Norge har det tynneste, tregeste og mest ensporede jernbanenettet i Europa. Mens EU vil akselerere sammenkoblingen av jernbanen, skal Norge tenke seg godt om.

I fjor ble det mulig å ta toget fra Berlin til Paris på 8 timer.
Hannes P Albert/AP/NTB

Verden

Jernbane i Norge sammenliknet med Europa

  • Tynneste jernbanenett i Europa: Norge har 10,7 meter jernbane per km², lavest blant alle EU- og EFTA-land. Til sammenligning har Belgia 119 m/km², Tyskland 109 m/km², Sverige 26,8 m/km², Finland 19,4 m/km². 
  • Mest ensporet av alle: Bare 8 % av norske jernbanestrekninger har to eller flere spor – lavere enn i noe EU-land. Sverige: 19 %, Finland: 12 %, Nederland: 70 %, Belgia: 81 %. 
  • Få kilometer med høyhastighet: Norge har ingen dedikerte høyhastighetslinjer (≥ 250 km/t), i motsetning til Spania (3 190 km), Frankrike (2 748 km), Tyskland (1 163 km). 

Under EØS-komitémøtet i oktober innlemmet Norge EUs nyeste regelverk for transport, TEN-T-planen, inn i EØS-avtalen.

Planen innebærer en rekke krav til jernbanelinjer klassifisert som strategiske. I Norge er det hovedsakelig snakk om linjen fra Oslo til svenskegrensen mot Gøteborg, og fra Narvik til svenskegrensen mot Kiruna. 

Linjene må helst ha dobbeltspor, og tillate trafikk i over 160 kilometer i timen. I tillegg må toglinjer elektrifiseres.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Jan Langhaug/NTB

– De fleste kravene vurderer vi som oppnåelige og i tråd med nasjonal transportplan, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård til Energi og Klima om planen.

Han viser til at flere prosjekter er i gang: Det bygges dobbeltspor mellom Råde og Fredrikstad, og det er gjort en mulighetsstudie for høyere hastigheter både mot Gøteborg og Stockholm. Det er også bygget nye krysningsspor på Ofotbanen.

Ny EU-plan for hurtigtog 

EU-kommisjonen ønsker nå å bringe TEN-T-planen videre. Samferdselskommissær Apostolos Tzitzikostas kunngjorde i november en ny plan for akselerere utbyggingen av hurtigtog i Europa. Den innebærer at det skal skapes en ny, europeisk finansieringsordning, og jernbanebygging i Europa skal koordineres bedre.

Slik ønsker EU-kommisjonen å forvandle jernbanenettverket i Europa frem mot 2040.
EU-kommisjonen

Målet er at man skal kunne ta toget fra København til Berlin på 4 timer i stedet for 7, allerede innen 2030, mens Sofia og Athen vil knyttes sammen på kun 6 timer innen 2035.

– Vi må nå sette oss inn i EUs nye høyhastighetsplan, som er veldig fersk. Kunnskapen skal bidra inn i arbeidet med ny transportplan, og kan påvirke prioriteringene vi gjør der, kommenterer den tidligere ordføreren i Fredrikstad.

Har ikke troen på Oslo-København i nær fremtid 

Men det er nok lenge til man kan sette seg på et direktetog fra Oslo til København, erkjenner Nygård.

Oslo–Göteborg tar i dag 3 timer og 45 minutter, over dobbelt så lang tid som en tilsvarende distanse på moderne EU-linjer. 

– Det tar tid å bygge jernbane i Norge. Det er det to grunner til: geografi og befolkningstetthet, sier ministeren. 

I budsjettforhandlingene i 2024 ble SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet til slutt enige om at det skulle hasteutredes hvor vidt det kunne bli direkte dagtog mellom Oslo og kontinentet, allerede innen 2026. I forliket ligger også et krav om direkte nattog til København innen 2030.

Nygård avviser at dette formelt er noe regjeringen kan gjøre noe med. Kapasiteten på linjen i Østfold jobbes med, men det krever tid og penger.

– Regjeringens rolle begrenser seg til ruteplanlegging og regulering, ikke drift. Kapasiteten i Østfold er den største barrieren, spesielt frem til dobbeltsporet er bygd ut videre etter Råde–Fredrikstad. Uten ny infrastruktur blir det veldig krevende å få plass til en ny rute, sier østfoldingen.

Vurderer deltakelse i EUs transportfond 

Nygård er i Brussel for å diskutere støtte til jernbane i Ukraina, og militær mobilitet i Norden. 

Men han følger også nøye med på endringene i finansieringsordningene for transport som nå pågår. I forhandlingene om EUs langtidsbudsjett for 2028 til 2034, legges det opp til en styrking av Connecting Europe Facility-fondet for transport.

Våre naboland Sverige, Finland og Danmark, som deltar i fondet, har mottatt titalls milliarder kroner i støtte for å bygge ut jernbane.

Norge deltar ikke i denne finansieringsordningen, men Nygård sier at regjeringen nå skal vurdere om deltakelse blir mer relevant i neste runde.

– Nå vurderer vi om vi skal søke deltakelse, særlig innen militær mobilitet. Vi har fått henvendelser om det, både fra EU og nabolandene. Vi har ikke landet spørsmålet, men vi skal vurdere det. Målet er å få en avklaring før sommeren, men formelle beslutninger kan først tas når EU har vedtatt sine nye programmer for 2028–2034, sier samferdselsministeren.

Philippe Bédos Ulvin i Brussel er korrespondent for Energi og Klima, Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!