en større rolle i forsvaret av Norge. De to landenes forsvar skal integreres i hverandre enda tettere enn før. – Dette gjelder i maritimt samarbeid med nye fregatter, hurtig forsterkning av Norge i krise og krig og felles droneprosjekter i nordområdene, opplyser Forsvarsdepartementet.
Irrelevant og forbikjørt
Som sine kolleger på kontinentet er britene totalt analfabeter når det gjelder å forstå den nye multipolare verden, BRICS, Eurasia og Kina. De lever i fortida og innbiller seg at de fortsatt er The Empire.
Virkeligheten vil innhente dem.
Andre enn oss har sett at det går den veien:
Se også:
EU revner – hva kommer etterpå?
Polen og Tyrkia støtter Ukraina som repet støtter den hengte
EU er det 12. forsøket på å gjenskape det romerske riket
Hva med Norden når EU sprekker?
Hva gjør Tyskland når EU kollapser?