De små guttene står klare i hvert sitt
hjørne under det hvite lyset fra lysstoffrørene over bokseringen. Hodene deres
rekker så vidt opp til kanten av ringen, og musklene deres er tydelig markerte.

På tribunen sitter solbrune turister med
øl i hånda. De har betalt dyre billetter for å oppleve «ekte thaiboksing», før
de i morgen skal sole seg på Krabis hvite strender igjen.

Barna skal slåss for penger – penger de
voksne rundt dem håper å tjene enda mer av.

Plutselig smeller en albue i panna på
11-åringen i rød shorts. Han går i bakken. Gutten blir stående på alle fire og
forsøker å reise seg, mens dommeren teller.

– En, to….

På det tredje sekundet besvimer gutten. 

Kampen er avgjort.

Treneren smører den unge gutten inn med en sviende olje som skal forberede musklene hans.

Oljen gjør at lukten av tigerbalsam fyller stadion når gutten er klar til kamp.

Den unge bokseren utfører den tardisjonalle Wai Kru-seremonien mens dommeren ser på.

For de fleste nordmenn på ferie er
barneboksing noe man snubler over ved et uhell – et ubehagelig syn som like
raskt blir et tilfeldig ferieminne.

For barna står nødvendig inntekt på spill
– ofte for hele familien.

For Thailand er det big business.

Muay thai-turisme

Hvert år drar flere tusen
sportsentusiaster fra hele verden til Thailand for å trene og konkurrere i
thaiboksing.

Alf Husem fra Lillestrøm har nettopp
ankommet thaiboksing- gymmen i Krabi, sør i Thailand. 26-åringen har aldri
prøvd sporten før, men skal både trene, spise og sove i feriebyen de neste ukene.

– Jeg så en reklame på Instagram og
tenkte at det virka gøy, sier Husem.

Alf Husems slag overvåkes nøye av den thailandske treneren.

I fjor lanserte Thailands turistdepartement en
plan  som bruker thaiboksing for å trekke turister til landet. 

Samtidig lukker
myndighetene øynene for barnebokseindustrien, som ifølge kritikerne er
«barnearbeid satt i system».

Barndom i bokseringen

I en gym midt i Bangkok hopper Tawan (12)
opp og ned på et traktordekk. Om tre uker skal han slåss i bokseringen for
sjuende gang i sitt liv.

– Muay thai har lært meg å ikke være redd
for noen og at man må kjempe. Men noen ganger blir jeg redd, sier Tawan.

Og det er ikke uten grunn at 12-åringen
blir redd av og til.

I 2018 døde en 13 år gammel thaibokser av hjerneblødning etter fem harde slag mot hodet.

Muay thai – thaiboksing – regnes som en av de
mest «effektive» kampsportene i verden, men er også en av de aller mest
brutale.

Bildekket er gammelt og hardt, men Tawan er vant til å hoppe på det for å bygge sterke leggmuskler, selve grunnlaget for kraftige spark i thaiboksing.

Thailands nasjonalsport kalles ofte The
art of Eight limbs.

Tawan og andre fightere kan bokse med
begge hender, og de kan sparke enormt hardt med begge bein. I tillegg bruker de
begge albuene, noe som ofte gir dype kutt og brutale nedslagninger. Og de
bruker begge knærne mot kroppen, lår og hode.

Treningen thaiboksere går gjennom hver eneste
dag er beinhard – både fysisk og psykisk.

Du
kan selv prøve å forestille deg følelsen av et kne i magen – utført av en eksplosiv og sterk utøver som har
trent tusenvis av ganger på akkurat den teknikken.

Eller et spark, hvor den kraftigste delen
av skinnleggen treffer hodet, låret eller ribbeina.

Beskyttelsen under kampene er enkel: hansker, susp og
tannbeskytter. 

300 000 barn slåss

En guttepjokk som rekker Tawan til midjen og med boksehansker
større enn sitt eget hode kommer bort. Han heter Perty og er sju år gammel.

Med sin lyse, tynne stemme forsøker Perty
å si noe til den fem år eldre kompisen, men øynene til Tawan er som låst på et
usynlig punkt langt fremme, og armene hans er limt til brystet.

Perty vet godt hvordan en boksekamp foregår. Han har tross alt konkurrert i fem kamper allerede.

Suksessfulle
thaiboksere er superkjendiser i Thailand. De begynner å trene som barn, og de
fleste kommer fra Isaan, en av de fattigste provinsene i landet. Tawan kommer
også derfra. 

Drømmen hans er å konkurrere i One Championship – Asias største
arrangør av kampsportstevner. Klarer han dét, kan han tjene store penger
og forandre familiens liv.

Tawan hviler på en betongbenk bak gymmen.

Det er anslått
at 300 000
barn under 15 år driver med boksing i Thailand. De fleste kommer fra lavinntektsfamilier.

Da Tawan var elleve år, flyttet han fra
foreldrene sine på landsbygda til onkelen i Bangkok for å trene muay thai.
Onkelen er også treneren hans, og Tawan kaller han Kru Sem, eller trener
Sem.

Nå tar han av seg joggeskoene, sokkene og
den grønne, syntetiske t-skjorten. T-skjorten har han fått av moren sin, som
jobber på fabrikken der de lages.

Tawan kommer til å tjene 1000 bath,
omtrent 300 kr, for å slåss i sin sjuende kamp. Hvis han vinner, tjener han
enda mer.

Pengene gir han til foreldrene sine.

– De blir glade, og jeg føler meg stolt
av meg selv, sier han.

På én kveld kan et barn tjene nesten like
mye penger som faren eller moren tjener på å dyrke ris en måned.

– Risikerer hjerneskader

– Jeg blir så trist av å se barn som
bokser. De er gode barn som vil hjelpe familiene sine, sier Dr. Virawudh
Soontornniyomkij, nevropatolog ved Ramathibodi Universitetssykehus i Bangkok.

Dr. Virawudh Soontornniyomkij, nevropatolog ved Ramathibodi Universitetssykehus i Bangkok.

Nevropatologen publiserte nylig en artikkel som
undersøker statusen for barneboksere i Thailand i dag .
Han anslår at tusenvis av barn fra lavinntektsfamilier i Thailand begynner å
bokse i betalte konkurranser så tidlig som ved fireårsalderen, med lite
beskyttelsesutstyr.

Doktoren forklarer at hvis et barn ofte
får slag mot hodet, vil det være særlig utsatt for å få kroniske hjerneskader
senere i livet. Og kunnskapen om hjerneskader i muay thai-miljøet er dårlig.

– De gjentagende hodeskadene lager ingen
synlige sår, og dermed bekymrer ikke foreldrene seg, sier han.

Også barnas manglende dømmekraft gjør
det farligere for dem i ringen, ifølge doktoren.

– Små barn er ikke i stand til å skjønne
når de bør forsvare seg selv, sier han.

Mye gambling

I en fullsatt boksestadion tilbake i
Krabi står en mann helt foran, litt framoverlent på en liten tribune full av
menn som alle ser ut som taxisjåfører. Mellom bena har han en vannflaske som
beveger seg når han engasjert hever hælene for å få enda bedre oversikt over
bokseringen.

Noen vil si at gambling er selve kjernen
av muay thai. Mennene som vedder er eksperter på sporten, og noen lever av å
gamble på kamper. De plasserer beløpene sine med fingertegn, og veddingen foregår mens kampen pågår.

Gamblernes egne tribune på Thailands eldste og mest tradisjonelle stadion i Krabi.

To fingre slenges opp i været som i et
peacetegn. En annen hever begge armene i været, med sprikede fingre. Noen
veksler penger seg imellom, mens andre står med hendene i kors.

Barneboksere blir sett på som fryktløse
og ubestikkelige med liten sjanse for kampfiksing, og dermed mer spennende å
vedde på.

Gambleren kan tilby penger til utøvere
som ekstra motivasjon for å vinne. For utøverne er det en mulighet til å tjene
mer enn bare kampinntekten.

Gambling er ulovlig i Thailand.

– Forskjell på ski og boksing

På samme stadion i Karbi, sitter Husem på en annen tribune
sammen med de nye vennene sine fra bootcampen. Lillestrømlingen er på kampen
for å støtte kompisen som skal konkurrere for første gang, men først ut er den
letteste vektklassen.

– Jeg så et barn bli båret bevisstløs ut
av ringen etter knockout mens den andre gutten, vinneren, feiret, forteller
Husem i etterkant av kampen.

Han anslår at barna kan ha vært mellom åtte og 12 år gamle.

– Barna blir jo slått ut. Det gir en
uggen følelse, sier Husem.

Han tror de fleste turistene er uvitende
om at det, i tillegg til voksne, er barn som skal bokse når de betaler for
kampbillettene. Selv kjøpte han billetten uten å vite at barn skulle bokse.

På flere steder har muay thais økende internasjonale popularitet endret markedsføringen – fra å henvende seg til gamblere til å rette seg mot turister.

Trenerne skriker råd til utøveren under kampen. Utøverne til trenerne på bildet er ikke barn.

– Vi betalte jo for å se vennene
våre konkurrere, så jeg tenkte ikke så mye over det. Mange vet nok ikke at de
skal se barn bokse, men jeg husker at jeg så på plakaten at noen av dem så litt
unge ut, sier Husem.

Han mener det er konsekvenser ved all
profesjonell barneidrett.

– Det er jo litt brutalt. I barneidrett, i hvert
fall på proffnivå, så er det jo alltid noen som opplever press fra foreldre.
Men det er jo litt forskjell på barneskirenn og proff thaiboksing, sier Husem.

Foreslo lovendring

Dr. Virawudh mener at gambling- og
konkurransedrevet barneboksing bør klassifiseres som barnearbeid.

– Slik det er nå, og har vært lenge, trumfer bokseloven den loven som skal beskytte barn mot barnearbeid, sier han.

Det er fordi boksing ansees som en sport,
og ikke et yrke.

– Gamblingrelatert muay thai er ikke en
sport, mener nevropatologen.

Adisak Plitponkarnpim er direktør for det
Nasjonale Instituttet for barne- og familieutvikling ved Mahidol Universitet.
For å få igjennom en lovendring som beskytter barna, satte han i gang forskning der
det ble gjort MR-scan av hjernen til 200 barneboksere og 200 ikke-barneboksere. 

Adisak Plitponkarnpim, direktør for det Nasjonale Instituttet for barne- og familieutvikling ved Mahidol Universitet kjemper for barnas rettigheter.

Barnebokserne viste tegn på gamle
hjerneblødninger og unormal tilstand i den hvite substansen i hjernen. Også
IQ-en til barnebokserne dalte med antall års bokseerfaring.

Utallige ganger har han forsøkt å foreslå
en lovendring for myndighetene. Hver gang har forslaget blitt avvist.

Nå mener Adisak at det er viktigere å
gjøre tiltak innad i bokseindustrien enn å forsøke å endre loven.

– Nøkkelen til suksess er kanskje ikke å
forby eller å samarbeide med politikerne for å endre lovene om barneboksing,
men å stoppe forretningsmenn fra å tjene penger på å organisere
barneboksekamper. Men dette er utfordrende så lenge fansen fortsetter å heie
entusiastisk på barn som ikke vet hvordan de skal forsvare seg, sier han.

– Takket være muay thai

Tilbake under blikktaket på gymmen i
Bangkok, skriker treneren til Tawan, Kru Sem, utover gymmen.

– Jeg må være høylytt. Hvis jeg ikke er
det så vil ikke barna ta muay thai seriøst, sier Kru Sem.

Han begynte å bokse som seksåring, fordi
han så hvor mye hans eldre bror tjente på å konkurrere.

– Jeg kommer fra en fattig familie. Jeg
har fått meg en jobb, forsørget meg selv og har oppsparte midler, alt takket
være muay thai, sier han.

Tawan tar situps mens onkelen og treneren Kru Sem står på tærne hans.

Drømmen hans er at nevøen, Tawan skal bli
en berømt muay thai-mester som tjener nok penger til å kunne ta høyere
utdanning.

Og ifølge Kru Sem, skulle Tawan helst
startet med muay thai da han var på Pertys alder. Han er syv år.

– Å starte ung gir deg bedre muskelminne,
men utlendinger som starter sent og er veldig hardtarbeidende og trener mye,
kan også bli gode. Thaier har ikke den samme disiplinen, så jeg anbefaler å
starte yngre, som Perty, den lille gutten, sier han og peker.

Tawans familien har fire medlemmer: Moren Anne, Tawan, lillebror Tonnao og faren Tad.

Sender barna vekk

Tawan løper rundt og rundt på en stor
løpebane.

Moren hans Anne og faren hans Tad
sitter og ser på. De har nettopp ankommet Bangkok og skal dra igjen om to
netter.

Han passerer foreldrene, men holder
blikket festet i horisonten. Lillebroren hans, Tonnao på fem år løper etter, men snur
fort og løper tilbake til moren.

Om
noen år vil også Tonnao flytte fra hjemstedet Buri Ram, som ligger i en av
Thailands fattigste provinser, til storbyen for å trene muay thai. 

– Å lære muay thai her vil holde dem
borte fra narkotika på landet, sier moren.